Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Mens vi venter på sammenbruddet

– Det internasjonale markedssystemet vil bryte sammen. Da antar jeg at det vil kunne være et behov for å stable et nytt system på beina. Til det vil jeg bidra, sier professor i sosialøkonomi, Fritz Holte.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

– Det internasjonale markedssystemet vil bryte sammen. Da antar jeg at det vil kunne være et behov for å stable et nytt system på beina. Til det vil jeg bidra, sier professor i sosialøkonomi, Fritz Holte.

Fritz HolteFor sent! Lokaltoget var allerede på vei mot Greverud stasjon. Minuttene er i vår disfavør. Nødutgangen sier regionalt til Kolbotn. Derfra praies en taxi. Vi når frem innenfor høflighetsgrensen for forsinkelser, men Fritz Holtes barnebarn kommenterer det absurde: Folkevett i en dieselslukende Mercedes. Holte selv besitter den gode verts manerer og geleider sine skamfulle gjester til hagebordet, uten ytterligere ironi. Det er lunt der vi sitter. Vinden klarer så vidt å terge omslaget til Holtes siste bok «En annen verden er mulig – Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme».

– Først må man overbevise folk om at det systemet man har ikke er bra. Deretter må man skissere et alternativ. Det er dette som er mitt prosjekt – å drøfte alternativene til den økonomiske modellen vi lever under.

– Hva er galt med den?
– Hovedproblemet er at markedene er internasjonale, mens styringsmulighetene er nasjonale. Markedene må settes under nasjonal styring.

– Men hvordan?
– Man må få kontroll over kapitalbevegelsene og omsettingen av valuta - for å styre valutakursene. I tillegg bør man få toll på både import og eksport for å dempe avhengigheten av et internasjonalt marked som både forurenser og krever enormt med ressurser for å transportere varer og personer.

Stemmen til Holte behager. Han snakker energisk, men kontrollert - en tiltalende balansegang. Den tidligere professoren i sosialøkonomi har åpenbart ikke glemt sine forelesningskunster.

– Det dreier seg selvsagt ikke om å skape et nytt Nord-Korea eller et nytt Albania. Land skal ha kontakt med hverandre, både økonomisk og kulturelt, men det betyr ikke at de må ha fri handel og frie kapitalbevegelser.

– Ok, men helt konkret: Hva kunne norske myndigheter gjøre her og nå?
– EØS-avtalen kunne de ha brutt uten for store problemer. De taper litt på det men vinner mye. De kan si opp tilknytningen til OECDs kapitalkoder. De kan trekke i retning av mindre markedsliberalisme ved forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon. I dag gjør de det motsatte.

– Vil ikke disse unndragelsene fra viktige internasjonale institusjoner og avtaler kunne skape kapitalflukt?
– Det er slettes ikke sikkert at kapitalflukten vil bli så omfattende, men Norge er i en heldig situasjon i forhold til mange andre land. Via Oljefondet har vi plassert mye kapital i utlandet som kan trekkes hjem til erstatning for det som flykter.

Det ligger faglig tyngde bak Holtes forslag, som tidligere både har hatt Finansdepartementet som oppdragsgiver og vært medlem av flere offentlige utvalg.

Hva med Erik Solheim-modellen: en grønn kapitalisme light?
– Ikke innenfor rammene av en internasjonal markedsliberalisme med frihandel og frie kapitalbevegelser. Konkurransekravet vil begrense muligheten til å satse både grønt og sosialt.

– Er velferdsstaten truet?
– Ja, så desidert. Med det systemet vi har nå er det av avgjørende betydning at statenes konkurranseevne er god nok. Dårlig konkurranseevne kombinert med fri fly av kapital gir utflagging og kapital-flukt. Dermed får man en konkurranse om å gi best mulig økonomiske konkurransevilkår slik at det blir mindre rom for å drive velferdspolitikk, med det resultat at de dårligst stilte gruppene får forverret sin situasjon: et kappløp mot bunnen.

– Økonomene har tatt over roret, mens politikerne sleper etter og tilpasser lovverket?
– Ja, markedet har i stor grad tatt over. De som sitter sentralt i det private næringslivet har større innflytelse enn før, mens de som befinner seg i statsapparatet har mindre spillerom.

– Hvorfor?
– Man «tvinges» rett og slett til å begrense velferdsstaten… Man er så sammenvevd med andre lands økonomier,  hvilket gjør at man hele tiden må ta hensyn til faren for kapitalflukt. Det gjør at muligheten for å drive velferdspolitikk blir svært liten hos de nasjonale myndigheter. Dette ser man også i forhold til miljøpolitikken - man tør ikke å sette miljøkrav uten at andre konkurrerende land gjør det samme.

Bygningsmaskiner skjærer i stillheten. Landet bygges videre og Fritz Holte tvinges til en pause.

– Noen tror at utviklingen av det økonomiske systemet nærmest følger naturlover, men det er til syvende og sist et resultat av beslutninger som er truffet av mennesker. Det er ingenting som tilsier at vi må ha dette systemet. Hvis mange nok ønsker at vi ikke skal ha det får vi et annet.

– Hvis mange nok, sier du…
– 10 prosent er ikke nok. 50 prosent er antakeligvis heller ikke nok fordi det er den andre halvdelen som innehar maktposisjonene. Men hvis det blir 70 - 80 - 90 prosent, blir det ikke lett å holde på det nåværende systemet.

– Hvis man ser på verden som totalitet vil det kanskje være denne 70 –80 prosentandelen som oppfatter frihandelssystemet som svært urettferdig og ødeleggende, men allikevel skjer det jo ingenting.
– Det er klart at spesielt i u-land er det veldig mange som er helt maktesløse.

– Maktesløshet eller ideologienes død?
– Nei, ideologiene er ikke døde. Husk at det først er grobunn for nye og konkurrerende ideologier når det går dårlig med et samfunnssystem. Det er sterke krefter som jobber for frihandel og fire kapitalbevegelser, men på den annen side vokser også motstanden. Det kan kanskje virke helt håpløst, men hvem hadde vel trodd at Sovjetunionen ville bryte sammen i løpet av noen få år på begynnelsen av 80-årene? I forhold til maktbildet virket det jo helt usannsynlig. Men systemet råtnet opp innenfra - korrupsjon, inneffektivitet, osv. Jeg tror at noe av det samme kan skje med det systemet vi har - det kommer så mange uheldige konsekvenser av det at det bryter sammen.

– Dreier det bare om systemforandringer? Er ikke hvert enkelt individ ansvarlig for å endre livsstil?
– Jo da, men det er snakk om en kombinasjon av offentlige tiltak og personlig ansvar. Vi må ikke satse utelukkende på en appell om ny livsstil. Det er også viktig at myndighetene setter rammebetingelser som gjør det lettere å leve opp til en slik livsstilsendring.

Fotografen vil ha sitt kvarter. Fritz Holte er som alltid imøtekommende. Han forteller om Aftenpostens fotograf som plasserte ham på alle fire ved jordbærbusken i hagen. Ingen som så bildet hadde forstått at han plukket bær. De trodde at han
hadde ramlet. Ferdigknipset spaserer vi rolig nedover mot toget - det lokale som stopper ved Greverud stasjon. Holte følger oss de vel 400 meterne og taxituren kommer i et enda grellere overflødighetslys.

– På 50-tallet følte folk at de hadde det materielt sett svært bra - de bodde bedre, spiste bedre. Hadde de bare hatt 10-15 prosent mer å rutte med, ville alt ha vært fullkomment. Siden den gang har reallønnen vokst flere hundre prosent, og fremdeles er ikke folk tilfredse.

– Hvordan skal vi kunne endre denne trenden? Folk vil jo ha flottere biler, større hus, svømmebasseng i hagen…
– Vel, det er jobben til dere i Fremtiden i våre hender. Min er å utrede økonomiske systemer.

Vi står på perrongen. Toget er minuttet unna. Denne gangen i vår favør.

– Gitt at markedsliberalismen ikke dør med det første…, hvor lenge vil verden kunne overleve markedsliberalismen?
– Umulig å si, men jo lenger tid som går jo tøffere blir omstillingsprosessen. Ressursene forsvinner og forurensningen øker.

Solen slår omsider gjennom skydekket. Det høres en svak risling i togskinnene…

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!