Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Snø er mer enn du tror

Jeg tenker på William «Snowflake» Bentley her jeg sitter og kikker ut i desembermørket. Under utelampen snør det stille. Varsomme fjon legger seg til rette på bakken. Jeg syns jeg ser unge William stå der med et brett i hendene.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Jeg tenker på William «Snowflake» Bentley her jeg sitter og kikker ut i desembermørket. Under utelampen snør det stille. Varsomme fjon legger seg til rette på bakken. Jeg syns jeg ser unge William stå der med et brett i hendene.

Nå har du kanskje ikke hørt om «Snowflake Bentley». Det er ikke så rart. Over hundre år er gått siden den amerikanske gutten sto ute i snøværet i Vermont og samlet snøfnugg på et fløyelsbrett. Forsiktig lirket han de sekskantete krystallene fra hverandre og studerte dem i et mikroskop. Han oppdaget krystallenes mirakuløse skjønnhet og synes det var trist at de gjerne smeltet før folk fikk nyte synet av dem.

Etter mye prøving og feiling klarte han å kople et fotoapparat til mikroskopet, og i 1885, 20 år gammel, ble han den første som greide å fotografere ett enkelt snøkrystall. Bentley gransket etter hvert bilder av mer enn fem tusen krystaller. Mange av dem var forbløffende symmetriske, men ingen av dem var helt like.

Snø har fascinerende mange former. Ikke bare krystallene, men også snøtypene har et utrolig mangfold. Jeg sitter og blar i boka «Snö – en renskötare berättar» av den svenske kulturforskeren Yngve Ryd. Boka er den første grundige beskrivelsen av samisk snøkunnskap. Jeg trodde jeg hadde peiling på snø. Men her får jeg vite at det finnes mye, mye mer enn silkeføre, skareføre og sørpeføre. Ryd har samlet over tre hundre enkeltord som beskriver ulike former for snø og is.

Han fikk ordene fra den gamle lulesamiske reingjeteren Johan Rassa fra Jokkmokk i Norrbotten. Gjennom fem vintrer satt de og snakket sammen. Bak ordrikdommen ligger samenes nærgående studier av frossen nedbør gjennom tusenvis av år. En detaljert kjennskap til snø og is var nødvendig for å overleve. Kjennskap til snøens tykkelse, konsistens, bæreevne, smelting, bevegelser i vind – og ikke minst kjennskap til ulike skifører. Kanskje var det i siste liten kunnskapen ble samlet. Motoriseringen av reindriften svekker samenes fortrolige forhold til snø. Men, forteller Ryd, fortsatt kan eldre samer stå om morgenen å diskutere og resonere over nattens hvite nedbør.

Jeg tøfler ut på trappa mi og snuser på snøværet. Det lukter godt. Jeg husker Johan Borgen beskrev barndommens åndedrag i friske og rene kuldegrader som et liflig riv i halsen. Langt mer velsmakende enn alle de beske drammene han hadde unt seg senere i livet.

Hva er smoalát? Du har sikkert vært borti smoalát om du innimellom har ski på beina: Føret som oppstår når litt fuktighet på snøen fryser til. Fuktigheten kan ha kommet av litt regn, litt våt nysnø – eller tåke som har lagt seg nedpå. På sånt føre går skiene av seg selv, de blir levende. Det er snakk om perler eller små isflak – ikke om is. Den frosne over- flaten er tynn og svak. Derfor bærer ikke smoalát, men gjør at skiene glir lett der snøen under overflaten er fast, som den gjerne er på innsjøer der snølaget ofte kan være tynt.

Når underlaget er dypere og løsere, noe det gjerne er i skogen, kalles det samme føret for jådåt. Glien er like bra, men skiene synker lenger ned. Ryd og Rassa gir deg et skarpere vintersyn. De gjør verden rikere. De hjelper deg til å se nyanser du lett overser. Hadde du tenkt på nyanseforskjellen mellom smoalát og jådåt? Boka er forsynt med fotografier som får deg til å lengte etter ekte vinter. Den kan brukes som en felthåndbok til å ha på hytta eller i tursekken. Her er mye å lære for utemennesker: I hvilke former faller snøen? Hvordan er isen på vann og vassdrag? Hvilke ulike skifører kan man støte på?

Ute snør det fortsatt. Nå ser jeg fram til smoalát og den vidunderlige frihetsfølelsen jeg får når skiene skyter fart. Med skiene overvinner jeg menneskets treghet. En frydefull iling går gjennom kroppen når det suser rundt ørene. Ikke like frydefullt er det å minne seg selv om at skiene står i boden med påskeklister på.

Lesingen av Ryds bok gir meg et varmere forhold til kulde. Jeg merker en barnlig glede over at verden er i ferd med å bli hvit mens jeg sitter her under leselampen. Til tross for snøtraumer fra barndommen – snøball i bakhodet fra skolens sterkeste kastarm, hodet presset ned i snøen av den samme armen, blodsmak i munnen gjennom siste runde av skolelangrennet – er jeg nok innerst inne en snømann. En snømann i opposisjon til Norsk Dusteforbunds Fredrik Stabel som mente at lykken er der hvor snøen ikke er. Hva med deg? Lengter du også etter snøhauger fulle av minusgrader? Kanskje møtes vi i Jokkmokk?

Med et nært forhold til snø utvider du dine muligheter for glede – og sorg. Og dine muligheter for å nyte kontraster: Å komme fra swix og snøføyke til sol og sommer på et par-tre timer er et av de dypeste og rareste inntrykk vår tid har å gi oss. Spania hadde vært mindre forlokkende med et Norge uten skøyter, stilongs og sur sno. Hører du det Carl Ivar? På tide å skaffe Fremskrittspartiet en klimapolitikk?

Jeg er redd vi blir mindre bekymret for oppvarmingen av kloden fordi vi syns det er greit at snø og holke forsvinner. Kan det være at vi trenger å bli minnet om snøens mangfold og skjønnhet? Tenk om vi voksne hadde beholdt barnets snøglede? Tenk om Bush og Bondevik likte å lage englebilder i puddersnø. Da hadde kanskje kampen mot klimagassutslippene vært mer helhjertet? Å gjøre snøballkrig umulig, er ikke særlig imponerende.

Hvorfor er ingen snøkrystaller helt like? Ingen av dem svever gjennom akkurat det samme miljøet fra de blir dannet flere kilometer opp i lufta til de treffer bakken. Krystallene er som ferdskrivere: De registrerer endringer i temperatur og fuktighet underveis. Hva med å gjøre som «Snowflake Bentley»? Du trenger et kaldt tøystykke og en lupe. Nyt designen! 

"Snö - en renskötare berätter" er utgitt av ordfront förlag i Stockholm.
"Snowflake Bentley" har en egen hjemmeside: http://snowflakebentley.com/

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!