Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Dansende angst

Lyset er kaldt og lite. Jeg glir alene blant hvite trær. Bare haren er nær meg. Jeg ser ferske hoppespor i snøen. Hvem er haren? Hvem er Lepus timidus?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lyset er kaldt og lite. Jeg glir alene blant hvite trær. Bare haren er nær meg. Jeg ser ferske hoppespor i snøen. Hvem er haren? Hvem er Lepus timidus?

”Et harespor i nedsnedd skog, en angst som danser gjennom lys og skygge”, skriver poeten Harald Sverdrup. Er haren engstelig? En redsel i varm pels? Den har mange fiender: Rev og gaupe, rifle og hagle, hubro og hønsehauk, jaktfalk og kongeørn. Huskatt, røyskatt og kråkefugler tar hareunger. Det latinske navnet timidus betyr engstelig, redd, sky.

Nattens timidus har satt spor, det har også nattens tåke. Sommerens løvtrær er nå rimtrær. Kulisseaktig står de i den vindstille vintermorgenen i Østmarka Naturreservat i Akershus.

Jeg kjenner en som er glad i London. Hver gang han besøker storbyen konsentrerer han seg om ett tema. En gang kan det være pubene, en annen gang fotballbanene, en tredje kunstmuseene eller kirkene. Metoden kan også brukes på norsk natur. Den er også rik og sammensatt. En stund i vinter har jeg konsentrert meg om haren. Spor jeg stadig ser i snøen har stimulert meg til et lite studium.

Skiene mine forlater en blåkald skog med åpen bekk og dykkende fossekall, og glir ut på Midtre Krokvann. Streif av lunken sol. Streif av parfyme. Hun går med rød anorakk og brun fuglehund. – Det er ikke trist å være ute i dag, sier hun, i det vi passerer hverandre.

– Skisporet er en gave til menneskeheten, i hvert fall til deler av den, skulle jeg svart, men kom på det først en kilometer etterpå.
I løpet av én vinternatt på lett føre kan haren hoppe opptil syv tusen ganger med sine trugelignende føtter. Hopper og tygger gjør den. Tygger kvister, knopper og bark. Om dagen skjuler den seg under en stein, et tre eller nå om vinteren gjerne nedgravd i snøen. De store øynene liker ikke solskinn.

Tale om heimsleg
snø og granskog
er heimsleg.
(Tarjei Vesaas)      

Inne i granskogen ser jeg gjerne bare rumpa på det lille pelsdyret. Neppe noe annet dyr flykter raskere enn haren. Hvem tror du ville brutt målsnoren først i en hundremeterduell mellom en hare og verdensrekordholderen Usain Bolt fra Jamaica (9.58 sekunder)? Svaret er Bolt. Men det er fordi haren ikke rekker opp til målsnoren. Lepus timidus sprinter nemlig dobbelt så raskt som mennesket. Farten er omtrent den lovlige på norske veier, 70-80 km i timen. Er det ikke imponerende hva en liten kropp kan utrette når den beinflyr i overlevelsens tjeneste?

Matpause på Stingsildtjern. Jeg har ikke sild, men sjokolade i sekken. Jeg hører en hakkespett hamre. Jeg ser blodflekker og avtrykk av utbredde vinger på snøen. En kort kamp mellom hauk og bytte?
Snøen sladrer. Snøen sladrer stille om strid og strev. Harens spor er en beskjed til reven. For å forvirre den og andre fiender hopper haren tilbake i sitt eget spor og tar så et langt hopp til siden. Ofte foretar den flere slike avhopp før den finner det rette leie med utsikt til dit den hoppet av. Den holder seg lenge i ro når den værer fare, den trykker. Når flukt er eneste utvei rømmer den i lange bykst. Sprangene kan bli bortimot fire meter.      

Hva var vel skogen uten haren, spør Henry David Thoreau i boken Livet i skogene. Han svarer: Haren, sammen med orrfuglen, hører til dyrelivets enkleste, mest opprinnelige skapninger. Stykker av ekte og uforfalsket natur. Løvets og muldens nærmeste venner.

Hjemover danser jeg, prøver jeg å danse, i klassisk stil over vann og multemyr i skrått solskinn. Min fart: 10 kilometer i timen, i dag kanskje 12. Nattens tåkedråper er frosset fast i sporet, skiene glir av seg selv. Nå kan hare være hare for meg, jeg veier bare litt mer enn grantrærnes skygger, kaster lua og siterer Wergeland: ”Klag ikke under stjernene over mangel på lyse stunder i ditt liv”.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler