Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Betatt av bølgen

En mann står med gåsehud på en sandbunn noen meter ute i Nordsjøen. Vannet rekker så vidt over hans grønne badebukse. Han har briller på og virker konsentrert. En veldig bølge kommer.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
En mann står med gåsehud på en sandbunn noen meter ute i Nordsjøen. Vannet rekker så vidt over hans grønne badebukse. Han har briller på og virker konsentrert. En veldig bølge kommer.

Den slår mannen overende. En speidende måke ser hårtustene hans i vannoverflaten. Tustene er ikke til å skjelne fra drivende tang og tare. Måken sirkler og skriker. Så dukker mannen brilleløs og hostende opp igjen. Han bestemmer seg for å vasse i land. De vakreste stundene i livet er når han lar seg oppsluke, men nå får det være nok med bølgeslag, saltvannsslurker og følelsen av å befinne seg inne i en vaskemaskin.
Brilleløs blir han stående å myse utover kveldshavet. Her langs Jæren er det ingen skjærgård, ingen molo, ingenting hindrer dønningenes ferd mot land. Han ser horisontens strek langt borte, og i sanden rundt seg ser han fuglers kileformede fottrinn. Bølgene tøyer tungen sin etter hans hvite tær. En rød manet skyldes viljeløst fram og tilbake. Han lurer på om manetene er glemt av evolusjonen. Han hører lyden av småstein når bølgene trekker seg tilbake.

Mannen studerer bølgene med urgammel undring. Han lar seg fascinere av deres skummende sammenbrudd. Han syns det minner om et overmot som blir lagt i ruiner.

To kunstnere har inspirert ham til bølgestudier. Nordmannen Sven Elvestad har skrevet om bølger som ingen annen. Bølgen når sin kulminasjon ”idet den skraper bunden og bygger sig op i en staalblank buet løftning, som bæres indover stranden; i et øyeblikk hænger den over strandlinjen i sin fuldendte form, helt blaa, skjøn i sin arkitektur, med kammen stupende utover og i dette sekund og i samme nu den brister, opnaar bølgen sin høieste kraft…” Japaneren Katsushika Hokusai har tegnet bølgen som ingen annen. I tresnittet ”Den store bølgen ved Kanagawa” har Hokusai frosset en gigantbølge akkurat i det den bryter i hvitt skum. Den minner om et Kittelsen-troll. Tre båter blir dverger under trollet, men ser ut til å mestre det – som surfere.

Bølgestudentens sinnelag er preget av by og barskog, av stille snø og snille vinder. Han bor ved en skogkant på Østlandet. Livet hans har vært uten store bølgedaler og bølgetopper, bortsett fra litt sjøsyke på danskebåten. Har han noen gang blitt tatt av en bølge, så var det den grønne på 70-tallet. Han føler seg likevel hjemme her.

Finnes det en vakrere naturscene enn en krum havstrand – i farger, former og flater? Først den tørre, lyse sanden, så den brune, våte sanden, så den grønne sjøen, deretter den blå, nesten lilla sjøen – og over horisontlinjen i dag et dramatisk skydekke. Hans favorittlandskap er:

1. Havstranden med skummende bølger. Dypblå skyer.
2. Edelløvskogen i vårgrønn fuglesang. Svarttrostens gule nebb.
3. Stjernehimmelen på fjellet en klar februarnatt. Det røde skinner fra Betelgeuse i Orion.
4. Barskog i tett snøvær. Skiløypens røde merker.
5. Skogstjernet med lunkent badevann. Vannliljens gule blomster.
6. Høstfjellet i rødt og gult med hvitt på toppene. Rypenes hvite vinger.
7. Frognerparken sett fra Herregårdskroa. Et duggende brunt glass.

Nå er han alene med havet og føler seg liten. Havets tidløshet gjør ham godt. For hundre millioner år siden kan flygeøglene ha sett det akkurat slik han ser det nå. Barnet i ham spør: Hvor kom havet fra? Kan det ha kommet fra verdensrommet med kometer? Enorme snøballer som pepret jorda i noen millioner år? Forskere tenker seg det. Han syns det er en fascinerende tanke.

Havet spiser seg inn i kroppen hans og fortrenger grublinger og bekymringer. Han befinner seg utenfor togtider, telefonnumre, e-postadresser og side 730 på NRKs tekst-tv. Dønningene blir grovere og høres ut som en skjebnesymfoni.

Han skulle gjerne vært en skarv, en skipper, en surfer – og mestret sjøen. Sandløperne mestrer også sjøen. Han ser de små vadefuglene sprinte etter bølgene når de trekker seg tilbake og sprinte mot land igjen når en ny bølge kommer. I farten napper de med nebbet små virvelløse dyr vannet har brakt med seg. Det sandløperne ikke vet om bølger i fuktig fjæresand, vet ingen. Over ham mestrer en måke vindens bølger, den seiler sidelengs med følsomt vibrerende vinger. Det måkene ikke vet om vind langs kystene, vet ingen.

”Netop fordi bølger strækker sig utover sin evne, opnaar den i et eneste litet nu denne fuldkommne skjønhet, den yderste linjerenhet, ypperligere end noget bygværk og nogen menneskelig kunst; men den spænder sig for høit, saa brister den i stykker etsteds…”, skriver Sven Elvestad.

Det mørkner. Mannen i grønn badebukse ser et passasjerskip langt ute – opplyst og lydløst. Dekkstolene står tomme nå, slår han fast, selv om det er for langt unna til at han ser de tomme dekkstolene. En og annen passasjer har vel svelget en sjøsyketablett? Kanskje roet seg ned med et glass gin og tonic? Selv forlater han stranden og sykler brilleløs og andpusten hjemover i mørket med sand mellom tærne. I lommen ligger mobilen med tre ubesvarte anrop fra samme nummer. Så godt det er å være savnet.

Fra sengen hører han vindushaspene knirke. Han drømmer urolig om et veldigere hav.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -