Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Den menneskelige faktor

Teknologien utvikler seg med rasende fart. Det skal lite til for å merke det. Politiske endringer er de fleste av oss heller ikke blinde for. Men hva med oss? Menneskene? Er det noe som tyder på at vi utvikler oss? Og i så fall i hvilken retning?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Teknologien utvikler seg med rasende fart. Det skal lite til for å merke det. Politiske endringer er de fleste av oss heller ikke blinde for. Men hva med oss? Menneskene? Er det noe som tyder på at vi utvikler oss? Og i så fall i hvilken retning?

Vi er i ferd med å akseptere at vi har følelser, skal vi tro trendforskerne. "Vi" er i denne sammenhengen mennesker i velstående land med tro på vitenskap, fornuft og forbruk. Nå blir vi altså mer emosjonelle, ikke minst som forbrukere. Derfor lytter forretningsfolk intenst når den danske framtidsforskeren Rolf Jensen deklamerer: "Framtidens produkter må appellere til våre hjerter, ikke til våre hoder."

De som analyserer dagens trender for å skue inn i framtiden, mener at informasjonssamfunnet bare vil være et lite fnugg i menneskets historie. I flere hundre tusen år var vi opptatt av å jakte og sanke mat og fordrive tiden med kunsthåndverk. Så oppdaget vi at dyrene kunne temmes og alet opp den første båskua, mens vi slet oss ut på å legge åkrene under oss. Etter å ha holdt på med dette i rundt 5000 år, var vi modne for å slite ved maskinene i stedet for. Industrisamfunnet varte ikke lenger enn fra rundt 1880 til 1960. I løpet av denne tiden lærte vi å beherske maskinene, og fikk dem til å slite for oss i stedet for. Dermed fikk vi overskudd til å kommunisere. Men knapt har vi gått inn i informasjonssamfunnet og de privilegerte lært å skravle på nett, før vi står overfor det femte samfunn: følelsessamfunnet. Tidfestet til rundt år 2020.

Det har vært skrevet mye om det femte samfunnet. I grunnen er det ikke noe annet enn en naturlig utvikling av informasjonssamfunnet. Når informasjonen oversvømmer oss, vil krigen om å bli sett og hørt tilspisse seg. De velstående forbrukerne har for lengst fått dekket sine materielle behov. De er lei av informasjonsflommen. Nå søker de etter noe som kan dekke deres følelsesmessige behov. Følelsenes språk er ikke det samme som fornuftens. Det er fantasiens, drømmenes, eventyrenes, mytenes og ritualenes språk. Den som vil nå fram til forbrukeren, må snakke dette språket. Derfor blir reklamefolk diktere og historiefortellere. De gir produktene sine personlighet og liv. Merkevaren er morgendagens produkt. Den er ikke bare en sko, et klesplagg eller en leke. Den er en myte.

IQ og EQ. Man kan lure på om emosjonssamfunnet bare er et markedsføringstriks. Men framtidsforskeren Knut Erik Solem mener at det innebærer mye mer.

- Noen kommer kanskje bare til å forstå det slik og bruke det på denne måten. Men det er et uttrykk som sier "du kan narre noen mennesker noen ganger, og andre mennesker andre ganger, men du kan ikke narre alle mennesker hele tiden". Jeg tror det samme gjelder her i høy grad. Og emosjonssamfunnet er en desidert viktig, og riktig, del av den menneskelige utvikling og framtiden, sier Solem, som er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Overgangen til emosjonssamfunnet innebærer at rasjonell intelligens (IQ) ikke lenger blir den store ener. Emosjonell intelligens (EQ) vil bli like viktig. Britt-Marie Drottz Sjöberg, professor i sosialpsykologi ved NTNU, tror EQ har noe for seg.
- I Vesten har vi tid til å reflektere over vår verden. Følelser vil få mer plass i livet. Det er den positive siden. Den negative er at vi kan glemme at det fins logikk og infrastruktur. Vi må opprettholde samfunnet, ikke bare ta det for gitt. Det har tatt oss mye kraft bare å komme dit vi er i dag. Vi må ikke fortrenge realitetene og tro at alt bare er subjektive opplevelser.
- Så det beste er IQ/EQ-samfunnet?
- Ja. Balanse.
Knut Erik Solem er optimist med tanke på menneskets utvikling. Han tror at vi kommer til å ta bedre vare på hverandre i emosjonssamfunnet.
- Jo lenger opp på den Maslowske behovsstigen vi stiger i avanserte, industrialiserte samfunn, desto mer teoretiske, eller "esoteriske" krav og forventninger vil vi ha. Vi vil ikke bare stille materielle krav, men også krav til følelseslivet, eller den emosjonelle delen av våre behov, for eksempel ønsker om selvrealisering, selvforståelse og så videre. En konsekvens av dette er at folk vil komme til å trenge hverandre mer. På en positiv måte vil dette bringe oss tilbake til tidligere former for sosialt samvær, som vi kanskje ga opp for tidlig eller forkastet for lettvint, sier Solem.

Jakt på mening. I vår del av verden har terapeuten langt på vei overtatt prestens rolle. Vi kneler ikke lenger og bekjenner våre synder i det hellige rom, vi ligger på benken og bekjenner våre lidelser i det terapeutiske rom.

I mangel av et felles, kulturelt rom for ritualer, erkjennelser og religionsutøvelse, vender det moderne individ seg innover i sin egen psyke. Terapi og kontinuerlig personlighetsutvikling er individualismens fundament. Vår barndom og vår livshistorie blir referansepunkter, når vi skal forklare oss selv og andre hvem vi er. Vi skaper vår egen personlige myte på samme måte som merkevareprodusentene skaper en myte for produktene sine. Tidkrevende psykoterapi og selvutvikling er den ressurssterke, friske befolkningens arena. Den økende gruppen av mennesker med sykelig angst, depresjoner, narsisme og andre personlighetsforstyrrelser, avspises med piller.

Dersom selvutvikling ikke stopper ved egoet og lommeboken, er det mye som tyder på at individualismen, slik vi kjenner den i dag, står for fall. For uansett hvem som legger seg på psykologens benk, er det til sjuende og sist kulturen og hele biosfæren som er pasienten. I hvert fall ifølge den amerikanske forfatteren Marc Barasch (en av redaktørene av tidsskriftet Psychology Today). Ørsaken til den kollektive lidelsen er, etter hans oppfatning, en individualisme som ender i følelsen av å være atskilt, og en materialisme som ender i en utbyttet, døende verden. Kuren for sykdommen er å knytte individene sammen i en følelse av samhørighet og mening. Mange har allerede begynt på kuren.

- Det virker som om mennesker søker et nytt bilde av hvordan de kan forstå verden. Det har vi allerede i 20-30 år sett i New Age-bevegelsen, som er en veldig splittet gruppe, men hvor mange har en dragning til mystisismen. Mange forskere tror at denne søken har med savnet av gamle, stabile trossystemer å gjøre. Men noen framtid for ett dominerende religiøst system, kan jeg vanskelig tenke meg. Tro vil bli mer preget av personlige oppfatninger og opplevelser. Vi vil antakelig se fremveksten av mange nye trosssystemer som ikke nødvendigvis er religiøse. For eksempel innenfor den økologiske bevegelsen hvor man i økende grad er opptatt av dyrenes rettigheter, hva vi spiser og hva som er natur og naturlighet, mener Britt-Marie Drottz Sjöberg.

Større sårbarhet. Vi blir mer vidsynte, får større vyer og vil anvende mer datateknologi. Samtidig vil vi bli mer sårbare, tror Britt-Marie Drottz Sjöberg.

- Vi vil la Internett håndtere mange av våre transaksjoner, for eksempel pengene våre. Hvordan vi kommer til å oppfatte teknologien, er avhengig av hvor robuste og beredte vi er. Blir det for mye informasjon, overbelastes kompetansen vår. Vi blir sårbare, og kjenner oss utsatte og redde når vi ikke føler at vi mestrer og har personlig kontroll.
Drottz Sjöberg mener at vi som forbrukere vil reagere mer på "diffuse trusler", både individuelt og kollektivt.

- Et eksempel på det første er Tsjernobyl-ulykken. Når vi forstår at det kan ramme oss selv, skaffer vi oss informasjon om strålingsinnhold i maten, jorden og luften. I framtiden vil vi se den samme forsiktigheten overfor genmanipulering av mat. Et eksempel på det andre er at europeiske matvareforhandlere nekter å selge amerikansk, genmanipulert mat, fordi amerikanerne ikke vil merke den. Reaksjonene mot genmaten har vært sterkest i England, og dette kan igjen henge sammen med den kollektive opplevelsen av kugalskap, sier Drottz Sjöberg. Hun tror at slike diffuse trusler vil bli et enormt stridsområde i framtiden, ettersom noen vil mene at problemet har enorme konsekvenser, mens andre bare ser det som en naturlig, teknologisk utvikling. Derfor mener hun også at det vil bli viktigere å forske på opplevelsen av risiko i framtiden.

Lærer å "lese" livet. I det neste århundre vil kunnskapen om terapeutiske teknikker og selvutvikling bringes ut ifra det terapeutiske rommet og inn i det kulturelle rommet.

Den amerikanske psykologen Arthur Egendorf er overbevist om at det vil bli mer ettertraktet å ha kunnskap om sinnet og psyken.

- Det er en forskjell på dem som har gått i terapi, og dem som ikke har det. De første har utviklet det jeg kaller en høyere form for lese- og skrivekyndighet. De kan "lese" livet, uttaler han til magasinet UTNE Reader.
I framtidsforskernes land, USA, har også bedrifter som satser på den menneskelige faktor begynt å interessere seg for hva som kommer på trappene etter raftinghelger med kolleger og kommunikasjonskurs med sjefen.

- De innser at de trenger hjelp til å utvikle seg som mennesker. Høyere bevissthetstilstander er etterspurt av alle, når de må begynne å mestre ting som teamarbeid, mangfold og arbeid-familie integrasjon. I denne forbindelsen vil drivkraften være en interesse for psyken, mer enn for terapien som sådan. Du vil ikke se deg selv som en pasient i behandling, men som en ressursperson i en vekstprosess, sier den amerikanske terapeuten og framtidsforskeren Maureen O`Hara til UTNE Reader.

- Forståelse av omverdenen er viktig for å få balanse og mening i livet. Når verden forandrer seg fort, er det spesielt behov for det. Vi er veldig fleksible, tilpasningsdyktige skapninger som er flinke til å skaffe oss mening. Har vi det ikke, vil vi søke det. I dag og i framtiden vil vi ha store muligheter til å velge. Det vil være mange sjarlataner som forteller oss hvordan vi skal leve, og vi risikerer økt fundamentalisme. Men jeg er optimist på den måten at jeg tror vi har evne til å kommunisere og tilpasse oss. Jeg håper at det vil bli mer toleranse mellom de ulike trosoppfatningene, og at denne toleransen vil være den sterkeste kraften i framtiden, sier Britt-Marie Drottz Sjöberg.

Det økologiske menneske

Den amerikanske psykologen Allan Kanner opplevde på 1980-tallet å bli stadig mer frustrert over å skulle lære pasienter hvordan de skulle få et bedre liv, mens verden rundt dem ble stadig sykere. I en tid da de fleste psykologer var mer opptatt av individets avgrensede psyke, og av dennes relasjoner til andre mennesker, begynte et nytt fag å ta form, økopsykologien­.

Sammen med to kolleger skrev Kanner en antologi med tittelen «Ecopsychology: Restoring the Earth, Healing the Mind».

– I årene som kommer vil vi trenge en psykologi som har et perspektiv som er stort nok til å favne de enorme miljømessige, sosiale og personlige utfordringene vi står overfor, uttaler Kanner til UTNE Reader.
Han mener at et helt menneske er et menneske som er i nær kontakt med de naturlige omgivelsene, og at terapeuter må lære av miljøbevegelsen, og sette fokus på klientens forhold til miljøet, stille spørsmål ved forbruk og livsstil og gjøre oppmerksom på hva som former klientens livsstil, for eksempel reklamens makt. Samtidig vil det være nødvendig med mer psykologisk kunnskap og innsikt for mennesker som arbeider i den øko­logiske bevegelsen.

Den anerkjente amerikanske pioneren innenfor humanistisk psykologi, James Hillman, er inne på de samme tanker. Etter et langt liv som terapeut, skrev han i 1992 en bok med en tittel som på norsk kan oversettes med: «Vi har hatt 100 år med psykoterapi og verden blir stadig verre.»

Hillman påpeker at vi ikke er tjent med det ekstreme skillet mellom den indre, psykiske og den ytre, fysiske verden. Blir vi for opptatt av vårt eget indre, kan vi bli for fremmedgjorte overfor den ytre verden. Vi blir hverken i stand til å glede oss over den eller til å yte noe for den, og vi overvurderer våre subjektive følels­er og meninger. Lever vi bare i den ytre verden, og definerer virkeligheten etter vitenskapelige, objektive kriterier, går vi derimot glipp av rikdommen i vårt indre og all den styrken vi kan hente der. Hillman mener at det må finnes en mellomting mellom disse to ekstremene, og at selvutvikling må handle om å «innse hvordan den politiske og økonomiske verden påvirker alt det jeg gjør hele tiden, og at jeg må jobbe meg igjennom det, like mye som jeg må jobbe meg igjennom barndommen min eller mine mellommenneskelige relasjoner.»

Den norske økopsykologen Per Espen Stoknes, som blant annet arbeider med å utarbeide scenarier for en mer helhetlig tenkning for det 21. århundre, er opptatt av hvordan vi kan ut­vikle det han kaller det økologiske Selv. I boka «Sjelens landskap. Refleksjoner over natur og myter» skriver Stoknes: «Vårt Selv er mer enn hjernen, går lengre enn til huden og omfatter mer enn våre sosiale forhold. Vi kan ikke lenger forstå oss selv atskilt fra den materie, de planter, dyr og mennesker som omgir oss. Maten vi spiser, luften vi puster, veiene vi kjører på og bygningene vi tilbringer­ tiden i – alt dette virker tilbake på oss. Vi blir det vi omgir oss med, en nesten selvfølgelig innsikt som bare trenger å gjøres ny fordi fokuset på det isolerte individet – egoet under huden – har fått råde grunnen så lenge. For å finne oss Selv, bli kjent med det vi kalte våre komplekser, må vi rette fokuset mot den verden som har frembrakt oss.»

For å kunne avvikle troen på mennesket som skapningens herre og la en annen og mer inkluderende bevissthet få rom, mener Stoknes at det er viktig å angripe menneskesjåvinismen slik den kommer til syne i media, politikken og forvaltningen. Men kanskje enda viktigere er det å «tilskrive verden sjel igjen».

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler