Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sarayaku i ecuadoriansk amazonas. (Foto: Knut-Erik Helle)

I moder jords navn

I tjue år har Kichwa-folket i Sarayaku kjempet for å holde oljeselskapene ute av territoriet sitt i Amazonas. De kjemper for moder jord og sin frihet. For oljeselskapene ENI og ConocoPhillips er det jungelens lov som gjelder.
Oljeselskapene kommer hit for å røve ressursene og ødelegge miljøet vårt, mener Kichwa-indianerne i Sarayaku. (Foto: Knut-Erik Helle) .
Oljeselskapene kommer hit for å røve ressursene og ødelegge miljøet vårt, mener Kichwa-indianerne i Sarayaku. (Foto: Knut-Erik Helle) .
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I tjue år har Kichwa-folket i Sarayaku kjempet for å holde oljeselskapene ute av territoriet sitt i Amazonas. De kjemper for moder jord og sin frihet. For oljeselskapene ENI og ConocoPhillips er det jungelens lov som gjelder.

Amazonas ligger som et grønt hav rundt oss. Vi er på vei dypt inn i den ecuadorianske jungelen i et fillete fireseters småfly med det klingende navnet «Håpets vinger». Bekymringer over manglende sikkerhetsbelte og sidedøren som måtte ha en velplassert dytt for å holdes på plass, må gi slipp for den mektige utsikten over planetens lunger. Ryktet om at det tidligere krigsglade Suharfolket igjen har begynt å jakte på menneskehoder, for så å skrumpe dem ned til størrelse med en knyttneve, er det vanskeligere å ikke tenke på. Flere turister og lokale indianere skal ha forsvunnet sporløst i jungelen den siste tiden. En oppriktig skremt indianerkvinne vi møtte mens vi forsøkte å finne piloten vår, broderte villig ut historien. Pengesterke amerikanske samlere tilbyr tusenvis av sårt trengte dollar for hvert mumifiserte minihode. Velkommen til jungelen.

Et naturelskende folk

Kichwa-stammen i Sarayaku er et langt fredeligere folk og har aldri praktisert hodejakt. Det grunnlovfestede territoriet til urfolket er på 140.000 hektar sør i den ecuadorianske delen av Amazonas. Stammen teller i overkant av tusen personer fordelt på familiesamfunn som bor spredt i flere deler av jungelen. Skogfolket lever et enkelt liv etter vestlig standard. De lever av jakt og fiske. Dyrker grønnsaker og frukt. Klærne vaskes i nærmeste bekk og maten lages på ildsteder i de tradisjonelle husene kalt wasis. Skogfolket lager også krukker og fat i keramikk. Mange hus i Sarayaku har nylig fått installert solcellepaneler. Det er nok til at de i det minste kan få lys i oppholdsrom på kvelden. Noen få av kanoene skogfolket er avhengig av, har påhengsmotor. Kanoene er tradisjonelt laget av hele trestammer som er hulet ut.

– Vi er et skogfolk som lever av det jungelen gir. Fattige er vi ikke. Vi er rike på natur og ren luft. Pengeøkonomi trenger vi ikke, forteller Franco Viteri, en tidligere stammevalgt leder i Sarayaku. Viteri er blant stammens mest bereiste. Han har talt urfolkenes sak i FN og møtt samene på reise i Skandinavia. I dag lever han et tradisjonelt liv i Sarayaku uten noen lederverv. Viteri og skogfolket ønsker å leve et enkelt liv hvor de opprettholder balansen i jungelen. De har pålagt seg selv kvoter for jakten på apekatter for å opprettholde en levedyktig bestand. Innenfor territoriet har de også opprettet beskyttede områder hvor jakt og fiske er forbudt. Her skal jungelen og artsmangfoldet få være uforstyrret.

Skogfolkets forbannelse

Alt hadde vært vel for Kichwastammen om det ikke hadde vært for to oljeblokker som ligger på territoriet deres – blokk 10 og 23. Ecuador er et av de fattigste landene i Sør-Amerika med godt over 10 milliarder dollar i gjeld. Det internasjonale pengefondet (IMF) har stor makt over den økonomiske politikken i republikken, og presser på for at myndighetene skal åpne dørene for multinasjonale selskaper på jakt etter olje. Myndighetene for republikken som også er kjent for stor produksjon av bananer, skyr få midler for å skaffe inntekter til landet. Den høye oljeprisen støtter heller ikke indianernes ønske om å la oljen få ligge der den er. Kreditorer har vært lite villige til å diskutere en sletting av gjelden til ecuador, nettopp på grunn av de estimert fem milliarder fat med olje som befinner seg innenfor landets grenser.

– Oljeselskapene tar ikke hensyn til verken miljø eller menneskerettigheter. Tretti års oljeutvinning har ikke gjort noe godt for folket i ecuador. Oljen har derimot vært en ressurs som har ført til korrupsjon, vold, fattigdom, ødeleggelse av miljøet og brudd på menneskerettighetene, mener Franco Viteri.

Splitt og hersk

– Selskapene arbeider hardt for å splitte oss. De tilbyr penger og små tjenester så som å grave brønner, forbedre infrastrukturen, bygge skoler og helsestasjoner. Det er ikke slike goder vi vil ha. Vi vil ha er et sunt miljø og ønsker å leve i fred, fortsetter Viteri. I de tjue årene skogfolket i Sarayaku har kjempet mot oljeselskapene har de blitt utsatt for overgrep dokumentert i tre rapporter fra Amnesty. Myndighetene har i samarbeid med oljeselskapene blant annet satt inn hæren for å presse Kichwa-stammen til å gi opp kampen.

– Selskapene får ikke komme hit. Hele folket er enige om at vi ikke vil ha dem her, det er ikke noe bare lederne har bestemt seg for, sier Melania Santi bestemt til Norwatch. Hun er visepresident i Sarayaku.

– De kommer hit for å røve ressursene og ødelegge miljøet vårt. Selskapene bryr seg ikke om skadene de forårsaker, legger hun til.

En kamp for hele verden

Som rundt om i resten av verden ser også sarayakufolket forandringer i klimaet.

– Vi merker også klimaforandringene her. Det er varmere enn tidligere og regnskyllene er kraftigere. Vi ser også at plantenes vekst påvirkes og vi bli lettere syke enn tidligere, forteller Franco Viteri. Å kjempe for at oljen får ligge i fred er skogfolkets bidrag til å redusere skadelige klimagassutslipp.

– Kampen mot oljeselskapene er ikke bare for oss, det er en kamp for hele verdenssamfunnet. Vi ønsker også å beskytte skogen fordi planeten trenger den og den er viktig for et globalt klima i balanse. Vi er alle avhengige av klimaet. At oljen her ligger urørt er vår gave til verden, sier den tidligere stammelederen.

Den biologiske verdien til Amazonas er også uvurderlig. Ifølge Smithsonian tropical research Institute er jungelen i ecuador «de biologisk rikeste landområdene på planeten». regnskogen i ecuador og territoriet til Sarayaku er ett av verdens 17 megamangfold-områder, med 10 prosent av alle jordas plantearter og 18 prosent av alle fuglearter. tradisjonelt har også urfolkene i denne delen av Amazonas vært mer isolert enn i andre områder på grunn av geografi og motstand mot fremmede som for eksempel misjonærer. Derfor har de fått beholde sine unike tradisjoner og levesett i en mer urørt form enn mange andre steder.

Ny italiensk konflikt

Vi har kommet til Sarayaku midt i en ny konflikt med det italienske storselskapet eNI SpA (ente Nazionale Idrocarburi). En tidligere beboer i Sarayaku har etter 25 år kommet tilbake og satt opp en nærmest folketom klynge med hus like i nærheten av oljeblokk 10 med støtte fra eNIs datterselskap AGIP (Azienda Generale Italiana Petroli). Oljeselskapet har finansiert bygging og helikoptertransport av utstyr. Nå har utbryterne fra stammen hogget trær for å rydde plass til en landingsbane midt i jungel. Det vil gjøre det enkelt for AGIPs oljearbeidere å starte utvinning på blokk 10. Kichwa-stammen i Sarayaku har også tidligere jaget bort oljearbeidere fra eNI-AGIP. Det var i 1989. Nå forsøker selskapet seg igjen med lokal hjelp fra utbryterne, til tross for at Sarayaku siden sist har fått støtte i den Inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen som krever at myndighetene i ecuador midlertidig legger til rette for at det ikke skal være noe oljeutvinning på territoriet til Sarayaku i påvente av en endelig dom.

Tyve menn fra Sarayaku har stoppet arbeider med landingsbanen og vokter den døgnet rundt. De prøver også å få i gang en dialog med utbryterne som har latt seg friste av AGIP. I Sarayakus forsamlingshus er det hektisk aktivitet. Avgjørelser tas i plenum av alle som ønsker å delta. barn og ungdom kan også delta på møtene. Et titalls kvinner arbeider hektisk for å lage den alkoholholdige drikken Chicha. Mennene i blokaden trenger noe å styrke seg på gjennom natten. Chichaen lages av rotfrukten yuka. Den kokes, moses og deretter tygger kvinnene yucaen for deretter å spytte den ut i beholdere som forsegles. Ensymet i spyttet sørger for gjæringen.

Det norske oljefondet har ved inngangen av 2008 investert i overkant av 5,8 milliarder norske kroner i italienske eNI SpA som eier AGIP. Det er ikke det eneste oljefondselskapet som vil utvinne olje på territoriet til Sarayaku-folket.

Blokk 23

Indianerne har også kjempet mot oljefondselskapet ConocoPhillips som har rettighetene til syv oljekonsesjoner i territoriet til flere forskjellige urfolk i den peruianske og ecuadorianske delen av Amazonas. ConocoPhillips eier halvparten av oljeblokk 23 som ligger på grensen av Sarayakus territorium. Det argentinske selskapet Compania General de Servicios (CGS) er operatør for oljeblokken. I 2002 forsøkte selska- pene å starte letearbeidet etter olje på blokk 23. Saryaku svarte med å opprette over tjue leirer langs grensene til territoriet sitt. De malte ansiktene med den tradisjonelle svarte plantefargen og væpnet seg med tradisjonelle lanser laget av palmetrær. Oljearbeiderne skulle holdes ute koste hva det koste ville. Sarayakuindianerne kidnappet ved et tilfelle fire oljearbeidere. De ble sluppet fri etter en grundig belæring om hvorfor de var uønsket i Sarayaku.

I flere Amnesty-rapporter dokumenteres det hvordan Kichwa-indianerne ble utsatt for en kampanje av ærekrenkelser og trusler. Sarayakus advokat ble banket opp av ukjente gjerningsmenn og en miljøorganisasjon som støttet Sarayaku, mottok en bombetrussel. Den ecuadorianske regjeringen truet med å sette inn hæren og politiet for å beskytte oljearbeiderne. Indianerne holdt stand i tre og en halv måned før oljearbeiderne ble trukket ut av området.

Oljeselskapene erkjente og beklaget i 2006 brudd på indianernes grunnlovfestede rettigheter. Trusselen om oljeutvinning på blokk 23 er fremdeles ikke over for Sarayakufolket, selv om indianerne har fått støtte av den Inter-amerikanske domstolen for mennskerettigheter som oppfordret myndighetene i ecuador til å beskytte indianerne og deres territorium.

ConocoPhillips og CGS har fremdeles lovlig rett til å drive letevirksomhet etter olje i området. Selskapene har også etterlatt nedgravde sprengladninger over et større område i jungelen i arbeidet med seismiske undersøkelser. Samtlige sprengladninger er ikke fjernet til tross for pålegg fra den Inter-amerikanske domstolen om nettopp dette. Oljefondet har ved inngangen av 2008 investert i overkant av 2,5 milliarder norske kroner i ConocoPhillips.

Mer åpne enn før

Kampen mot oljeselskapene har ikke fått Kichwa-indianerne i Sarayaku til å isolere seg. tvert i mot innser de hvor viktig å holde kontakten med omverdenen. Sarayaku har tilgang på internett over satellitt og har radiokontakt med Pujo, den nærmeste byen i Provinsen.

 

{mosmap width='550'|height='450'|lat='-1.733333'|lon='-77.483333'|zoom='6'|zoomType='Small'|zoomNew='0'|mapType='Hybrid'|showMaptype='0'|overview='0'|text='Sarayaku i ecuadoriansk Amazonas.'|tooltip='DWO'|marker='0'|align='right'}
– Vi tror det er viktig for et folk å ha relasjoner med verden utenfor. Vi ønsker ikke isolerer oss. Å ha kontakt med omverdenen er en måte å konfrontere den globaliserte verden som omgir oss. Det er viktig for oss at vi får ut budskapet om kampen vår, forklarer Franco Viteri. Berta Gualinga er ansvarlig for et prosjekt i Sarayako som utdanner lærere for å undervise elever på grunnskole- og videregåendenivå blant indianerne. Hun viser til urfolket Tagaeris som lever i selvvalgt isolasjon lenger nord, og som mange tror er på vei til å forsvinne helt.

 

– Vi lærer å kjenne verden utenfor og tar til oss ny kunnskap og teknologi. Vi kan ikke gjøre som tagaerifolket. De har stengt seg selv inne, men da er det heller ingen som beskytter dem. Vi lærer å kjenne begge verdener og kan forsvare oss, mener Gualinga. Franco Viteri mener det er viktig med en global verden, men da en annen verden enn den de multinasjonale selskapene vil ha.

– Det vi ønsker er et globalt perspektiv på menneskerettigheter, fred og miljø.

Den svenske journalisten Tove Wennergren har bidratt med research til artikkelen.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -