Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Skogtrollet

Restene av den norske eventyrskogen meies ned av hogstmaskinene. Bare en prosent av den produktive barskogen er vernet. Derfor trues over 1400 arter av utryddelse i Norge. Skylden for det ligger ikke hos Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Ingen har plaget industriskogbrukets folk mer enn ham.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Restene av den norske eventyrskogen meies ned av hogstmaskinene. Bare en prosent av den produktive barskogen er vernet. Derfor trues over 1400 arter av utryddelse i Norge. Skylden for det ligger ikke hos Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Ingen har plaget industriskogbrukets folk mer enn ham.

– Norge består av skog og fjell, og noen tynne veistriper mellom småbyene våre. Barskogvern?

– Ja. Skog er ikke skog. Vi må skille mellom den naturlige fleraldersskogen og den industrielle, ensartete enaldersskogen. I Oslomarka er 85 prosent av skogen omformet til industriskog etter krigen.

– Skogsdrift er ikke bra?

– Jo. Jeg er utdannet skogbruker, og har jobbet som skogsarbeider i syv år. Et forsøksprosjekt i Mjøsen og Glommen Skogeierforenings regi viser at der forholdene ligger til rette for det kan man drive plukkhogst med like gode resultater som flathogst – eller bedre. At man da skal drive flathogst i landets viktigste friluftsområde – Oslomarka – er uforståelig.

– Skogeierne sier gjerne at de driver med miljøvern, og at skogen blir syk uten drift.

– På 30-tallet var det en strid mellom to professorer på Ås: Eide mente at alt skulle slaktes, og ny skog vokse opp. Barth trodde på et skogbruk på naturens grunnlag, der eksisterende skog kunne fortettes. Eide vant … At skogen blir syk av vern, er selvsagt tøv. Hvordan skulle skogen ha klart seg i titusen år – før skogsmaskinene og veiene?

– Hva opplever du i skogen?

– Skogstemningen … Jeg er indianer av legning, og liker meg der jeg blir borte, i den varierte eventyrskogen. Jeg vil ha det vilt heller enn flatt, jeg liker kløfter og skog som danner store og små rom, der trærne er av ulik alder og størrelse. I Oslomarka må du da stort sett til verneområdene, og de 120 eventyrskogene vi har registrert. Ellers i landet finner du eventyropplevelser i fjellskogen, der det har vært tungvint å komme til med maskiner. Der det har vært lønnsomt å drive butikk - der driver man butikk. Nå er det hyttebygningen som truer eventyrskogen. Først bygges det vei og store hyttefelt – så gjør veien det lønnsomt med konvensjonelt skogbruk. Kampen står om de siste restene av den ville skogen.

– Har det biologiske mangfoldet nytteverdi eller egenverdi?


– Egenverdien er viktigst. Men artsrikdommen har opplevelsesverdi også, og markerer identitet og historie.

– Hvilke arter er mest truet av maskiner og hytter?

– Sopp, lav, mose og insekter….

– … De laverestående arter, som en überforstmann skrev i Nationen …

– Nettopp … Arter som hører til gammelskog, der trær brytes ned, og der det normalt skal være jevn fuktighet, trues. Mange arter er avhengige av at miljøet er det samme over hundrevis av år. Nå kommer klimaendringene som en ny trussel. Varmekjære arter ekspanderer: Eik, ask, alm, lind, svartor, hassel. Granskogen er i ferd med å bli byttet ut i lavereliggende deler av Østlandet.

– Fins det særlig mye hat mot natur i Norge?

– I Norge tror vi stadig at vi har så mye å ta av … Mange på bygda er glad i skog. Men noen er sinte, og de flokker seg sammen, ikke minst i Allmenningsstyrene og skogeierforeningene.

– Er det stritt å være naturverner i egen bygd?

– Det er iallfall hyggelig å bo i min bygd, Eiker. Men mange naturvernere har det vanskelig.

– Ingen vil vel forby Nationen å komme ut. Men det hadde selvsagt vært av uvurderlig verdi for kommende generasjoner om den kanskje kom ut med 25 års mellomrom?

– God ide! Nei da, men det er underlig at en riksavis har så smalt fokus og så mikroskopisk med motforestillinger i sin dekning av naturvern og rovdyr – som får utrolig mye plass. Men når papirindustrien i Norge går over ende, vil skogens kvalitet bety mer og volumet mindre. Det kan undergrave industriskogen. Det kan klimatrusselen også: 90 prosent av karbonet lagres i jorda, resten i trærne. Derfor må jordsmonnet beskyttes. Flathogst gir store utslipp. Lys og varme kommer til, og jordlageret av CO2 slippes fri. Økologisk hogst tar vare på alt: Klimaet, artsmangfoldet, opplevelseskvalitetene og tømmerets kvalitet.

– Hvorfor verner naboene mye mer skog?

– Svenskene har alltid vært mer systemlydige. Den norske selvstendigheten er både bra og dårlig. Den er farlig for naturvernet.

– Kanskje de også har utviklet et mer moderne, økologisk natursyn?

– Nei, svenskene har vært ekstremt orientert mot flathogst. De har mer industri og trenger mer industriskog. Så har de sant nok vernet over fire prosent, mot Norges lille ene.

– Nordmenn er lite opptatt av skog. Kanskje vi må være demokrater og bøye oss for sjølvråderetten?

– Jeg tror folk flest vil ha vern.

– Flertallet av Oslomarkas brukere sier de trives med hogstflater og veier.

– Det kommer nok an på hvordan du spør. Flertallet sier også at de vil ha gammel skog, variert skog, plukkhogst …

– Må EU til for å redde restene av norsk skog?

– Jeg hadde ikke håpet det. Men mye tyder på at EU ville gitt oss et sterkere vern. Nær makt er livsfarlig for natur; kommunene skalter og valter med naturen fordi bukken mangler distanse til havresekken den skulle forvalte… Selv om noe i meg reagerer spontant mot fjern makt.

– Prøv 24 års psykoanalyse … Tenk om Norge fikk en miljøvernminister! Hva burde hun gjøre?

– Hun må kutte ut tøvet om ”frivillig vern”. Da vernes bare den skogen eierne vil avstå. Vi må ta vare på det mest verdifulle. På faglige kriterier må vi på kort sikt verne fem prosent av skogen, på lang sikt ti – og drive økologisk på resten.

– Noen kulturtrekk: Unger vil heller se på skjerm enn trær. Snart går søndagsturen til åpne shoppingssentre. Verne skog?

– Det er flere folk i skogen enn før, særlig barnefamilier. Klimakrisen tvinger oss til å bli mer opptatt av nære verdier. Unger oppdager hvordan du finner glede rundt neste sving.

– Kierkegaard skriver om dvergen som skal passe på prinsessen – som flykter. Da tar han på syvmilsstøvlene ”og strax er han henne mange miil forbi”.

– Nettopp! Det er kø for å komme inn i naturbarnehager …

– Det er der de fryser og ikke får mat?

– Og må være ute selv om det regner! De lærer å tenne bål. Men naturkjærligheten har dårligere kår i et altfor rikt land. Bytrærne er utsatt for et spesielt hat: Folk vil hugge naboens tre for å få litt mer sol, styrer i borettslag manipulerer beboerne for å få fjernet det siste treet.

– Jeg vil gjerne tro at naturkjærlighet er iboende. Men Jørgen Randers påpeker at i England har folk levd i storbyer i århundrer, og det har ikke ledet til naturlengsel, men fotballgalskap.

– Mennesker klarer seg uten. Men tar du med ungene ut, vil 95 prosent av dem glede seg over naturskjønnhet som voksne. Da vil de også føle sorg når steder i skogen som betyr noe blir ødelagt.

– Fins det en metafysisk dimensjonen i naturopplevelsen? Naturen som opphav? Møte med noe større enn egoet?

– For noen. Folk liker seg særlig i skogbryn – der menneskene først holdt til. Jeg må nøye meg med metaforen ”eventyrstemning”.

– Hva synes du om skogen som arena for underholdningsdrap?

– Jeg har ikke noe imot jakt, og spiser kjøtt. Men gleden ved å se en elg i bynære skoger er tusen ganger mer verdt enn kjøttverdien.

– Jeg husker marxist-leninister på 70-tallet som opplyste om at etter revolusjonen ville det bli forbudt å dra på hytta, fordi det var reaksjonært å trekke seg bort fra menneskene. Hadde de et poeng? Kan skogen bli en flukt?

– Vi kan trenge flukt. Bedre å flykte til nærmeste skog enn til Kanariøyene. Men vi trenger også re-kreasjon, altså å gjenskapes, lade batteriene.

– Hvordan ser skogen i Norge ut om 103 år?

– Da har vi vunnet. Da er industriskogbruket historie.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -