Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Livet på kanten

Kjære Merete, I går kveld tenkte jeg på Edvard Munch. Han ble fylt av angst av en blodig solnedgang – og malte ”Skrik”. Jeg blir fylt av en slags ærefrykt når jeg ser sola gå ned i havet. Vi sykler ofte bort til Obrestad fyr for å overvære det skuespillet jordas snurrebassaktige bevegelse har sørget for i millioner av år.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kjære Merete, I går kveld tenkte jeg på Edvard Munch. Han ble fylt av angst av en blodig solnedgang – og malte ”Skrik”. Jeg blir fylt av en slags ærefrykt når jeg ser sola gå ned i havet. Vi sykler ofte bort til Obrestad fyr for å overvære det skuespillet jordas snurrebassaktige bevegelse har sørget for i millioner av år.

I går kom ingen skyer i veien. Sola ble langsomt rødere. Skyggebilder av måker fløy fredelig over blodappelsinen.
Etter at mørket kom vartet verdensrommet opp med et fyrverkeri. Det er visst nå midt i august det er mest stjerneskudd.  
Beste hilsen Trond

Kjære Christian

Hundre fugler myldrer som maur på en tue. Tuen er en sleip klase av råtnende, luktende tang. Nebbene plukker tangfluens larver. Fuglene vet at jeg sitter blant dem, men enser meg ikke. Jeg er en del av flokken, en del av noe utenfor menneskenes verden. Jeg glemmer min ubekvemme sitteplass, har bare Stavanger Aftenblad  (riktignok en tykk lørdagsutgave) mellom baken min og en stein med gul lav. Du skulle vært her. Hvor? På Jærens rev, den vestligste sandtangen på Rogalandskysten. Fantastisk mye å se på.
Hilsen Trond – en 98-prosents sjimpanse. 
PS. God tur til Afrika! Innbiller du deg at Kenya-safarien kan måle seg med mangfoldet av liv her jeg sitter?

Kjære Per

I går fikk kona tilbud fra en ukjent herre på stranden om å bade naken sammen med ham. Og forrige dagen satt familien mutters alene ved sjøkanten i badeklær og hygget seg med blåbærpai. Plutselig sto det en herre uten klær foran oss: – Eg liker å bade naken, det kan du også gjøre, sa han, og pekte på datteren min.
Kanskje vi kan snakke om en ny type misjonsvirksomhet her på Sør-Vestlandet? Og om det skulle være av interesse, bringer jeg her en liten meteorologisk observasjon: En kvinne i mitt følge la, i et glimt, merke til at sjøbrisen skjøv kjønnsorganet hans litt i nordøstlig retning, akkurat som den gjør med trærne her på sørvestkysten. Litt av hvert kan fungere som værhane.
Hilsen Trond

Kjære rovdyrvenn

I dag falt det brått en skygge av skrekk inn på sandstranden her på Jæren – en vandrefalk. Vadefuglene flyktet øyeblikkelig. Hundrevis fløy samlet utover sjøen. Like etter kom flokken inn igjen. Måker og skarv brydde seg ikke. Falken mislyktes. Kanskje ung og uerfaren? Denne ene opplevelsen var for meg verdt reisen fra Lillestrøm til Jæren. En fuglemann jeg traff fortalte at dvergfalk og hønsehauk også jakter i fjæra.
Hilsen Trond

Kjære Mette

Værrapport fra Jæren: Durende grått hav. Dirrende grønt gress. Dunkelt mørke i august. I ettermiddag ble det brått gummistøvelvær. Regnet drev vannrett som røyk. En herlig kontrast til dager med solvær og til det loddrette regnet i skogen hjemme. Grått vær gjør ekstra inntrykk her på den ytterste kanten av Norge hvor himmel og hav dekker det meste av scenen.
Hilsen Trond

Kjære Erik

Her på Jæren har fuglene et vernet fristed på en smal kyststripe. Slike fristeder har ikke dyrene mange av i verden. Heller ikke fisken. Tråler, kroker og garn overalt. Leste nettopp at 90 prosent av de store fiskene, hai, tunfisk og sverdfisk, er i krise. Vi mennesker gir de andre aldri fred. Bør vi ikke sette av større områder der naturen uforstyrret av oss kan gå sin gang? Hvorfor tar vi oss ikke sammen og hjelper livet? (Jeg må  innrømme at jeg klasker fluer.)
Jeg ønsker deg alt godt.
Hilsen Trond

PS. Det er forbudt å plukke blomster og stein langs jærstrendene, men rett utenfor soper trålere den rike tareskogen. 

Kjære Tove

Her skulle du vært med penslene dine. Mange blomster lyser mer fargesterkt her på Jæren enn østpå – for eksempel røsslyng, knoppurt, geitrams og veitistel. Du vet kanskje hvorfor? I går traff jeg en bereist fotograf som fortalte at geitramsen hadde en enda kraftigere farge på Grønland. Ellers er landøyda en påfallende blomst på Jæren. Van Gogh ville likt den. Den lyser gult overalt, men vi ser den også ligge vissen i hauger. Det er bønder med beitedyr som river den giftige planten opp med rota. Strandtistelen er min favoritt. Den har en fornem blå farge og er imponerende godt tilpasset det røffe livet på sandstranden, men mennesket klarer den ikke å tilpasse seg. Den er sterkt truet i Norge. Vi har bare sett den én gang her borte.
Hilsen Trond

Kjære navnebror

I dag traff jeg to andre grønnkledde kikkertjegere med medbrakt termos her på Jæren. Vi sto en stund sammen og myste utover en glitrende sjø. En flokk mørke fugler fløy med propellvinger lavt over vannet sørover. – Svartender, sa den ene mannen. – De to bakerste adulte, føyde den andre til. Imponerende! Selv så jeg at det var ender, men klarte ikke å identifisere arten, og slett ikke at de to bakerste var voksne, kjønnsmodne.   

Trond

PS. Jeg skulle ønske jeg hadde din observasjonsevne. Vi har vært på Jæren i to uker nå, men jeg har ennå ikke kunnet sette en ny fugleart på listen min. Neste år blir du med hit.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler