Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fra gråstein til grønne enger

MACHYNLLETH: Fra bunnen av dalen tar en vanndrevet taubane oss opp til inngangen. Her – i et nedlagt skiferbrudd i Wales – ligger Europas best besøkte økosenter – Centre for Alternative Technology (CAT). Det som startet med en gjeng hippier på flukt fra samfunnet, endte som en suksessrik opplevelsespark for miljøinteresserte.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
MACHYNLLETH: Fra bunnen av dalen tar en vanndrevet taubane oss opp til inngangen. Her – i et nedlagt skiferbrudd i Wales – ligger Europas best besøkte økosenter – Centre for Alternative Technology (CAT). Det som startet med en gjeng hippier på flukt fra samfunnet, endte som en suksessrik opplevelsespark for miljøinteresserte.


Inne på området står tyske pensjonister krumbøyd over noen plansjer omgitt av vindmøller. To småunger med cockneydialekt hoier av fryd idet en grisunge kommer snøftende imot dem. Et par japanske turister retter linsen mot en telefonboks drevet av en liten vindmølle og solpanel på taket. Turistsesongen har ennå ikke satt inn for alvor, men stedet summer likevel av aktivitet. Dette senteret for alternativ teknologi er viet til å inspirere og informere mennesker om miljø­vern gjennom å vise til praktiske løsninger. Begynnelsen på det hele var imidlertid ganske spesiell.

Grunnlagt av hippier

– I 1975 hersket det krisestemning i miljøvernkretser i England, forteller Sarah Jenkinson, informasjonssjef på CAT. En gjeng med hippier, anført av CATs grunnlegger Gerard Morgan-Grenville, ønsket å bryte helt med samfunnet, og de valgte seg et nedlagt skiferbrudd i Midt-Wales. Her skulle de trekke seg tilbake og leve selvforsynt og i pakt med naturen. Etter hvert tiltrakk senteret seg stadig flere mennesker som bare var nysgjerrige på hva slags livsstil som ble ført der, og om det var gjennomførbart. Tidlig på åttitallet bestemte «innbyggerne» seg for å åpne senteret for besøkende og gjøre CAT om til et opplevelsessenter. I dag er CAT et av Europas best besøkte økosentre, med 75000 besøkende hvert år.
Gartnere, biologer, arkitekter og økologiske bønder er blant yrkesgruppene som holder til på CAT. De sørger for at senteret innehar bred kompetanse innen økologisk livsstil. Senteret finansieres delvis av inngangspenger, og delvis av konsulentvirksomhet ovenfor blant annet nasjonale selskaper, lokale myndigheter og universiteter. Det drives også noe forskning, men først og fremst settes teori ut i praksis.

Ikke Disneyland

Hva har CAT å tilby? Ikke vent deg noe Disneyland med miljøvri. Først på nittitallet har lokale og nasjonale myndigheter vist interesse og bidratt økonomisk. Det har hele tiden vært idealister som har stått bak utviklingen og framdriften i opplevelsespark­en, som er blitt veldig organisk og naturlig. CAT har en aura av det engelskmenn kaller DIY: «Do it yourself».
En stor del av området er viet forskjellige former for fornybar energi. Vindmøller i små og store versjoner fins på senteret. Flere av bygningene blir drevet av solenergi. Vannkraft, bølgekraft, vindenergi og solenergi presenteres alle med praktiske og morsomme eksempler som publikum kan prøve ut.

Økologisk hagebruk og gårdsbruk står også sentralt i CATs filosofi. Overalt er masse grønt, blomster, planter, trær, grønnsaker og urter, som regel ledsaget av plansjer med tips for interesserte. I en egen del av senteret finnes et lite gårdsbruk med gris, gjess, høner og andre husdyr.

Selv de tilsynelatende alminnelige husene på området er interessante. De er bygget etter økologiske prinsipper, men ikke alle husene kan eller bør studeres for inngående, ettersom det bor mennesker i dem!
Og når man blir sliten av dette og alt det andre som tilbys, kan man trekke seg tilbake til restauranten som serverer nydelig vegetarmat, delvis selvdyrket og fullstendig økologisk…
For dem som ønsker å gå dypere i materien, arrangeres kurs i alt fra husbygging til økologisk grønnsaksdyrking. Senteret tilbyr også leirskole for skoleklasser.

Mach …hvafornoe?

Området rundt senteret er også verdt en titt. CAT ligger cirka tre engelske miles utenfor den lille byen Machynlleth, en søvnig og vakker liten by omringet av grønne koller og knauser med brekende sauer, og med puben som naturlig sentrum. Nøyaktig slik man forestiller seg walisiske småbyer. Lokalbefolkningen var i starten ikke særlig vennlig innstilt til de langhårede frikerne fra England, men etter hvert som senteret har skaffet turister til byen, og de siste årene har samarbeidet med byen gjennom en kafé og en butikk i sentrum, er CAT nå en integrert del av området. Inne i Machynlleth kan du innlosjeres hos diverse Bed & Breakfast for en billig penge. Ta kontakt med CAT og de sender deg en liste over steder.

Concordia – det 21. århundrets landsby

To av personene som har betydd mest for CAT har ett nytt ambisiøst prosjekt på gang. Herrene­ Gerard Morgan-Grenville, grunnleggeren av CAT, og Roger Kelly, tidligere daglig leder, er i full gang med Concordia, en «øko-landsby» som skal bygges i Sør-Frankrike. Et prosjekt som ifølge dem selv betyr en logisk progresjon fra CAT.

Å skape et lite samfunn som er mest mulig selvforsynt og økologisk bærekraftig er blitt forsøkt tidligere, med vekslende hell. Concordia skiller seg ut på flere måter, først og fremst på grunn av størrelse. Concordia skal være stor nok til å nå et høyt nivå av «sosial og økonomisk autonomi». Dette betyr at landsbyen bør ha 1000 innbyggere eller mer. Økonomisk autonomi skal også opprettholdes gjennom at majoriteten av innbyggerne skal tjene til sitt daglige brød i byen. Kelly og Morgan-Grenville ønsker denne gangen å appellere til en bredere gruppe mennesker, ikke bare til den vanlige økologiske bevegelsen. For at livskvaliteten i landsbyen skal være høy nok til at for eksempel ungdom blir boende, må det være en viss sosial og kulturell variasjon blant innbyggerne, mener de to, som allerede har valgt ut området hvor prosjekt­et skal iverksettes.