Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Smak av fugl

De er dinosaurenes nærmeste slektninger. Sangen deres, fargeprakten og flukten fascinerer oss. Med litt fett og frø blir du nærmere kjent med dem.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

De er dinosaurenes nærmeste slektninger. Sangen deres, fargeprakten og flukten fascinerer oss. Med litt fett og frø blir du nærmere kjent med dem.

– Trond, du kjenner ikke en gang rødstrupas sang, fastslo en venn for noen år siden. Han beskyldte meg for å gjøre livet kjedeligere enn nødvendig, fordi jeg var døv og blind for fuglene rundt meg. En stund etter gikk jeg til innkjøp av kikkert, håndbok, fôringsautomat og cd med fuglesanger. Jeg fikk meg en ny hobby. En herrehobby, fant jeg ut. (Hvorfor er det så få damer som kikker på fugler?)

Du kan redde liv

Nå om vinteren bærer jeg mat til fuglenes bord. For ikke alle fugler er like godt tilpasset snø og kulde. Kjøttmeisen, den vanligste og største av meisene, er sammen med blåmeisen, mer eller mindre avhengig av mat fra mennesker om vinteren. De hamstrer ikke og er derfor utsatt ved temperaturfall.
Men kjøttmeisen er ikke alene om å trives på en fôringsplass. Fôrer du med variert kost, kan du få besøk av opptil 20-30 arter. Naturen dømmer mange fugler til døden om vinteren, men med din hjelp kan individer overleve. Og du får mulighet til å studere ville dyr på nært hold. Du opplever strid, særpreg og skjønnhet. Legg for eksempel merke til at de mindre meiseartene nesten alltid viker for kjøttmeisen. Legg også merke til kjøttmeisens svarte bryststripe.
Hanner med brede striper er dominante og vinner gjerne kampen med andre herrer om territorium, de er sterkere og overlever bedre. Derfor er de også mer populære som fedre. Kjøttmeisen viser stripen ved å strekke hodet rett til vers.

Nytt riksvåpen?

Mange fugler klarer seg med egen hjelp gjennom snø og mørke. Granmeisen er en av dem. Den lille 11-14 grams fuglen arbeider som besatt i høstskogen, og er blant de dyktigste sankere i dyreriket: 70-80 insekter og edderkopper, eller helst gran. Og furufrø, samler den sammen i timen. Matbitene gjemmer den i trær, gjerne i gran - og den gjemmer dem enkeltvis! Det betyr at en granmeis som stuer bort anslagsvis 60 000 frø for vinterbruk, har like mange gjemmesteder.
Når løvet gulner, får granmeisen en sterk sosial trang. Det er om å gjøre å bli medlem av en vinterflokk så fort som mulig. Vinteren blir vanskelig for dem som holdes utenfor. Flokken gir trygghet mot flygende farer, mot spurvehauk og spurveugle. Hver enkelt fugl får mer tid og ro til matleting når mange holder vakt. I løpet av oktober og november er vinterflokkene etablerte. I lavlandet består flokkene gjerne av flere arter, og ikke bare av meiser, men også av fuglekonger og trekrypere. Artene utnytter forskjellige økologiske nisjer for å dempe konkurransen seg i mellom. Jo sterkere kulde, desto sterkere samhold.
Granmeisen har også andre metoder for å overleve vinteren: Den beveger seg langsommere, unngår unødig flukt, og er på kalde dager påfallende taus. Slik sparer den energi. For å unngå varmetap om natta flyr den til steder som beskytter mot den verste kulda. Der bruser granmeisen opp fjærene maksimalt, stikker nebbet ned i fjærdrakten og puster inn oppvarmet luft. Den kan også senke kroppstemperaturen. Gjennom tusener av år har granmeisen utviklet en imponerende evne til å tåle snøvær og kuldegrader. Forfatter og tømmerhugger Hans Børli foreslår at Norge bytter riksvåpen: I stedet for dagens løveklo krummet om en øks mot rød bunn, vil han ha foten til en meis krummet om en iset grein mot en grønn vinterhimmel.

Drømmen om frihet

Fuglenes tilpasning til vinteren fascinerer. Fascinerende er også fuglenes nære slektskap med dinosaurene. De tidligste fuglene var så like noen små rovdinosaurer at paleontologene har problemer med å skille dem fra hverandre. Vi blir også fengslet av fuglenes redebygging, og de lange vår- og høsttrekkene. Men det er stadig noe mer som fascinerer oss.
Det er selve ideen med fuglene som betyr mest for oss mennesker, nemlig vingene, flukten, seilasen. Fuglene viser oss at det er mulig å trosse tyngdekraften og lette fra bakken. Hva hadde de første flygerne, brødrene Wright, Trygve Gran og Charles Lindbergh, vært uten fuglene? Ukjente menn. Men i flymaskiner flyr vi ikke, vi blir fløyet. Vi gir oss teknikken i vold, lar oss bure inne - og blir ufrie. Fuglene gjør det motsatte. De bidrar til våre drømmer om frihet. De har gitt våre lengsler et løft. Fuglene er et stykke natur, men også et symbol på drømmen om å overskride vår jordiske begrensning.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -