Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Siste skanse for jungelens konge

De få skogfolkene som er igjen kjemper alle for retten til å leve i balanse med naturen. For Raute-folket er kampen nesten tapt. Men den siste nomadiske stammen i Nepal vil heller dø enn å bli bofast.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

De få skogfolkene som er igjen kjemper alle for retten til å leve i balanse med naturen. For Raute-folket er kampen nesten tapt. Men den siste nomadiske stammen i Nepal vil heller dø enn å bli bofast.

Lyden av trommer leder vei til raute-folkets provisoriske leir i den tette halv-tropiske jungelen. Det gjør også den stramme eimen av svidd apekatt, som er skognomadenes festmat. De små hyttene laget av greiner, løv og fillete stoffbiter, går i ett med skogen. Langs bredden av Bheri-elva leker nakne barn. De forsvinner i løpet av et øyeblikk. Rautefolket stoler ikke på noen, og barna har fått streng beskjed om å unngå kontakt med fremmede. Det samme gjelder for kvinnene i den siste nomade-stammen i Nepal som fremdeles lever av jakt og sanking - et liv de har holdt i hevd i mer enn 900 år. På randen av utslettelse har de tatt stilling mot resten av verden i de skogkledde åsene midt i det vestlige Nepal. En siste skanse mot tap av skogområder, mot utarming av naturressursene de avhenger av og påvirkning fra det moderne samfunnet. De forsvarer innbitt sin urgamle livsstil. Taper de, vil den moderne verden ha mistet enda en kunnskapskilde som kunne ha hjulpet oss med å gjenoppdage våre naturlige røtter og et liv i økologisk balanse med de siste truede skogene på planeten.

Skogens konge

- Hvem tror han at han er, som kommerher for å besøke kongen? Vet han hva jeg heter? Med sitt heller frynsete utseende ser ikke Man Bahadur Shahi ut som noen konge, men han oppfører seg i hvert fall som en. Han har dedisert livet sitt til å forsvare de nomadiske tradisjonene til stammen. Shahi har uforbeholden kontroll over nomadene og tar seg av fremmede for å ivareta interessene til folket sitt. Han er vokteren av skogen og konge av trærne. Myndighetene har ingen rettigheter over skogen til raute-folket, ifølge Shahi. Livet til skogsnomadene styres av strenge tabuer. Å tellenomadene i stammen er strengt forbudt, og vil påkalle skoggudenes vrede. Fremmede slippes ikke inn i leirområdet, og å ta fremmede med på jakten etter apekattene er tabu. Fotografering er også problematisk, og å stille spørsmål om religionen deres er ingen god idé. Å prate for mye er heller ikke bra, ifølge nomadene - det er det samme som å «tygge risen for mye». Men Man Bahadur Shahi forsikrer at en kan stole på det de sier, selv om det ikke er så mye.
- Vi sier alltid sannheten, men føttene våre kan ingen stole på, sier kongen med et smil. Ingen vet hvor stammen hans vil befinne seg om en uke eller to. Et løfte som under ingen omstendighet kan brytes kaller landsbyfolket i området for «raute-prat».

Tilbake til fortiden

- Vi har mange problemer. Skogene forsvinner og det begynner å bli vanskelig å finne apekatter. Livet blir bare tøffere og tøffere, forteller trærnes konge. Et steinkast unna leiren hogger lokale folk tømmer, og frakter trærne ned elva. Se på dem! De tar fra oss livsgrunnlaget vårt. Vi ønsker ikke å ødelegge skogen. Den er vårt hjem og vi kan ikke overleve uten. Skogen er vår gud. Hver dag ber vi til henne, sier Man Bahadur Shahi. I løpet avsine sytti år har kongen vært vitne til mange forandringer av leveområdene til stammen, og de fleste av dem har gjort det tradisjonsrike livet til nomadene vanskeligere. Nylig ble Shahi invitert til Kathmandu for å møte Nepals nasjonale konge, Gyanendra Bir Bikram Shah Dev. Skogkongen satte pris på sitt livs første flytur, men Kathmandu var et for travelt sted.

- Det er så mange folk der og ingen plass for dem å gå. Overalt er det hus, forteller Shahi. Skognomaden forlot hovedstaden med en  pengegave og et tilbud fra bykongen om landområder slik at de kan bosette seg permanent.
- Vi ønsker ikke å forandre vår levemåte, og avslo tilbudet om å bli bofaste, sier Shahi. Den siste nomadiske raute-stammen i Nepal vil heller dø enn å bli bofast. Å sende barna på skole er også uaktuelt. Det de trenger å vite lærer de i stammesamfunnet og i naturen. Bondelivet frister mildt sagt ikke skognomadene,og de har sterke meninger om jordbrukskulturen som gjorde alle store sivilisasjoner mulig for mange tusen år siden.

- Vi vil ikke dyrke jorda. Vi liker det ikke og ønsker ikke å vente lenge for bare enkel mat. Først så, og deretter vente og vente. Det er idiotisk, forklarer Bir Bahadur, en av klanlederne. Ingen vet hva som vil skje neste dag. Vi vil heller arbeide i dag – jakte og samle mat, lage håndverkstingene våre og selge dem, utdyper han.

Et truet folk

Økologen Nanda Bahadur Singh har studert raute-folket, og skrevet boken «Den truede Raute stammen: Etnobiologi og biodiversitet», en av få bøker om nomadene.
- Raute-folket er truet. Skogene deres er okkuperte, tradisjonene deres er under angrep og språket deres er i ferd med å bli forurenset og gå tapt. De står også i fare for å bli fjernet fra deres egne skogområder. De av raute-folket som har slått seg ned og begynt med jordbruk har ikke fått nok land til å klare seg på, forteller Singh. Moderniseringen av landsbygda i Nepal bidrar til et større og større press på raute-folket. Myndighetene har gjort lite for å beskytte urfolk i Nepal.

- Det er behov for en helt egen, ny politikk for å ta vare på interessene til rautefolket og de andre urfolkene i landet, mener Singh. Han synes det er  betegnende at myndighetene ikke engang vet hvor mange raute-folk det finnes i landet. Den siste folketellingen fra 1991 viste at det levde 1626 raute-folk i områder hvor de aldri har vært, sier forskeren. Skal man tro folketellingen, var det 2878 rauter i Nepal i 1991. Ifølge Singh er det bare 500 igjen av dem igjen, inkludert de rundt 130 som fremdeles praktiserer det tradisjonelle nomadiske skogslivet.

- Politisk vilje er nødvendig for å beskytte de få skognomadene som er igjen. Stammen trenger tilstrekkelig store beskyttede skogområder slik at de kan opprettholde sin egen kultur, mener Nanda Bahadur Singh. I Surkhet finnes det en organisasjon som arbeider for skognomadenes interesser, men som så ofte ellers i Nepal er de mer opptatt av egne private interesser. Raute-folket selv føler seg utnyttet av organisasjonsmenneskene som mottar støtte for å hjelpe dem. Til og med landsbyfolket mener at skognomadene blir utnyttet.

Livet i jungelen

De nomadiske rautene har holdt sitt tradisjonelle liv i hevd i flere hundre år. Jakten på rhesus- og langurapekatten er en viktig del av skoglivet, og de har sin helt spesielle teknikk for å fange dem. Når en gruppe apekatter er oppdaget i skogen, går kongen og jegerne raskt til stedet. Før jakten kan begynne, ber kong Man Bahadur Shahi til skog- og  jaktguden Bhuiyar. Jegerne legger garn på bakken under trærne hvor apekattene oppholder seg, deretter omringer de området. Jegerne lager en svært spesiell lyd for å skremme primatene, som forlater trærne og blir fanget i garnene på bakken. Jakten på primatene tar omkring en tredjedel av mennenes daglige tid og de jakter ikke på andre dyr enn apekatter. Mennene i stammen lager også kister, fat og boller av tre som de bytter i landsbyene mot ting de trenger. Kvinnene samler omkring 30 ville frukter og grønnsaker fra skogen. Avhengig av hvor egnet leirstedet deres er, tar det fra en uke til to måneder før de flytter videre til ett nytt sted. Når de forlater leiren, setter de fyr på hyttene, men de setter aldri fyr på skogen - det mener de vil skade både dyreliv og planter som de er avhengige av. Det nomadiske livet i jungelen er et hardt liv. Av kong Man Bahadur Shahis 14 barn, har bare fem overlevd. Mange av stammebarna lider av parasitt-ormer fra de forurensede elvene. Leddinfeksjoner er utbredt blant mennene på grunn av det harde arbeidet med å forme treverk til redskapene de trenger for å overleve. Overraskende flommer gjør også livet vanskelig, og flere dør av kulde om vinteren hvert år. De få eldre mennesker blant skognomadene forteller også om et hardt liv - et liv som trolig blir enda tøffere i årene som kommer.

Fakta:

Felles skjebne

Skognomader som lever av jakt og sanking blir bare færre og færre på planeten. De deler samme skjebne som de mangfoldige og urørte skogene som blir forvandlet til papir, trevirke, beitemark, olje- og gruvefelter. I Amazonas kjemper awá-indianerene mot en invasjon av tømmerhoggere og storfé-bønder som har okkupert og forvandlet de tradisjonelle skogområdene deres til livløst beiteland. Indianerne blir møtt med vold og nye sykdommer. Bare 400 Awá er igjen i regnskogen, og av dem har 150 fremdeles ingen kontakt med omverdenen. I likhet med raute-folket er Awá-indianerene de siste skognomadene i landet sitt - og myndighetene gjør lite for å beskytte skogen de er avhengige av. I Peru har skogområdene til Yora, Mashco- Piro og Amahuaca indianerne blitt invadert av oljeselskapet Shell, som skulle lete etter olje på 1980-tallet. Nye veier la forholdene til rette for en invasjon av kolonialister og okkupanter.Andre steder på planeten deler skognomadene felles skjebne: penan-nomadene i Borneos regnskog, Mbuti-folket i Ituri-området nord i Zaire, bahineimoene på Papa New Guinea og baka-folket sør i Kamerun. I generasjoner har de levd av hva skogen har å tilby, og samlet unik kunnskap om mangfoldet av liv i jordas skoger. De står overfor et folkemord – systematisk gjennomført av myndigheter som ikke beskytter rettighetene deres, av store internasjonale gruve-, olje- og tømmerselskaper, og fattige kolonialister som rydder skogområder på leting etter et bedre liv. Skognomader som har forlatt sitt tradisjonelle liv i skogene lever ofte i fattigdom i urbane områder. De mangler kunnskap som verdsettes i et moderne samfunn og har ikke formell utdannelse.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -