Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Bokreiser

Jeg sitter i lenestolen min og er på tur. Ute i mørket regner det. På bordet har jeg et glass surmelk, tre knekkebrød med geitost og fire bøker gitt ut i år.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg sitter i lenestolen min og er på tur. Ute i mørket regner det. På bordet har jeg et glass surmelk, tre knekkebrød med geitost og fire bøker gitt ut i år.

Jeg har reist flittig på kart i mange år og trenger egentlig ingen reisebok. Et kart stimulerer fantasien min tilstrekkelig. Med pekefingeren lever jeg meg inn i steder og landskaper. Knyttet til kartene ligger minner, men også forventninger om nye turer. I kveld reiser jeg likevel med bøker.

Bjørn Olav Tveit tar meg med på tur til alle landets fylker, til ikke mindre enn 350 interessante områder for fugleinteresserte. Jeg lander på Lista i Vest-Agder. Et av Norges beste steder for ornitologer. Et sted for kikkertjegere.
Jeg har sett eller hørt 223 fuglearter i Norge. Reiser jeg til Lista kan det lett bli flere. I en radius på én kilometer rundt Lista fyr har skarpe menneskeøyne observert 330 arter med fjær og vinger.   

Tveit hadde savnet denne type guide i mer enn tretti år og fant ut at han ville lage den selv. Drøyt tre års frydefullt arbeid ligger bak. Iherdig har han også vært: På reise med familie eller kolleger har han dratt ut i terrenget tidlig om morgenen og vært tilbake hos reisefølget til frokost. Han takker ellers 67 fagkonsulenter for hjelp.

Fugleguiden gir svar på hvor og når man bør dra. Hvilke fugler, og også andre dyrearter, man kan finne. Hva slags vær som er gunstigst, og den mest effektive observasjonstaktikken på hvert enkelt sted.

Boka inneholder 670 sider rikdom – naturrikdom. Det er nok å oppleve i Norge for et langt liv, også innenfor mitt eget fylke Akershus. Tveit gir meg forventninger. Er ikke forventinger noe av det fineste vi mennesker er utstyrt med?
Morten B. Stensaker guider leseren til Norges beste ørretfisketurer, til i alt 16 områder. Jeg velger å bli med til et skogområde nær der jeg bor, til Østmarka Naturreservat. Her i et virvar av tjern, myrer, koller og kløfter, bare to mil fra Karl Johans gate, lover Stensaker meg ørret av ypperste kvalitet.

Jeg er ingen fisker. I barndommen sto jeg tålmodig ved et tjern på Finnskogen med stang, dupp og krok påtredd meitemark. Myggen beit ivrig. Abboren ikke fullt så ivrig.
Jeg skjønner at ørretfiske krever erfaring, innsikt – og timing:

1. Det er for varmt.
2. Det er for kaldt.
3. Det er for grunt.
4. Det er for dypt.
5. Det er for tidlig.
6. Det er for sent. 

(Jan Erik Lorentzen)

Kanskje harving er noe for meg? Harving er en fascinerende form for markfiske på stille vann, skriver Stensaker. Agnet trekkes inn slik at det harver vannoverflaten. Metoden er mest utbredt på Østlandet og praktiseres helst i mørket om høsten. Ørreten har et godt mørkesyn og biter på.

Ellers leser jeg overrasket at ørreten sluker både mus, lemen og frosk. 

Øyvind Bergkvam drar meg opp på femti luftige fjelltopper i fjorten fylker. Jeg fristes i kveld av Rásttigáisá, den nordligste og østligste toppen. Den rekker 1066 meter over havet og er Øst-Finnmarks høyeste. Jeg blir gjerne svimmel på tinder høyt til værs, men denne virker overkommelig, og jeg har aldri slitt turstøvler så langt nord. Rásttigáisá ruver over vidda med utsikt til syv umåtelige kommuner. Den har, tipper Bergkvam, en videre utsikt enn Gaustatoppen i Telemark.
Her er vi langt fra Karl Johans gate: Muorroaivi, Gottetvárri, Rastigaissa, Leavajohka, Boahkkovárri, Darjokcohkka og Leavvajohnjálbmi er samtlige navn på kartutsnittet boka bringer.

Hvem trives best på toppene? Vi bymennesker? Vi som tilbringer våre liv i gatenes dyp, uten overblikk, uten øyekontakt med horisonten. Kanskje blir våre tanker trangere, mer innestengte mellom bygninger? Kan hende det er grunnen til at filosofer klatrer i fjell? Peter Wessel Zappfe karakteriserte fjellklatring som ”En sport som forholder sig til anden sport som champagne til bokøl…”
Må du drive champagne-sport for å bestige denne bokas anbefalte topper? Nei. Du kan normalt greie deg uten sikringsutstyr, med unntak av enkelte ruter over bre.
Bergkvams fjelltopper egger meg.

I Per Roger Lauritzens tips til helgeturer fristes jeg av Gjegnabu og Ålfotbreen i Sogn og Fjordane. Der er det mye natur og ikke minst mye nedbør: småregn, duskregn, silregn, øsregn, styrtregn og plaskregn. Dessuten snø. På breen kan det falle tolv meter i løpet av vinteren. Et passe sted å reise til i lenestolen.

Dette området er ukjent for meg, og det ukjente trekker, det upleide også. Ålfotbreens omegn er kupert, kronglete og krevende. På kartet kan høydekurver knapt skilles fra hverandre. Et terreng det er lett å gå seg bort i. Er det ikke først når vi er i villrede at naturens velde trenger inn i oss?

De fire forfatterne gir deg alt det du behøver for å få et utbytte av reisen – kart, fakta, forklaringer.
Jeg kommer til å bruke Tveits guide mest. Fuglekikking er for meg en konsentrert iakttakelse som gir fine gleder – ja rett ut sagt milde ekstaser.

* Bjørn Olav Tveit: Guide til Norges fugleliv. De beste lokalitetene og mest ettertraktede artene. Ørn Forlag.
* Morten B. Stensaker: Norges beste fisketurer. Naturopplevelser med fiskestang og ørretfangst. Tun Forlag.
* Øyvind Bergkvam: Luftige topper. 50 spennende turer uten tau. Tun Forlag.
* Per Roger Lauritzen: Norges beste helgeturer. Gyldendal forlag.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler