Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Fem gram og en krone

Jeg prøver gjerne å sitte stille i noen minutter i skogen. Ti minutter i ro er nok til at omgivelsene venner seg til meg.
Fuglekongen. (Foto: Frank Vassen / Wikimedia)
Fuglekongen. (Foto: Frank Vassen / Wikimedia)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg prøver gjerne å sitte stille i noen minutter i skogen. Ti minutter i ro er nok til at omgivelsene venner seg til meg.


Jeg er over gjennomsnittet glad i fuglekongen. Det må jeg vel være når jeg sitter foran peisovnen hjemme og tenker på den – og skriver om den?

Gjennom stuevinduet mitt ser jeg hvite grantrær mot en mørk, blå himmel. Rosa makrellskyer seiler sørøstover. Det samme gjør nabohusets tynne piperøyk. I hagens halvlys beveger brisen blodbøkens brune blader.  

Fuglekongen (Regulus regulus) strever om vinteren. En del av bestanden lar være å trekke ut av Norge. Modig gjort av fugler som lever av insekter og edderkopper. Fuglekongens nebb har særlig problemer med å plukke mat når snø og is klistrer seg til trærne.      

I går gikk jeg tur i skogen med pigger under joggeskoene og kikkert dinglende på brystet. Som vanlig tok jeg en pause. Jeg satte meg på en morken granstubbe. Åndedrettets små støt forsvant i luften. Er det ikke godt å varme hendene rundt et kaffekrus?

”De fleste Mennesker haste saa sterkt etter Nydelsen, at de haste den forbi”, skriver Søren Kierkegaard. Jeg prøver gjerne å sitte stille i noen minutter i skogen. Ti minutter i ro er nok til at omgivelsene venner seg til meg.

Det kom en liten fugleflokk i går. Den enset meg ikke. I flokken var det én fuglekonge. Norges kolibri. Den trår gjerne luften med vingene, men satt stille lenge nok til at jeg rakk å se kongekronen rødme i den skrå sola: En gul stripe fra nebbroten og over issen – kantet av svarte streker.

Gutter med kikkert er ofte mest interessert i rovfugl. Jeg sjarmeres av det lille livet – det som er lett å overse.  Fuglekongen veier fem gram og er Europas minste fugl. Du kan putte fire av dem i en konvolutt, og likevel nøye deg med laveste portosats. Er det ikke underlig at den stammer fra dinosaurer?  

Jeg tøfler bort til bokhylla, trekker ut CD’en ”Sangfugler”, setter den i spilleren og skrur opp volumet for å høre fuglekongen – men hører ingen ting. Mannsstemmen som kommenterer fuglesangene, sier: ”Fuglekongen har en enkel, syltynn og skarp strofe, meget høyt i skalaen. Så høyt at enkelte mennesker ikke er i stand til å oppfatte den”. Jeg er ikke i stand.

Opplevelsen minner meg om komposisjonen 4’33’’ av John Cage. Pianisten sitter på krakken sin i 4 minutter og 33 sekunder. Publikum klapper. Hva har de hørt? Ingen musikk. De har hørt andre lyder i konsertlokalet. Jeg hører ilden i peisovnen mens CD’en spiller fuglekongens sang: En bjerkekubbe har veltet – små eksplosjoner, hissige flammer slår opp.

Mange hundre tusen fuglekonger får unger i Norge hver sommer. De fleste dør i løpet av neste vinter. Bestanden kan falle med 80 prosent fra november til mars. Men den tar seg raskt opp igjen. Fuglekongen formerer seg som kaniner, nesten.

Hadde flyene vært til uten fuglene? Neppe. Husbyggekunst har vi kanskje også lært av de fjærkledde. Fuglekongen er en av de flinkeste redebyggerne. Den lager en ball av mose og skjegglav og binder den sammen med spindelvevtråder (så fuglen venter tydeligvis med å spise edderkoppene til de er ferdig med å spinne). Ballen henger den høyt over bakken, helst i et grantre. Vanskelig å få øye på for oss vingeløse tofotinger som tyngdeloven presser mot maur og mose. Hva hvis mennesket kunne fly?

Regulus regulus er lett å overse. Se etter den i vinterskogens småfuglflokker. Flokker som flyr fra tre til tre for å finne føde. Den er rund og kompakt og leter etter føde lengst ute på grenene. De andre artene i flokken leter andre steder på treet.

Fuglekongen angår meg. Den gjør verden rikere, mer levende. Jeg føler meg oppmuntret foran peisovnen når jeg skriver om den. ”Alt er nu saa viselig indrettet i Naturen, at det er en Fornøielse at tænke derpaa”, skrev H.C. Andersen.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler