Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Den herlige plog

Snart flyr gjessene i plog på himmelen - sørover. Jeg står jordfast og drømmer om å få være med. Våren kommer ikke med drypp fra taket, sykkeltur eller utepils, den kommer med vinger. Høstfølelsen likeså. Den kommernå som fuglene drar.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Snart flyr gjessene i plog på himmelen - sørover. Jeg står jordfast og drømmer om å få være med. Våren kommer ikke med drypp fra taket, sykkeltur eller utepils, den kommer med vinger. Høstfølelsen likeså. Den kommernå som fuglene drar.

For meg hører fugletrekket vår og høst til årets høydepunkter. Jeg trives i gjennomtrekk. Jeg pusser kikkert og ører – og følger godt med når lerke, rødstrupe og svarttrost flyr inn smakebiter på våren. Når flokker av flygende liv nok en gang inntar trær og busker, får jeg en god følelse.

Milde vintrer – mindre reising?

Høstfølelsen kommer når fuglene drar. Dessverre kommer den tidlig. Noen fugler rømmer landet allerede rett etter St. Hans: Straks eggene er klekket stikker skogsnipehunnen av og overlater ansvaret for ungene til hannen. En forsinket trekkfugl på vei til Norge kan faktisk treffe de første snipene på vei sørover.

Ornitologene deler fuglene opp i standfugler, streiffugler og trekkfugler. Standfuglene holder seg innenfor hekkeområdet sitt hele året. Streiffuglene flytter omkring også utenfor hekkeområdet. Trekkfuglene forlater gjerne landet. Men gruppene er ikke klart avgrenset. Og nå kan mildere vintrer gjøre det mindre lønnsomt å trekke. Undersøkelser ved Bodensjøen, som ligger i Tyskland, Sveits og Østerrike, tyder på det. Blir det slik: Jo mer vi mennesker reiser og spyr ut drivhusgassen CO2 – jo mindre reiser fuglene?

Fra Arktis til Antarktis

Hvordan oppsto fugletrekket? Hva fikk for eksempel låvesvalen til å trekke? I Europa betrakter vi gjerne låvesvalen som vår egen fugl. Det er riktigere å si at låvesvalen hører hjemme sør i Afrika. For svalene er Norge bare en fødestue. Under istiden var fuglenes leveområder sterkt innskrenket og konkurransen om maten var stor, særlig i hekketiden. Da isen dro seg tilbake, begynte derfor deler av bestandene å trekke nordover for å ale opp unger. Der fant de mer mat, mindre konkurranse og lengre dager. Ungeproduksjonen ble lettere. Det naturlige utvalget favoriserte trekkfuglen.

Fugletrekket er et mesterskap i sansebruk. De små hjernene finner fram ved hjelp av lukter og lyder, sol og stjerner, landemerker – og magnetfeltet som omgir jorda. Fuglene hører lavfrekvente lyder som magnetiske stormer, havdønninger, vind gjennom fjellpass og rundt fjelltopper. Sannsynligvis finner fuglene fram ved hjelp av en kombinasjon av disse og kanskje andre ennå hemmeligholdte sanser.

Rødnebbterna utfører Roald Amundsen-aktige bragder i utholdenhet. Den trekker halve jorda rundt, det vil si trolig lengst av alle. Den lager egg og unger nær Arktis og overvintrer nær Antarktis – og kan nyte midnattssol året rundt. En ringmerket rødnebbterne har tilbakelagt denne strekningen tur-retur 23 ganger! Andre trekkfugler forlater knapt landet, men overvintrer langs kysten i Sør-Norge.

Treffes vi igjen?

Trekkene er farefulle. Vi mennesker har gjort dem ekstra vanskelige ved å stykke opp og redusere kvaliteten på raste- og hvileplasser. Dessuten står jegere og fangstmenn mange steder klar med nett, feller og skytevåpen. Trekkende fugler som har fetet seg opp før reisen er attraktiv mat. Rundt Middelhavet gir mange jegere blaffen i EUs direktiv som forbyr jakt på fugler under trekk. «En bestemt weekend i september lyder det provençalske landskapet som om det var skueplass for generalprøven på den tredje verdenskrig », skriver Peter Mayle om jaktstarten i Sør-Frankrike i sin bok «Et år i Provence».

Faren er ikke over når Middelhavet er passert. På vei sørover kommer trekkfuglene til Nord-Afrika når det er tørrest der. Konkurransen om den sparsomme føden er stor. Mange har ikke annet valg enn å fly videre gjennom Sahara og først finne mat i Sahel.

Vinteroppholdsstedene kan også være forringet av mennesker – noe som bidrar til at kanskje mindre enn halvparten av de anslagsvis fem milliarder fuglene som om høsten returnerer fra Europa til Afrika, kommer tilbake om våren. Jeg tenker på linerla som har holdt seg rundt huset mitt i sommer. Den har nok tenkt seg til Egypt. Kommer den helskinnet fram? Finner den nok insekter langs Nilen? Treffes vi igjen i april?

Sort sol

På strategisk plasserte odder, øyer og halvøyer kan du oppleve trekkfugler i store mengder. På Lista i Sør- Norge, Falsterbo i Skåne og Skagen på Jylland flokker både trekkfugler og fuglekikkere seg sammen. Slike områder blir som en trakt og et springbrett for fugler som trekker over sjøen. Her samler de krefter, spiser seg fete og venter på godt flygevær.

Når minusgradene kommer, forsvinner de fleste trekkfuglene. Det er underlig å høre suset av en fugle- flokk som trekker en mørk høstkveld. Du ser opp, men øyner ingen ting, hører bare lyden av vingeslag og kanskje lyden fuglene bruker for å holde flokken samlet. Trekkfugl- flokker kan bli veldige: I marsklandskapet sør i Jylland samles stær fra og til Danmark, Norge og landene rundt Østersjøen. Like før flokker med titusenvis av fugler «velter» ut av himmelen og går ned for landing på jordene for natten, tegner de fengslende mønstre som danskene kaller «sort sol».

Den herlige plog

Snart prater gjessene i plog på himmelen. Jeg står jordfast og drømmer om å få være med. En drøm jeg har hatt siden jeg var barn og leste om Selma Lagerlöfs Nils Holgerson. Han slo armene rundt en gås og fikk være med på en forunderlig reise. En fartsfylt reise – gjess flyr opptil nitti kilometer i timen. Gåsetrekket gir meg litt av den samme lengselen som når jeg ser et fjerntog forlate stasjonen, et skip legge fra kaia, eller et fly løfte seg opp mot høyere luftlag.

Hva fascinerer deg mest når du retter blikket oppover? Månens hav og krater? Sirius’ fargerike funkling? Meiskyenes vakre form? Jeg syns gjessenes levende plog er mest betagende – og får støtte fra Knut Hamsun i «Under høststjærnen»: «Vi lærte som børn å folde hænderne og stå stille så vi ikke skulde skræmme grågåsen når den drog forbi – jeg har intet å forsømme med det og gjør det samme nu. En bløt, mystisk stemning flakker gjennem mig, jeg holder pusten og stirrer. Der kommer den, himlen ligger tilbake efter den som et kjølvand. Gakgak! sier det over vore hoder. Og den herlige plog glir videre under stjærnerne…» God reise (dessverre uten meg rundt halsen) – og velkommen tilbake!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!