Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Slutten på verden slik vi kjenner den

En mektig teknologisk revolusjon begynner å ta form. Genmanipulerte supermennesker og myriader av ørsmå roboter som bygger nesten alt du kan ønske deg med bare atomer som råstoff, kan bli en del av vår nye vidunderlige verden. En verden der mennesket har overtatt styringen på evolusjonen.
Tegning av tannhjul satt sammen av enkelt-atomer. (Foto: NASA)
Tegning av tannhjul satt sammen av enkelt-atomer. (Foto: NASA)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
En mektig teknologisk revolusjon begynner å ta form. Genmanipulerte supermennesker og myriader av ørsmå roboter som bygger nesten alt du kan ønske deg med bare atomer som råstoff, kan bli en del av vår nye vidunderlige verden. En verden der mennesket har overtatt styringen på evolusjonen.

Framtidens teknologi vil forandre verden slik vi kjenner den. Det er lett å avfeie det vitenskapsfolkene har på tegnebordet og arbeider med i laboratoriene som ren science fiction, men i ryggen har forskerne multinasjonale selskaper med enorme budsjetter - og utsikter til profitt over all fatteevne. Det er innenfor data-, bio- og robotteknologien de største forandringene vil skje først. De fremste forskerne innenfor sine felt er enige om hvor utviklingen kan gå og om potensialet til den nye teknologien, men om alt er til det beste for menneskeheten og planeten strides det heftig om.

Farvel homo sapiens

Robotpioneren Rodney Brooks ved Massachusetts Institute of Technology mener at det er "uunngåelig at mennesker krysses med roboter og annen teknologi". Han tror ikke mennesket vil forbli en ren art. Forskningssjef ved Sun Microsystems, Bill Joy, advarer mot utviklingen: "Vi er på vei inn i dette nye århundret uten en plan, med ingen kontroll og uten bremser", mener han. I verste fall kan den aggressive globale kapitalismen og konkurransepresset som står bak de nye teknologiene sammen bety slutten for homo sapiens og resten av livet på planeten, ifølge Joy. Med essayet "Hvorfor framtiden ikke trenger oss" har han skapt en opphetet debatt om vitenskapen bør pålegge seg selv grenser for ny kunnskap med potensielt destruktive sider. At noe er mulig, trenger ikke bety at det bør virkeliggjøres, påpeker Joy, og viser til erfaringen med atombomben. Det er spesielt helt nye muligheter for masseødeleggelsesvåpen som skremmer Joy. Mens atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen i dag ikke bare krever kunnskap, men også vanskelig tilgjengelige råstoffer og et svært omfattende produksjonsapparat, kan våpen basert på avansert genteknologi nærmest produseres ved hjelp av kunnskap alene.

Smått er godt

Utgangspunktet for vårt århundres nye teknologi er tanken om at smått er godt. Alle ting rundt oss er bygget opp av atomer, og at egenskapene til disse tingene avhenger av hvordan atomene er satt sammen. Fysisk sett er det teoretisk mulig å ta kontrollen over naturens minste byggesteiner, og lage de tingene vi vil ved å sette sammen de rette atomene en etter en. Denne teknologien kalles nanoteknologi, etter måleenheten nanometer. En milliard nanometer blir en meter. Nanoteknologien kan blant annet gjøre det mulig å bygge datamaskiner som er en million ganger kraftigere enn i dag, noe som vil gi nok datakraft til kunstig intelligens. Nye redskaper og metoder kan gjøre forskere i stand til å arbeide på molekyl- og atomnivå, og for eksempel manipulere gener på en helt annen måte enn i dag. Disposisjoner for arvelige sykdommer kan nøytraliseres direkte i arvestoffet og kunstige virus kan instrueres til å angripe kreftceller. Masseproduksjon med atomer som byggeklosser kan i prinsippet bety en framtid uten jordbruk, og behovet for tradisjonell menneskelig arbeidskraft ville bli overflødig. Mulighetene er uendelige.

Den kopernikanske ydmykelse

Tanken om menneskets overopphøyethet har blitt satt på plass flere ganger i vitenskapens historie. Kopernikus slo fast at vi ikke befinner oss i universets midtpunkt og Darwin plasserte oss i dyreriket. Nå har kartleggingen av menneskets gener ydmyket oss igjen. Menneskets arvestoff, DNA, skiller seg bare en halv prosent fra andre høyerestående dyr. Vi er mye mindre spesielle enn vår artssjåvinisme kan få oss til å tro.

- Vi er langt fra perfekte, og genmaterialet vårt er fulle av "feil". Tanken om det perfekte mennesket får nytt innhold med framtidige muligheter innen genterapi, sier astrofysiker Eirik Newth, som står bak en ungdomsbok om framtidens teknologiske muligheter og er spesielt opptatt av ny teknologi. Alle svakheter i DNA'et vårt kan konstrueres bort og vi kan selv ta kontroll over vår arts genetiske evolusjon. Newth er dypt skeptisk til tanken om supermennesker.

– Ekstremt rike kan for eksempel be om at gener som gir kort liv, nøytraliseres. Mens fattige ikke vil få denne muligheten. Vi kan ende opp med et toklasse system, med en ny underart av mennesker med nye gener, som er friskere og mer intelligente enn resten av befolkningen, mener Newth.

Neste generasjon

Universal-nanoroboten som kan kopiere seg selv i et ufattelig antall, for så å gå i gang med å konstruere hva det måtte være med bare atomer som råstoff vil ikke se dagens lys de første 50 årene, ifølge Eirik Newth. Andre anvendelser av nanoteknologi kan likevel ligge nærmere i tid.

– Ny teknologi vokser gjerne gradvis fram uten at offentligheten har kjennskap til den, for så å plutselig å bryte gjennom. Innenfor nanoteknologien har forskerne i dag kommet et stykke på vei, med en nanopropell, -tannhjul og -gripearmer. Proteinskallet til et virus er også allerede laget kunstig, opplyser Newth.

Mihail Roco, som er nanoteknologi-rådgiver for det statlige nasjonale vitenskaps fondet i USA, mener anvendelsen av den nye teknologien vil prege livene våre i løpet av 10 til 15 år. President Bill Clinton annonserte i fjor et Nasjonalt Nanoteknologi Initiativ, med 422 millioner dollar på budsjettet fra Kongressen. I år har George W. Bush fulgt opp med 485 millioner nye dollar for å sikre at USA ligger først i kappløpet om den nye teknologien.

– Denne teknologien er så mektig at nye supermakter kan oppstå i kjølvannet av den, mener Newth. Roco advarer mot muligheten for "en nano-elite med ubegrenset rikdom og makt".

Vanskelig å stoppe

Newth mener det er vanskelig å stoppe utviklingen av de nye teknologiene.

– Vi er på vill fart inn i ukjent landskap og på veien kan vi passere "point of no return". Bak nanoteknologien står det dessuten et enormt kapital-vitenskapelig kompleks med mye makt. De er også flinke til å presentere nytteverdien av forskningen, konstaterer han og tviler på om folk flest er klar over hvor langt forskningen er kommet og hvilke utfordringer den vil bringe med seg. Vi har lett for å ukritisk la "behagelig" teknologi få dominere livene våre, som tilfellet er med bilen og fjernsynet, uten å vise mye ansvarlighet. Et annet moment er at vitenskapen kan drives av redelige, men godtroende motiver, som det å utrydde malaria, mens de som investerer kapital preges av et mer kynisk system.

– Hva ligger det mest penger i? Å kurere malaria eller fjerne rynker, spør Newth. Han mener at et lovverk bare vil gi en falsk trygghet. Det vil alltid finnes land de multinasjonale selskapene kan flytte virksomheten til. Forbrukermakt er det eneste håpet Newth ser.

Pandoras eske

Mihail Roco og andre tilhengere av nanoteknologien fokuserer på at ingen burde tenke på å stoppe utviklingen og forskningen innen nanoteknologi på grunn av risikoen som er involvert eller etisk betenkelige sider. Den nye teknologien kan brukes til menneskehetens beste, mener de. Kritikerne frykter at vårt århundres nye teknologi kan bli som innholdet i vakre Pandoras eske, fra gresk mytologi. Som hevn for at titanen Prometevs stjal ild fra gudene, sendte Zevs og de andre gudene Pandora med en gave hver, samlet i en eske. Hun åpnet esken på jorden og ondskap, grådighet, lidelse, hat, sjalusi og det som verre var kom ut blant menneskene. Bare håpet hadde de igjen, da Pandora omsider fikk på lokket igjen. Er først selvkopierende, mikroskopiske nanoroboter, manipulert DNA og kunstige virus ute i naturen er det ingen vei tilbake. De kan ikke ryddes opp. Den største frykten er at en altetende, kunstig designet og selvkopierende bakterier skal forlate laboratoriet ved et uhell, og gjøre alt på planten om til grått gørr. Homo sapiens. Game over.

Les essayet til Bill Joy på: www.wired.com/wired/archive/8.04/joy_pr.html

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler