Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Stien og skisporet

Stien lyser barnålbrunt i grå søndagståke. Gjennom fuktige brilleglass ser jeg enkelte gule blader på løvtrærne – bare de mest utholdende henger igjen nå. Jeg er på vei hjem til får-i-kål-gryta. En granmeis lokker ”zi-zi tææh tææh tææh”.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Stien lyser barnålbrunt i grå søndagståke. Gjennom fuktige brilleglass ser jeg enkelte gule blader på løvtrærne – bare de mest utholdende henger igjen nå. Jeg er på vei hjem til får-i-kål-gryta. En granmeis lokker ”zi-zi tææh tææh tææh”.

En sti som slynger seg gjennom terrenget er utvilsomt det vakreste av menneskets inngrep i naturen. Inngrep? Ja, men naturen er ikke mishandlet, ikke varig skadet, vi har bare satt et varsomt fotavtrykk på den. Lyng og mose kan ta stien tilbake når vi ikke har bruk for den lenger. 

Historien bak stiene er også vakker. Dine og mine forfedre satt i huler og hus og ønsket kontakt. De begynte å tråkke stier i terrenget. Tråkke et nett av stier som bant skogen og fjellet til bygda, og gjorde handel og kirkebesøk mulig. Hestesko, menneskesko og smeltevann formet stiene. Støvel etter støvel, klov etter klov, mot jord og stein og vridde røtter. Slik åpner Knut Hamsun ”Markens grøde”: ”Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham”.

Stien jeg går hjem på er et resultat av funderinger, forståelse – og føtter. Forståelse for terreng og topografi, funderinger om veivalg og trasé. Stien er ikke den retteste linje mellom to punkter, men gjerne den raskeste og mest behagelige. Stien er våre forfedres signatur i landskapet. For meg er stien et genialt håndverk – eller kanskje jeg kan kalle det et fotverk? ”Halvt mannlige og halvt kvinnelige leker stiene seg gjennom skog og fjell”, skriver Harald Sverdrup. Våre kart hadde vært kjedeligere uten stiene.

Skiløyper kan du lettere lage selv. Du har friheten til å velge kurs. Etterpå vil kanskje andre rette sine skitupper etter deg, gå i ditt spor. Edderkoppaktig spinner du en tråd som andre fanges i. Spor etter ski i snø er ”det tauseste meddelelsesmiddel fra menneske til menneske”, mente Johan Borgen. Skisporet er også  menneskets rareste avtrykk på jordkloden.

Når jeg setter skispor har jeg terrenget i mine føtter og preger landskapet. Den buktende streken jeg tegner gir liv til snøflaten og åpenbarer terrengets rytme. Skisporet blir frossen musikk, en velklang av lys og blå skygge. Jeg føler meg som en fotkunster i slekt med skulptøren når skituppene mine pløyer snøen over vann, over vidde, over myr.

Men skisporet er flyktig. Vind og vær visker det ut. Spor jeg lager på fjellvidda får kanskje et glitrende, men kort liv. Kan hende bare iakttatt av skyene, snøens opphav. For mine etterkommere blir det ingenting tilbake – av spor etter mannen, mennesket, den første som var der.

Stiene er fastere og tryggere. De har ligget der en stund og vet presis hvor de skal hen. Det vet ikke alltid jeg. Jeg har i skodde og skumring mange ganger opplevd stien som en venn som tar meg i hånden og bringer meg trygt hjem til stue og stol.

Kjenner jeg meg ufri av den grunn? Nei, stien gjør at jeg slipper å bry hodet mitt med retning og mulige hindre. Den gjør meg fri til å nyte omgivelsene, og jeg kan fritt forlate den og gjemme meg bort. Dessuten, når stien deler seg i to, tror jeg at livet mitt blir litt annerledes når jeg velger den ene framfor den andre – og det blir det vel?

Kan stien være selve bildet på det nordiske menneskets eksistens? Ja, mener arkitekt Christian Norberg-Schulz i boka ”Nattlandene”. ”Stien går gjennom lyng og mose og leder alltid videre, og den lar oss glemme hvor vi kom fra og hvor vi skal. Men den viser oss terrenget slik det er, og bringer oss nær tingene. Derfor er den oppdagelsens vei, og den nordiske eksistens er nettopp den uopphørlige søkende oppdagelse, snarere enn den vitende godtagelse av det gitte.”     

Du kommer nærmere dyr og mennesker når du velger stien framfor veien. Stien er ikke bare en ferdselsåre, men også et møtested. Jeg synes det er påfallende hvor mye lettere jeg kommer i snakk med mennesker jeg møter på en sti enn mennesker jeg møter på en skogsbilvei. Stien åpner meg.

”Grana blømmer fint i år; sier skogsfolk de møtes på stien, stanser og er mennesker for hverandre”, skriver Hans Børli.

Veien oppfordrer meg til fart og konsentrasjon om målet, stien hysjer på meg og oppfordrer meg til dveling. Men lykkes ikke alltid. Jeg har spist opp matpakken min og vil  raskt hjem til lam og kål, øl og dram.

Med stien får jeg en annen fysisk fornemmelse av landskapet enn med veien. Mens dagens veibyggere skjærer seg gjennom terrenget, måtte stibyggeren føye seg etter topografien. Stien er som et dikt i bunnen form, den er underlagt strenge formkrav.

Stiene er gode fortellere og byr sjenerøst på musikk, bilder og trær i gotisk stil. De ligger der og ber meg komme inn i naturen. Jeg lar meg be, selv i tåke. Jeg trenger noe så langsomt og tidløst som stier. De er gode å ha som kontrast til byens gater der jeg også hører til. Stiene har en god virkning både på min fysiske og psykiske ryggrad. De fremmer min indre dialog. Kanskje grunnen er at mennesket har gått mest på stier gjennom historie sin?

Jeg mener å høre en liten flokk med grankorsnebb oppe i tåka et sted. De sier glipp-glipp-glipp. Fuglene med nebbet i kors har det godt nå. Skogen er full av livretten konglefrø. Mitt nebb tygger gjerne pepperkornene i får-i-kålen.

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -