Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Teknologikappløpet

- Den teknologiske utviklingen synes å være en drivkraft i utviklingen mot stadig større miljøbelastninger og naturinngrep. Mange vil si at teknologien er nøytral, spørsmålet er hvordan vi bruker den.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
- Den teknologiske utviklingen synes å være en drivkraft i utviklingen mot stadig større miljøbelastninger og naturinngrep. Mange vil si at teknologien er nøytral, spørsmålet er hvordan vi bruker den.

Dette mener Svein Anders Noer Lie ved universitetet i Tromsø. I sin hovedoppgave i filosofi bruker Lie den tyske filosofen Martin Heidegger i et forsøk på å forklare hvorfor den teknologiske utviklingen synes å løpe løpsk.
- Er ikke teknologien en menneskeåndens triumf - som har avskaffet nød og slit i store deler av verden, levealderen øker overalt, våre kunnskaper øker?
Det er Lie enig i. Men i hans øyne er problemet at teknologien alltid driver oss videre.

Opplevde begrensninger

- På et tidspunkt tjente kanskje teknologien mennesker i i-landene optimalt. Den ga oss bedre helse og et lettere liv, slik at vi kunne ha vendt oss til menneskelivets åndelige sider. Det har ikke skjedd. Hvorfor føler vi oss hele tiden begrenset og misfornøyd med det vi har, spør Lie.
Han bruker Heidegger for å gi et svar.
- Heidegger innfører begrepene «til hånden» og «for hånden». Teknologien er vanligvis til hånden: Vi merker den ikke, vi bare sitter i en bil eller snakker i telefonen. Teknologien er upåfallende til stede, den vitner ikke om at mennesket faktisk er en begrenset skapning.Når noe går i stykker, blir teknologien for hånden: Får vi motorstans, legger vi merke til teknologien. Og irriterer oss, forklarer Lie. Ny teknologi medfører også at det vi allerede har, altså det vi har til hånden, fort blir for hånden. Kommer det noe nytt, blir vi intenst oppmerksom på ulempene og det gammeldagse ved det som nettopp fungerte glimrende. En datamaskin fra 1996 bruker kanskje 30 sekunder på å laste ned en bok. Så får naboen en maskin som bruker ti sekunder. Den ekstra ventetiden blir plutselig utålelig. Du er i en tilstand av forhåndenværen - det er avstand mellom deg og teknologien, som det blir maktpåliggende å overvinne. Men også den nyeste teknologien blir begrensende straks noe raskere kommer - og du blir lettere og lettere oppmerksom på slike småting.
- Behovet for den nye datamaskinen, som skal oppheve din begrensethet kan føles like sterkt som behovet for en ny brønn i Mali, der kvinnene kanskje må gå timer etter vann, mener Lie.

Være til stede

- Hvordan skal vi gjenvinne kontrollen over teknologien?
- Det er hovedspørsmålet. I dag lider vi under «mulighetenes tyranni». Det fins en uendelighet av nye muligheter, som setter folk i en tilstand av opplevd begrensethet. Vi får aldri hvile med den teknologien vi har. Derfor må vi utvikle en evne til å tåle å være begrenset. En velstående kvinne vil kanskje skifte parkett fordi det er kommet et hakk i den gamle. Er vi så ømfintlige, ser det mørkt ut for natur og miljø. Vi må tvinge teknologien til å bli til hånden, til å tjene oss, ikke bestemme over oss.
- Er filosofien til hjelp? Slipper vi unna ved å gjennomskue mekanismene?
- Det hjelper, særlig i vår kultur der resonnementer spiller stor rolle. Men viktigere er kanskje å lære seg å være til stede i det vi holder på med. Da havner vi ikke i en forhånden-tilstand, der vi lengter vekk. Vi har så lett for å ønske å bli raskt ferdig med noe, fordi vi etterpå skal gjøre noe viktigere. Er vi kommet dit, ønsker vi oss kanskje fortsatt videre til en situasjon vi tror skal gi mening. Vi må lære å nyte for eksempel det å vaske opp - vi eksisterer og tenker og føler også i en sånn situasjon. Det fins ikke noe bakenfor den situasjonen vi er i, som er større eller vakrere eller mer glimrende. Innser vi det, blir ikke behover for en oppvaskmaskin så sterkt - eller for en som er raskere og mer stillegående enn den vi har, sier hovedfagstudenten fra Tromsø.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler