Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2078

Oss urfolk imellom

Avstanden er stor, men likhetene er mange mellom tamangene i Nepal og samene i Norge. Religionen, nomadelivet og historie er noe av det som binder de to urfolkene sammen. Jeg dro til Finnmark for å lære mer om samene.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Avstanden er stor, men likhetene er mange mellom tamangene i Nepal og samene i Norge. Religionen, nomadelivet og historie er noe av det som binder de to urfolkene sammen. Jeg dro til Finnmark for å lære mer om samene.

Jeg tilhører Tamang-folket som lever i skyggen av Himalaya-fjellene. De fleste tamangene er fattige bønder. Opprinnelig var tamangene nomader og fulgte den tibetanske Bon-religionen – hvor sjamanismen er sentral. Tamangene er ett av rundt hundre urfolk i Nepal. Folkegrupper med eget språk og egen kultur. Majoriteten av urfolkene bor i fattige avsidesliggende landsbyer og analfabetisme er utbredt. De er sjelden representert i parlamentet, byråkratiet, rettsvesenet eller media – eller noen andre steder der avgjørelser blir tatt. Selv hevder urfolkene at de utgjør 70 prosent av den totale befolkningen i landet. Myndighetene hevder at vi bare utgjør 37 prosent.

Da jeg leste om samene for første gang var det spennende å oppdage et urfolk som hadde holdt fast ved språket og kulturen sin i et så utviklet land som Norge. Interessen min for samene ble bare større da jeg oppdaget at de også var sjamaner og nomader i fortiden, og at noen fremdeles praktiserer de gamle tradisjonene. Tamangene og samene så ut til å ha en rekke lignende skikker og ritualer.
 
På samme måte som samene ble konvertert til kristendommen og fornorsket, har Tamang-folket og andre urfolk i Nepal blitt konvertert til buddhismen eller hinduismen. Nå for tiden forsøker misjonærer å få urfolk i Nepal over til kristendommen. Mange tamanger og andre urfolk har konvertert. Nylig har bibelen blitt oversatt til tamang og andre språk blant urbefolkningen i Nepal. Misjonærene forteller dem at å praktisere sjamanisme, buddisme og hinduisme er demonisk. Til tross for tamangfolkets tilpasning til Hindu-kulturen har de, i likhet med samefolket, nektet å gi slipp på språket og kulturen sin, til tross for at det blir ansett som primitivt og gammelmodig. Begge folk måtte lide fordi de ønsket å beholde sin identitet i stadig mer snevre og intolerante samfunn. Ofte har tilgang til naturressursene vært en viktig del av kampen til begge folkegruppene.

Min første erfaring med det samiske hverdagsliv var en bærtur i Kautokeino. Vi samlet ved til et bål, og Gunhild fant fram en gammel kjele for å koke kaffe. Hun hadde tatt med seg tørket reinsdyrkjøtt, og mens vi spiste gikk tankene mine til de gamle tibetanske og nepalske nomadene. De spiste tørket yak og sauekjøtt på samme vis i Himalaya.

Mange av de yngre samene jeg møtte var mer bevisste sin samiske kultur enn sine foreldre og besteforeldre, som var tvunget til å undertrykke sitt språk og sin kultur da de var unge. Joiking og sjamanistisk chanting, for eksempel, var tideligere forbudt, men har nå blitt gjenopplivet av unge samer.

Det er gode veiforbindelser i Finnmark. Samiske hjem er moderne og velutstyrt, med kjøleskap, vaskemaskiner, mikrobølgeovner, datamaskiner og sentraloppvarming. Samene spiser stort sett den samme maten som folk i ellers i landet, og det er heller ingen større forskjeller i prisene. Kjedebutikker som Rimi, Rema, Coop, Mega, H&M og Dressmann finnes der som alle andre steder. Kort sagt er det ingen store forskjeller mellom bylivet og livet i de samiske landsbyene. Landsbygda i Nepal, derimot, bærer preg av årevis med forfall. De fleste har verken elektrisitet eller veiforbindelse. Folk spiser annerledes, enkel mat, og går med tradisjonelle, gammeldagse klær. De har liten tilgang til utdannelse, helsevesen eller jobbmarkedet, og selv rent drikkevann er luksus. I tillegg har ekstrem fattigdom, diskriminering og statlig brutalitet drevet mange av Nepals urfolkgrupper inn i den blodige konflikten som pågår mellom regjeringen og den maoistiske opprørsbevegelsen i landet.

Samene sliter også med problemer som alkoholisme og unge som flytter vekk fra de samiske områdene. De har fortsatt et stykke å gå før de når sine mål. Allikevel er de det sterkeste urfolket jeg noen sinne har møtt, og de har en langt større frihet og selvhevdelse enn tamangene i Nepal. Samene demonstrerer at det er mulig å leve på moderne vis samtidig som man beholder sitt tradisjonelle språk og kultur og at kulturelt mangfold beriker samfunnet, mens tvangstilpasning bare svekker det og legger frø for framtidlig konflikt. Verden ville vært et kjedelig sted om alle snakket det samme språket, spiste den samme maten og levde på samme vis.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -