Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Betent patent

Tidlig på 90-tallet oppdaget to forskere fra universitetet i Colorado at den bolivianske kornsorten Quinoa inneholder dobbelt så mye protein som mais og ris. Dermed tok de patent på kornet, og nå står Bolivias millioneksport av Quinoa i fare. Bolivia har ikke rett til å selge noe som andre har patentert. En mengde liknende eksempler finnes, og nå står Norge på terskelen­ til å godta et slikt patentreglement.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tidlig på 90-tallet oppdaget to forskere fra universitetet i Colorado at den bolivianske kornsorten Quinoa inneholder dobbelt så mye protein som mais og ris. Dermed tok de patent på kornet, og nå står Bolivias millioneksport av Quinoa i fare. Bolivia har ikke rett til å selge noe som andre har patentert. En mengde liknende eksempler finnes, og nå står Norge på terskelen­ til å godta et slikt patentreglement.


Genteknologien har de siste åra utviklet seg i eksplosjonsartet fart. Spesielt i forskningsjakten på nye medisinske produkter har man funnet et enormt beite i genmateriale i land i sør. Der finnes et vell av medisinske urter og andre planter som man med ny genkunnskap klarer å analysere ned til de essensielle, virksomme genene. Disse kan man så ta ut og benytte til produksjon av medisinske produkter eller matvarer. Blant annet for å forhindre at land i sør blir plyndret for sitt genmateriale, ble det i 1992 laget en FN-konvensjon om biologisk mangfold. Her går det fram at all utførsel av genmateriale fra et land skal godkjennes av myndighetene på forhånd. Partene, altså utføreren av genet og landet der genet blir hentet fra, skal også være enige i betingelsene for fordeling av inntekter ved salg av produkter basert på genene. 170 land, inkludert alle EU-land og Norge, skrev under på konvensjonen. USA skrev ikke under.

Genrøveri

At USA ikke undertegnet, betyr at det i Statene er mulig å ta patent på gener hentet fra andre land, uten at disse landene får noe igjen for det. På toppen av det hele kan man så hindre opprinnelseslandet i å eksportere produkter med disse genene i til USA – slik som i eksempelet med Quinoa-kornet. Enkelte kaller dette genrøveri. EU har vedtatt en patentlovgivning som gjør det mulig å operere på samme måte som i USA. Denne loven skal også innføres i EØS-landet Norge, men flere har protestert.
– Direktivet strider klart mot FN-konvensjonen, og regjeringen tar ikke sikte på å inkludere EUs patentlov i norsk lovgivning, sier statssekretær i Miljøverndepartementet Jesper Simonsen til Folkevett.
– Kjernen i problemet er at det i ifølge EUs patentlov ikke er nødvendig å oppgi opprinnelsesland for det biologiske materialet for å få patent. Følgene av dette er at man ikke trenger å ta hensyn til FN-konvensjonens punkter om godkjenning og avtaler med opprinnelseslandet. Ifølge EU-loven kan du altså få patent selv om du har brutt FN-konvensjonen, og røvet genet ut fra opprinnelseslandet, sier Simonsen.
I skrivende stund er loven, eller «EUs patentdirektiv om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser», ute på en høringsrunde i Norge som avsluttes 23. juni.

Historisk nei

Før patentdirektivet ble vedtatt i EU-landene var det noe debatt, men Norge har, sammen med noen få andre land, markert seg som langt mer kritisk på området enn det man er ellers i Europa. Nederland er ett av de få land som har kommet med kraftige reaksjoner. De har klaget direktivet inn for EU-domstolen, og den norske regjeringen har sendt sin offisielle støtte til Nederlands klage – med hovedvekt på at direktivet bryter med FNs konvensjon om biologisk mangfold. Hvis Norge så går til det drastiske skritt å si nei til direktivet, er det enestående i vår historie som EØS-land. Mange politikere frykter at dette kan få alvorlige konsekvenser for vårt forhold til EU, og går inn for å godta loven. Avgjørelsen om et ja eller nei til patentlovgivningen vil bli tatt i Stortinget til høsten, og Arbeiderpartiets holdning til saken vil være helt avgjørende.
– Dette er en særdeles viktig og alvorlig sak. Det er første gang vi står overfor muligheten av at Norge sier nei til et EU-direktiv, sier Arbeiderpartiets talsperson på området Grete Knudsen. Knudsen er leder for Stortingets Kirke-, undervisnings- og forskningskomité.
– Det er riktig at utfallet av denne saken er avhengig av hva Arbeiderpartiet bestemmer seg for, men akkurat nå vet vi rett og slett for lite om hele feltet til at vi har gjort oss opp en mening. Derfor arrangerer vi et seminar om dette nå med det første, med bidragsytere som fremmer alle synspunkter. Det er også interessant at de ikke har hatt de samme debattene om dette i resten av Norden som vi har hatt, og at Danmark og Sverige har godtatt direktivet, uttaler Grete Knudsen til Folkevett.

Saue-lisens

Hvis patentdirektivet går igjennom i Norge betyr det at norske selskaper kan ta patent på planter og dyr fra utlandet, og at patenterte planter og dyr kan selges til det norske landbruket. Når en bonde eier en sau står han nå fritt til å la den få lam og selge dem til hvem han vil. Dette er ikke tilfelle med patenterte sauer. Der kreves det lisens og betaling til opphavsselskapet for å kunne avle. Det samme ­gjelder for såkorn. Man kan ikke fritt bruke disse om igjen neste år, eller gi dem bort til naboen. Konsernet Monsanto ligger nå i sak med rundt 100 amerikanske bønder som de mener har drevet gjenbruk av egen avling av konsernets patenterte soyabønne.
– En ting er spørsmålet om det er rett at man skal kunne ta patent på planter og dyr – altså patent på liv, men det regjeringen har lagt vekt på er at EUs patentdirektiv polariserer forholdet mellom i-land og u-land. I stor grad ser man at jordbruksbefolkningen i land i sør gjennom generasjoner har utviklet kunnskap om medisinske planter, som selskaper fra land i nord så går inn og patenterer. Dermed frarøver man dem alle rettighetene for sitt eget produkt. Dette kan ikke Norge være med på, sier statssekretær i Miljøverndepartementet Jesper Simonsen til Folkevett.

Dette er genteknologi

Bioteknologi anvendes på mikroorganismer, plante, og dyreceller for å framstille eller modifisere produkter. Genteknologi er en form for bioteknologi.

Gener: Alle organismer har gener, også kalt arvestoff eller DNA. DNA finnes i alle celler i kroppen, og inneholder den genetiske koden som bærer all informasjon om kroppens konstruksjon og arvelige egenskaper.
Genmanipulering og genmodifisering er to ord for det samme. Det er to hovedtyper genmanipulering: En er å ta ut et gen fra en organisme, endre egenskaper ved den, og føre den tilbake til organismen. Den andre måten er å flytte et gen som inneholder en ønsket egenskap fra en organisme over til en annen organisme. (se illustrasjon neste side)
Et eksempel er den genmanipulerte julegleden, som ble laget på landbrukshøyskolen på Ås. For å få den til å leve lenger har man tatt ut et aldringsgen, snudd det opp ned slik at det får motsatt virkning, og ført det tilbake til planten. Dette «ungdommelighetsgenet» vil da hemme aldringsgenet, og jula kan vare helt til påske.
Genteknologien deles grovt inn i områdene mat og medisin.

Medisinsk genforskning arbeider blant annet med å erstatte forsøksdyr med genekstrakter i reagensrør. Genterapi forsøker å rette opp genetiske feilfunksjoner ved å putte genetisk materiale utenfra inn i kroppen. Dette kan blant annet føre til mer holdbare organer, og høyere levealder. Noen ser for seg at mennesket kan bli som en bil, der deler og komponenter blir skiftet ut når de begynner å bli utslitt.
Vaksiner, mot for eksempel kolera, hjernehinnebetennelse og influensa, kan bli kraftig forbedret med genteknologi.

I nesten alle genmanipuleringsprosesser vil det endrede genet også bli gjort antibiotika-resistent, altså motstandsdyktig mot antibiotika. Dette gjør at nesten alle genmanipulerte matprodukter inneholder antibiotika-resistente gener. Faren er at bakterier i menneskekroppen kan bli resistente mot for eksempel penicillin ved at tarmbakteriene tar opp antibiotika-resistensen.
Herbisidresistente planter er det samme som sprøytemiddelresistente planter. Dette er et av hovedområdene innenfor genmanipulering til jordbruk. Nytteveksten blir genmanipulert slik at den tåler mer ugressmiddel. Man kan da sprøyte mer, og bli kvitt mer ugress. Ofte er selskapene som forsker fram resistente vekster de samme som selger sprøytemiddel. Eksempler er Ciba-Geigy og Monsanto. Farene her er at de resistente genene gjør ugresset immunt mot sprøytemiddel, og at ville artsfrender av nytteveksten kan bli smittet av resistensgenet gjennom pollenspredning. Dette har blant annet skjedd med raps i Danmark og mais i Latin-Amerika. Planter som er manipulert til å bli resistente er blant annet soya, hvete, raps, tobakk og mais.

Innsektresistente planter produserer sin egen insektgift. Her har man manipulert planten til å ha innebygd insektmiddel. Faren er at den dreper mer enn den skal. Nyttige insekter dør også når de får i seg giften. Dette igjen påvirker økosystemet. Man har i tillegg funnet insekter som er blitt immune mot denne giften. En amerikansk forskningsstudie fant at giften fra en maisplante vandret i matkjeden – fra plante til insekt til fugl og så videre, og på mystisk vis øket giftigheten for hvert nye ledd i kjeden. I England har gravide fått beskjed om ikke å spise honning på grunn av farene for forgiftning. Man har vært redd for at biene lager honning av insektresistent pollen. Blant plantene som er blitt giftproduserende er eple, mais, oljeraps, ris og tomat.

Terminatorteknologi gir døde avlinger. Det vil si at neste generasjon frø ikke kan spire. Bonden må derfor kjøpe nye frø hvert år. Dette gjør at frøprodusenten er sikret inntekt. 20 prosent av verdens matforsyning dyrkes nå i land i sør av bønder som sparer frø fra år til år. Teknologien er fremdeles på forskningsstadiet og er ikke blitt kommersiell enda. Enkelte karakteriserer dette som en moderne form for livegenskap. Monsanto er et av de ledende selskapene på terminatorteknologi og kaller det for produktbeskyttende teknologi. Blant annet bomull og soya er blitt teminatormanipulert.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler