Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Musikalsk dannelse

Du legger merke til havbrak, torden og fossedur – og myggen selvfølgelig. Men hva med fuglesangene? De forlokkende tonene fra trærne som hver vår kaller på hunnene? Hører du dem?

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Du legger merke til havbrak, torden og fossedur – og myggen selvfølgelig. Men hva med fuglesangene? De forlokkende tonene fra trærne som hver vår kaller på hunnene? Hører du dem?

Det hører med til den musikalske dannelsen i Norge å gjenkjenne «Ja, vi elsker», Griegs a-mollkonsert og Prøysens julekveldsvise. Desto mer dannet er du om du også kjenner sangen til vanlige fugler som svarttrosten, bokfinken – og ikke minst løvsangeren, som trolig er Norges mest tallrike fugl.

Et enormt mannskor

Med mye mot i fuglebrystet trekker løvsangerne fra vinteropphold på savannen i tropisk Afrika til hekking i Norge. De ankommer landet vårt omkring 1. mai. I løpet av få dager gir en lille fuglen liv til trær og busker overalt i Norge. Kanskje så mange som ti millioner løvsangerpar invaderer norsk natur! Overalt hvor det finnes trær, ja, det holder med en antydning til busker, trives den. Mest dominerende er den i fjellbjørkeskogen. Tenk hvilket mannskor – for det er hannene som synger – som utfolder seg når millioner av løvsangere åpner nebbet sitt en maikveld. Volumet står ikke tilbake for «Ja, vi elsker» på 17. mai. Tonene må høres helt opp til Vårherre som var sjenerøs mot løvsangeren da han ga fuglene stemme. Likevel har du kanskje aldri lagt merke til den?

Blid vellyd

Løvsangeren hører til sangerfamilien. En stor og fin familie med små insektspisere som alle synger vakkert, eller i hvert fall kraftig. De fleste medlemmene i familien er på grunn av fødevalget utpregede trekkfugler. Sangerne beveger seg gjerne rastløst rundt i trær og busker på insektjakt. Du ser dem vanligvis bare i korte glimt. Løvsangeren er liten og nett med tynne bein og spisst nebb, og tar seg ikke spesielt vakkert ut i sine grågrønne fjær, men hva skriver ikke Knut Hamsun i romanen «August» om de vakre døtrene til Ragna og Teodor? Jo, at de er feilfrie som fugler...

Løvsangeren synger fra tidlig om morgenen, men slutter før skumringen. Den synger alltid fra et tre eller en busk, men kan sitte godt gjemt. Sangen er en mykt plystrende, noe dalende strofe, med en vakker og vemodig klang. Rett og slett blid vellyd. Når «Gyldendals store fugleguide» skal beskrive den med ord blir det slik: «sisisi-vyj-vyj-vyj svi-svivi tuuj tuuj tuuj si-si-sviij-sy».

Attraktive herrer

Hvorfor synger løvsangeren? Som hos andre fugler synger hannen for å gjøre inntrykk på damene, for å holde andre herrer unna eget territorium, og for å stimulere maken til å legge egg. Fuglekjennere kan visstnok høre endringer i en fugls stemme når redebygging og paring er fullført og eggene lagt. En flink sanger er attraktiv hos damene fordi han gjerne har maskuline egenskaper som er viktige for dem: Han skaffer seg et godt hekkeområde, og er i tillegg flink til å forsvare det.

Fuglene skiller egen art fra andre arter ved hjelp av lyden. Det er særlig viktig for arter som det er vanskelig å se forskjell på, såkalte «tvillingarter». Løvsangeren er en slik art, den er tvilling med gransangeren. De er svært like av utseende, men har ulik sang. Skulle hunnen velge make bare ved hjelp av utseende, kunne hun ta feil med sørgelige konsekvenser for hekkingen. Fuglesangen er ikke et primitivt fenomen. Den kommer ikke spontant fra små struper. Trening og læring ligger bak. Sønner lærer av faren sin eller av andre hanner. De lærer også av sangdueller. Sangen er tilpasset de akustiske forhold i landskapstypen arten lever i – lyder, vegetasjon og vindforhold. Sangen kan også ha geografiske skiller eller dialekter. Rødvingetrosten har flere tusen dialektvariasjoner i Norge.

Sang og andre lyder røper gjerne fuglene, og bidrar til at de kanskje er den dyregruppe som er lettest å etterspore og studere. Biologene vet mer om fuglenes økologi, utbredelse og tallrikhet enn om noen annen klasse av organismer. Bestandsutviklingen følges nøye av et imponerende antall mennesker. Fuglemangfoldet er i mange områder tilnærmet proporsjonalt med det samlete antall dyre- og plantearter. Slik utgjør fuglene et barometer for naturens tilstand.

Fuglesangen og fugletrekket er av de største undere i naturen. Og dessuten: «Som milde søstre bandasjerer fuglesangen sår og syke ord», skriver Harald Sverdrup, poeten som beskylder oss for ikke å se fugletrekket for bare undulater og grillet kylling.

Snart kommer millioner av løvsangere trekkende.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -