Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Jordas gode rytme

Jeg skal være med på et av jordas rytmiske under. Passe frokostmett forlater jeg Skara Stadshotell i Västergötland og drar til Hornborgasjön 13 kilometer unna.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg skal være med på et av jordas rytmiske under. Passe frokostmett forlater jeg Skara Stadshotell i Västergötland og drar til Hornborgasjön 13 kilometer unna.

Egentlig er jeg et frokostmenneske. Særlig liker jeg lange helgefrokoster ved kjøkkenvinduet på den tiden av året dagslyset langsomt skrus på under måltidet. Det er behagelig å våkne sammen med naturen – med en kaffekopp i hånden. Men i dag, påskelørdag, skinner sola allerede klokken syv, og jeg har dårlig tid.

Hundrevis av kikkerter, teleskoper, kameraer og interesserte øyne møter meg. Snøen er nettopp gått rundt sjøen. Det lukter våt smeltevannsjord. Mange sitter inne i bobilene sine med kikkert og kaffekopp. Jeg hører dansk, tysk, svensk, nederlandsk og norsk – og tranenes trompetlyd. Det er tranene som lokker oss hit, tranedansen.
I 3,5 milliarder år har livet på jorda tilpasset seg planetens rytmer. Selv er jeg en ivrig tilskuer til solens oppgang og nedgang, til månens ny og ne. Årstidene fascinerer meg. Vind og vær også. Jeg sparer ikke penger til pensjonistleilighet i Syden. På Jæren om sommeren legger jeg merke til liv på strendene som har tilpasset seg rytmen i flo og fjære. I Almanakk for Norge, jeg har den liggende på frokostbordet, leser jeg at tidevannet en gang ble knyttet til selve tiden. Navnet viser det.

Din om min kropp er stappfull av rytmer. Hjernens biologiske klokke regulerer flere hundre av dem. Likevel er klokken mindre enn hodet på en nål. Den er synkronisert med soloppgang og solnedgang. Den måler mengden av lys, og lysets varighet – og tilpasser kroppens rytme deretter.

Hornborgasjöns rytme ble forstyrret fra tidlig på 1800-tallet. Tappet ned for å vinne åkerland. Det gikk dårlig både for kornbønder og fugler. For femten år siden startet en restaurering. Nå er fuglene tilbake. I dag, påskelørdag, er det 8250 traner ved sjøen her. Noen har foretatt en opptelling. 8250 trompetister. 8250 ballettdansere. Jeg fryser på ryggen. Det skyldes ikke en rask vind fra sørvest.

I syv timer har tranene fløyet fra Nord-Tyskland og hit til Hornborgasjön, i syv timer uten stans. Her mellomlander de. Her tar de matpause før de flyr videre til hekkeplassene. Fuglenes biologiske klokke forteller dem at de skal nordover.
Hodet mitt svinger på halsen og blikket treffer sola og en plog traner. Jeg ser langsomme, verdige vingeslag. En prosesjon i vakker og taktfast bevegelse. Nå og da skifter plogen leder. Det er anstrengende å fly først. En traneflokk på trekk er ”Guds signatur på himmelen”, skriver poeten Harald Sverdrup.

En trane, en Anders Jacobsen, en Therese Johaug mislykkes uten rytme, og hvem hadde du funnet kravlende i det røde sikkerhetsnettet uten en takfast bevegelse? Jo, Anja Pärson og Aksel Lund Svindal. Universet, solsystemet og menneskekroppen arbeider mest effektivt taktfast. Svikter rytmen bryter verden sammen.

Menneskets taktfasthet kan likevel være lite vakker. Av og til bør vi gå i utakt, bryte ut av fellesskapets trygghet, unngå å duve i takt lik tangen i fjæra. Vår tilbøyelighet til å holde takten muliggjør slike katastrofer som Hitler-regimet. Bare få av oss tør bryte ut av daglige, trygge rutiner – tør våge et brudd med flokken. Det er anstrengende å fly først.

Tranene danser verdens eldste dans foran oss. Kaster seg opp i luften, bryst mot bryst, grasiøst som om de bare er utsatt for månens gravitasjonskraft. De lander ”med sprikende ben, forsiktige, som brente de seg på jordkloden”, skriver Sverdrup. Med fjær- og fargeprakt signalerer de til hverandre. Dansen er et kurtisespill, en viktig del av tranenes språk.

Fuglenes rytmiske eleganse får meg til å tenke på mitt eget kurtisespill. En gang svettet jeg meg gjennom tre dansekurs – gammaldans, selskapsdans og latinamerikansk. Tangorytmen voldte meg spesielt besvær: Pesing og pusting, skreving og skritting, kinn mot kinn, hofte mot hofte, bryst mot bryst. Blygt og bumset. En bambi på glattisen. ”Ta-ram-ta, ta ram-ta-tei, ta-ram-ta-tam ta-ram-ta – Å! Je snuble bære lite græinn”.

Musikkrytmen trer inn i våre liv. På dansegulvet, på treningssenteret, på fortauet med iPoden i øret. Bevegelsene blir lettere, gladere, kanskje mer elegante – i hvert fall for noen. Musikkrytmer er medisin. Særlig virkningsfull ved nevrologiske lidelser. Rytmen fra en metronom kan bedre ganglaget hos mennesker med hjernesykdommen Parkinson.

Tranenes vaner i Norge? Du har kanskje observert dem? Om våren samles de på åkrer i lavlandet, spesielt på Østlandet og i Midt-Norge. Her raster de mens det meste av snø og is smelter ved hekkeplassene på skog- og fjellmyrer i høyden. På høsten kommer de langbeinte fuglene ned igjen fra fjellet og blir ofte noen uker i åkerlandskap før den tikkende klokken forteller dem at de bør dra sørover til vinteropphold i Spania, Portugal og det nordlige Afrika. Det er ikke bare fugler klokken gir marsjordre – også hval og sommerfugl trekker.

Naturens rytmer der jeg bor preger livet mitt, mine vaner, min stedsfølelse. Det regelmessige gir meg trygghet og hvile – og ikke minst en fornemmelse av kloden jeg bor på, en delaktighet, en omsorg.

Jeg liker ikke at kommunen min har montert veilys langs grusveien der jeg går kveldsrunden min. Lyset har tatt fra meg stjernene. Jeg savner dem. Jeg savner Sirius’ og Venus’ og Betelgeuses trofaste gang over himmelen. Ja selv månen blir borte bak lampene.

Jeg skriver dette en sen kveld. Jeg er egentlig et A-menneske, et havregryn-til-frokostmenneske. Leselampen makter ikke å frigjøre meg fra nattens krav. Klokka slår tolv.

I det jeg sovner, tenker jeg: Det er rytmene som gjør planeten vår vakker. Fugletrekket er en av de vakreste.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -