Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2037

Industri imiterer natur

«Skal vi redde planeten må vi ikke bare omfavne treet, men også teknologien, « skriver framtidsforskeren Walter Truett Anderson, som tror at bare et samarbeid mellom natur, menneske og teknologi vil føre verden fremover. Industriell økologi kan være svaret på hvordan vi skal få til dette samarbeidet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
«Skal vi redde planeten må vi ikke bare omfavne treet, men også teknologien, « skriver framtidsforskeren Walter Truett Anderson, som tror at bare et samarbeid mellom natur, menneske og teknologi vil føre verden fremover. Industriell økologi kan være svaret på hvordan vi skal få til dette samarbeidet.

I vårt århundre har miljøarbeid handlet om å ta vare på naturen og begrense miljøødeleggelser og forurensning. I neste århundre vil det handle om å tilpasse all menneskelig atferd til økosystemenes bæreevne og utvikle mer ansvarlighet overfor miljøet. Overgangen fra det enkelte kaller «dinosaur-teknologi», altså dagens ressursslukende og forurensende teknologi, til en teknologi som ikke forurenser, er ett av flere tiltak i den retnin­gen. En del bedrifter har alle­rede begynt å anvende noen av morgendagens produksjonsmetoder.

– Et av mine favoritteksempler er det amerikanske storselskapet Xerox, sier professor John Ehrenfeld ved Massachussets Institute of Technology (MIT), en av pionerene innenfor industriell økologi. – De unngår avfall på hvert trinn i produktets livssyklus, både i produksjonen, bruken og avhendingen av produktet. For å beholde kontrollen over produktene sine hele veien, har de gått over fra å selge dem til å leie dem ut. Når produktene er utslitt, tar de dem tilbake og bruker materialet på nytt. Xerox påstår at det har gitt dem en økt avkastning på flere hundre millioner dollar de siste fire-fem årene, sier Ehrenfeld.

Det industrielle økosystemet

Dr. Ehrenfeld forteller at den industrielle økologiske modellen ikke henter inspirasjon fra det menneskelige univers, men fra økosystemene i naturen. – Industriell økologi forsøker å imitere økologien ved å føre menneskelig aktivitet tilbake i natur­ens verden. Den søker å forstå hvordan våre kombinerte produksjons- og forbruksmønstre fungerer, og om de er stabile og robuste, spesielt i bærekraftig sammenheng, sier han.
I et industrielt økologisk samfunn betraktes produktene som «organismer» med en bestemt funksjon og et livsløp som ikke belaster naturen mer enn det den har bæreevne til. Produktene oppstår som følge av et behov, de utvikler seg gjennom design, produksjon, distribusjon og forbruk, og når de er oppbrukt, omformes de til annet bruk. På den måten unngår man avfall. Produksjonsprosessen blir et lukket kretsløp, og i alle faser begrenses forbruket av energi og råmaterialer.
Selvmord eller overlevelse
Men vi redder ikke framtiden med teknologi alene. Det hjelper minimalt med raps, elektrisitet eller brensels­celler, dersom bilproduksjonen fortsetter å vokse. Ubegrenset vekst er umulig i et begrenset univers. Enkelte tyske bilfirmaer har fattet at resirkulering lønner seg. Men de har ikke forstått begrensningens kunst. For en tid tilbake annonserte de med at «nå kan du bytte ut bilen hvert år, for vi tar tilbake den gamle og resirkulerer den». Derfor er utviklingen av nye holdninger både hos forbrukere, produsenter og myndigheter en bæresøyle i industriell økologi.

– Det er snakk om selvmord eller overlevelse. Industriell økologi innebærer en helt ny måte å tenke på og en helt annen måte å organisere det industrielle samfunnet på, enn vi gjør i dag. Det er et verktøy vi kan bruke for å overleve, mener Ehrenfeld.

– Industriell økologi er basert på et helhetsperspektiv som krever samfunnsendringer. Hvordan vil det være mulig?

– For å få til samfunnsendringer trenger vi helt nye innfallsvinkler. Dagens metoder for problemløsning holder ikke mål, dersom vi skal klare å utvikle bærekraftighet i praksis. Vi må planlegge bærekraftige helhetsstrukturer, og gå ut ifra dem for å bygge opp nye institusjoner, produkter og personlig kompetanse. Industriell økologi må være et verktøy for hvordan vi kan bygge opp et bærekraftig samfunn på alle nivåer, både blant forbrukere, produsenter og myndigheter, sier Ehrenfeld.

Teppesalg i endring

Overgangen fra å selge varer til å selge tjenester, er én innfallsvinkel som vil kreve holdningsendringer. I USA har pionerer for eksempel begynt å selge «flooring». Det betyr at de ikke selger tepper som produkt, de selger teppelegging som tjeneste. Kunden har ikke noe eierforhold til teppet, de betaler bare for å ha noe mykt å gå på. Når teppet er utslitt, skifter firmaet til et nytt. Det gamle går inn i en lukket gjenbrukssyklus.

– Det er selvsagt ikke alle som vil akseptere en slik radikal omdefinering av kundeforholdet til en bedrift. Det er da samfunnsvitenskapen kommer inn i bildet og undersøker om forbrukerne er modne for å ta et slikt skritt, sier Stig Larssæther, styremedlem i FIVH og forskningsassistent ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets (NTNUs) tverrfaglige program for industriell økologi. Han har bakgrunn i miljøpsykologi og er opptatt av hvordan forbrukerholdninger kan endres og påvirkes i en mer miljøvennlig retning.

– Er industriell økologi et like samfunnsendrende verktøy fra humanistisk perspektiv som teknologen John Ehrenfeld fremstiller det?

– Det er et nokså brennbart spørsmål, fordi det er ulike miljøer som holder på med industriell økologi som mener ulike ting med det. Indu­striell økologi i USA vil gjerne være vel mye preget av teknologiske løsninger basert på lønnsomhet. NTNU i Trondheim er sannsynligvis det miljøe­t i verden som har best sammensetning av teknologer og samfunnsvitere. Vi er i startfasen og har begynt et samarbeid med bedrifter som ser helt klare markedsfordeler i det å ha kompetanse på industriell økologi. Mange av dem er fokusert på såkalte «vinn-vinn»løsninger, der økonomi og økologi går hånd i hånd. Men enkelte bedrifter sier også mer eller mindre åpenlyst at de oppriktig tilslutter seg økologiske verdier. De ser ikke noen vei utenom. Vår utfordring er å påvirke flere i den retning, og etter hvert få hele industrisamfunnet til å omstille seg og forstå at det går an å tjene penger innenfor en økologisk ramme.

Industriell økologi i Norge

Begrepet Industriell Økologi (IØ) er i ferd med å få større oppmerksomhet også i norsk næringsliv. I 1997 ble det foretatt en kartlegging som viste at miljøspørsmål blir stadig viktig­ere i bedriftene. Bransjen forklarer det med at en aktiv miljø­profil er nødvendig for å beholde og vinne nye markeder. I tillegg lønner det seg å ligge i forkant av myndighet­enes pålegg. En undersøkelse foretatt ved Institutt for samfunnsøkonomi i fjor høst bekrefter at det er de miljøvennlige bedriftene her i landet som tjener mest (per ansatt), og at bedriftslederne mener at miljøtiltak er god markedsføring. Men ifølge et notat fra forskningsprogrammet i industriell økologi i Trondheim er det ennå: «...mye arbeid som gjenstår før norsk næringsliv har en helhetlig forståelse for hvilken utfordring industriell økologi impliserer.»

Det var takket være Norsk Hydros Rolf Marstrander at programmet ved NTNU i det hele tatt kom i gang. Gjennom satsingen på industriell økologi i det nasjonale forskningsprogrammet «Produktivitet 2005» samarbeider faget også med store bedrifter som ABB, Kværner, Statoil, Norske Skog, Storebrand og Siemens.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -