Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Den skjulte disiplinering

For rettssosiolog Thomas Mathiesen er problemet at vi oppfatter oss selv som frie når vi ikke er det. Da har disiplineringen nådd sitt høydepunkt.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

For rettssosiolog Thomas Mathiesen er problemet at vi oppfatter oss selv som frie når vi ikke er det. Da har disiplineringen nådd sitt høydepunkt.

Samtalelogg for Joakim Hammerlin, utgående mobilsamtale 4, 21.11.03, kl.12.22.52, varighet 00.00.48. Respondent: Thomas Mathiesen (jobb):

– Thomas Mathiesen? Joakim Hammerlin her. Jeg ser at du har ringt meg.

– Ja. Det gjelder dette intervjuet. Kunne vi utsette det til neste uke?

– Det går dessverre ikke. Jeg må ha skrevet ut intervjuet til tirsdag.

– Ok, men vi kan ikke holde på i mer enn et kvarter. Hva var intervjuet om igjen?

– Om forholdet mellom frihet og kontroll.

– Et vidtfavnende tema… ikke lett å presse det innenfor et kvarter.

– Vi får være effektive. Jeg har lovet redaktøren to sider. 13.30?

– Ok. Så sier vi det.

Fra sjette etasje av murkolossen på St. Olavs Plass, ser man taksten og en gustnet novemberhimmel. Det er tungt å måtte se verden i fugleperspektiv. Uendelig stort og kvalmende oversiktlig. Men professor Thomas Mathiesen virker fattet. Det er her han sitter og arbeider, lengst til venstre i gangen som huser Avdeling for rettssosiologi. Vi har snakket om frihet og kontroll, om bilbelter, telefonavlytting, overvåkningskameraer, Al Qaida og 70–årsfeiringer. Den tilmålte tiden er allerede i ferd med å ebbe ut…

– Det er hele tiden et spørsmål om individets frihet satt opp mot andres frihet.

– Så det er et balansepunkt man skal prøve å finne?

– Jo det er et balansepunkt, men det skifter hele tiden. Det skal finnes gjennom en pågående diskusjon, og det er det jeg vil frem til – vi mangler denne debatten. Frihet er noe som stadig må debatteres og for å holdes levende.

– Hva om det kommer grupper med ekstreme hensikter. Bør ikke disse overvåkes?

– Jeg mener du stiller spørsmålet galt – vi må ta utgangspunkt i den situasjonen vi er i. Og dette er ikke situasjonen – heldigvis.

– Mener du at det snarere er slik at kontrollen er et større problem enn friheten?

– Ja, jeg er veldig redd for at disse terrorhandlingene som nå skjer underbygger hele disiplineringsapparatet. De skaper angst og gjør kontroll mye mer legitimt. I slutten av 2001 gikk det ut en forordning fra politiets sikkerhetstjeneste, den gang POT, om at taxisjåfører i Trondheims –regionen skulle være særlig oppmerksomme når de kjørte passasjerer til flyplassen, særlig hvis de virket nervøse!

– Er det den amerikanske terrorfrykten som smitter over på Europa?

– Det gikk vannvittig fort å endre lovverket både i EU og USA. En uke etter den 11. september hadde justisministrene i EU sitt første møte om en rammebeslutning om terrorisme. Dette resulterte i en veldig vid definisjon på terrorisme – det kunne inkludere mye av det vi…eh, jeg gjør i hvert fall – og dette er farlig. Etter noen innsnevringer kom det dessuten en retningslinje, en såkalt «common position», i romjula 2001, hvor enhver støtte, også passiv støtte, til grupper som kunne tenkes å være alliert med terrorisme skulle «undertrykkes». Retningslinjen kan ramme nesten hvem som helst som gir uttrykk for kritiske politiske meninger.

– Enn i Norge?

– Den norske lovgivningen, de nye bestemmelsene om dette i straffeloven, er også en farlig lovgivning, men den er mer innsnevret og presis. Takket være kritisk innsats og mer tid, og fordi vi står utenfor EU.

Mathiesens stemme er ikke lyden av en 70 år gammel mann. Ordene rustner ikke i svelget, men glir frem i klare, renskårne setninger. Og det passer til Mathiesen. Han snakker energisk, han er energisk.

– Jeg mener vi kan snakke om tre farlige tendenser: Hele den nye teknologisk funderte kontrollen – som for eksempel telefonavlytting eller generelt kommunikasjonskontroll – videre den nye terroristlovgivningen som vi nettopp snakket om, og en tredje som er mer tidløs: en massiv og til dels skjult disiplinering.

– Skjult disiplinering?

– Ja, dette er kanskje det viktigste. Jeg skrev en bok om dette en gang. Nordmenn er underlagt et enormt disiplineringsapparat, i statsforvaltningen, i mediene, i det private næringsliv, på aldershjemmet, i skolen og i barnehagen. Vi underkastes en raffinert, stille disiplinering som gjør at vi innordner oss tanker og forståelsesmåte fra oven, og dét uten å vite det. Foucault har betonet noe av det, men langt fra alt. Problemet er så stort og gjennomsyrende i våre liv at vi tror vi er frie. Når vi tror vi er frie, har den skjulte disiplinering virkelig nådd sitt høydepunkt. Og på toppen av det hele styrer markedskreftene. På universitetet skal vi selge undervisning, vi skal selge forskning, vi blir snart aksjeselskap – eller i det minste i den retning…

Tiden i kontoret runder sitt tredje kvarter. Thomas Mathiesen ser på klokken og bunken med arbeid.

– Men jeg mener det finnes håp, jeg er såpass dum at jeg mener det. Folk går rundt som isolerte individer og er bekymret, men når det skapes arenaer der folk kommer sammen og kan diskutere, viser det seg at det er flere, ja, mange om bekymringen. Det er derfor jeg er optimist. Vi må bringe folk sammen i nettverk og skape en alternativ offentlighet med støtte av de små massemediene – ikke fra de store fjernsynskanalene og avisene, men fra Klassekampen, Dag og Tid, Ny tid og Morgenbladet.

– Men vil dette kunne omfatte en stor nok gruppe mennesker? Kanskje folk flest ikke opplever det som noen frihetsberøvelse at man setter opp kameraer i Oslo sentrum.

– Men det er ikke alle som synes at det er greit. Disse må søke å bli hørt, å bli en markant stemme. Da tror jeg at mange mennesker ville bekymre seg om denne utviklingen.

– Hvordan skal man klare å få dette utenfor Morgenbladets leserskare?

– Fritt ord har fem milliarder. De kan pøse inn litt mer i Morgenbladet og gjøre det større og bedre. Om ikke en dagsavis, så kanskje to ganger i uken. Men nå må vi nesten avslutte…

Nede på bakkeplanet, ovenfor murkolossen, finnes huset der Ylajali forførte en sulten Hamsun for 110 år siden. Ved hjørnebordet i caféen etasjen under har jeg min stamplass, med ryggen vendt mot husvinkelen. Her kan man drikke sin kaffe og betrakte de andre gjestene, inntil de oppdager at de blir iaktatt. Da slår jeg forlegent blikket ned.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -