Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

På to hjul, for svingende

Ny nasjonal transportplan kan innebære et historisk løft for sykkelen som fremkomstmiddel. Miljø- og helsegevinsten kan bli enorm, men bare hvis politikerne virkelig vil satse.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Ny nasjonal transportplan kan innebære et historisk løft for sykkelen som fremkomstmiddel. Miljø- og helsegevinsten kan bli enorm, men bare hvis politikerne virkelig vil satse.

Løsningen på rushtidsproblemet i norske byer har så langt vært ensbetydende med å bygge ut veinettet. Slik er det fremdeles, men får regjeringen som den vil, skal sykkelen få større boltringsplass i bybildet på bekostning av bilen.

Nasjonal transportplan 2006 –2015 som er til avstemning i Stortinget i midten av juni kan nemlig innebære et historisk løft for sykkelens posisjon i samferdselspolitisk sammenheng. 18 milliarder fordelt på en tiårsperiode skal til for å ruste opp infrastrukturen slik at flere velger selvdrevet benkraft fremfor fossile løsninger på to eller fire hjul. Målsettingen er en dobling av sykkelbruken, fra fire til åtte prosent av alle reiser.

Svensken, danskenog … nederlenderen

Og kanskje er det på tide med et løft, for norske sykkelvaner har falt ned til et bunnivå i europeisk sammenheng – fra syv prosent i 1991 til fire i 2001. I de fleste andre europeiske land utgjør sykkelandelen av reisene mellom fem og ti prosent. Nederland, som gjennomførte sitt sykkelpolitiske løft allerede på slutten av 70-tallet, er med sine 28 prosent i en klasse for seg. Danmark følger hakket bak med 17 prosent. Disse forskjellene skyldes bare delvis dansk og nederlandsk flatmark mot kupert norsk topografi, for Sverige har trosset sine bakker og oppnådd en sykkelandel på 12 prosent, med målsetning om å øke den til 16 prosent innen 2010.

– Noe av årsaken til at sykkelen har blitt så stemoderlig behandlet skyldes kanskje at man tradisjonelt har hatt en distriktrettet profil på samferdselspolitikken i Norge. Her blir avstandene ofte for store til at sykkel kan være et alternativ til bilen, sier forsker ved Transportøkonomisk institutt (Tøi), Torkel Bjørnskaug:

– Sykkelen konkurrerer med bilen når reiselengden ikke overstiger ti kilometer.

Stor miljøgevinst

Nesten halvparten av alle reiser som skjer i Norge er på under fem kilometer. Den nasjonale sykkelstrategien har en målsetting å overføre en tredjedel av disse fra bilsetet til sykkelryggen. Dette innebærer en økning på 50 prosent, primært knyttet til byene hvor sykkelandelen allerede ligger på mellom 6 og 12 prosent og potensialet for vekst er størst.

Korte bilturer er mer forurensende enn lange, idet de medfører et høyt bensinforbruk per kilometer og avgassrensingen i katalysatoren har liten eller ingen effekt. Miljøgevinsten vil derfor være betydelig, isærs i de 90 byer og tettsteder med over 5.000 innbyggere, som etter transportplanen skal motta 8 av de 18 milliardene til å utbygge sykkelveinettet. De resterende10 milliardene skal gå til 1.850 kilometer med gang- og sykkelvei langs riksvegnettet, som kommer i tillegg til de 3.000 kilometrene som allerede eksisterer. Sammenlignet med kostnadene for bilveier er sykkelveier likevel for småpenger å regne. Mens sykkelveier i byer og tettsteder har en gjennomsnittlig løpemeterpris på 10.000 kroner kan bilveier ha kostnader opp mot 150.000 kroner per meter, i følge Tøi.

Helse i hvert tråkk

I dag veier norske 40-årige menn ni kilo mer enn hva de gjorde for 40 år siden. Dette skyldes ikke at energiinntaket har økt, men at hverdagsaktiviteten er redusert. Varsellampene har begynt å lyse hos Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF). I USA er 80 prosent av alle voksne over 25 år overvektige og tendensen peker i samme retning i Norge.

Overvekt skaper livsstilssykdommer, og regelmessig fysisk aktivitet kan i følge SEF gi 50 prosent redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, 30 prosent redusert risiko for utvikling av diabetestype 2 (alderdomsdiabetes) og mellom 10 til 50 prosent redusert risiko for ulike kreftformer.

– Dersom et menneske som ikke er fysisk aktiv begynner å sykle til jobben er samfunnsgevinsten stor. Jeg gjorde en undersøkelse for Tøi i Trondheim og konkluderte med at det vil kunne dreie seg om 30.000 kroner årlig – eller 150 kroner per dag – for hver syklende, forteller seniorrådgiver i sosial- og helsedirektoratet vedavdeling for helse- og velferdsøkonomi, Kjartan Sælensminde:

– Vi må ha et vidt perspektiv på transport og lønnsomhet. Til å begynne med var nytteverdien av samferdsel målt i effektivitet i forhold til reisetid. Så kom ulykkesanalyser og miljøeffekter med i regnskapet. Nå er tiden inne for å innlemme helsegevinsten. De 18 milliardene som er estimert i nasjonal sykkelplan vil ikke bare kunne inntjenes. Selv med et forsiktig anslag av helsenytten vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi ender i pluss!

Flere sykler, færre skader

Men helsegevinst til tross, mange kvier seg for å sykle i bytrafikken som følge av at skadefrekvensen er høy. Beregninger Tøi har gjort på bakgrunn av innrapporterte personskader tilsier at risikoen for å bli skadet som syklist er seks ganger høyere enn som bilfører. Like fullt er personskadene generelt mindre alvorlige enn de er i bil, og i følge Tøi-forsker Bjørnskaug, spesialist på skader forbundet med sykling, kommer sykkel godt ut i forhold til dødsulykker.

– Og dersom man vil at flere skal sykle må man gjøre det mer attraktivt å sykle og mindre attraktivt å kjøre bil, påpeker Bjørnskaug:

– I Odense har man hatt en massiv satsning på sykkelnettet. Resultatet er at antallet syklister har gått opp samtidig som antallet skader – i faktiske tall – har gått ned. Jo flere som sykler, jo mer vil andre trafikanter være observante og jo færre skader.

Mandag den tredje mai innledet 55.000 syklister og to statsråder årets «sykle til jobben» – aksjon, en økning på ti prosent fra året før. Ved siden av samferdselsminister Torild Skogsholm, poserte også helseminister Dagfinn Høybråten på sykkelsetet. Miljøvernminister Børge Brende deltok året før. Prosjektleder for aksjonen, Siri Meland, mener dette må tolkes mer enn bare symbolsk:

– Det er store helse- og miljøgevinster å hente, og dette begynner å sive inn, også utenfor samferdselspolitikken. Dessuten er det tidseffektivt. Det er for eksempel raskere å sykle fra Bærums verk til Oslo enn å ta bilen eller å kjøre kollektivt.

Fem råd forjobbsykling:
1. Planlegg reiseruten på forhånd. Skaff deg kart over sykkelveiene i området. Prioriter trivsel fremfor raskeste vei.
2. Start rolig.
3. Bruk synlige klær – gjerne gult.
4. Bruk hjelm!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -