Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Sjelens språk

Mari Boine uttrykker seg ikke bare gjennom musikk og sangtekster. Hun har også mye på hjertet som kan sies i dagligspråket.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Mari Boine uttrykker seg ikke bare gjennom musikk og sangtekster. Hun har også mye på hjertet som kan sies i dagligspråket.

Klokka er 1417. Det er mandag. Kald vind i Oslos gater. På kafé Sara hersker en mørk, engstelig stemning: Innfinner Mari Boine seg til avtalt intervju? Klokka 141837 kommer en liten kvinne inn døra, det er antydninger til samiske farger og mønstre på ytterklærne.

– Jeg kommer alltid et kvarter for sent, sier hun unnskyldende, selv om hun slik sett er nokså presis. Hun bestiller kyllingsalat og Cafe au Lait.

– Jeg vil gjerne lage musikk som ikke kan settes i bås. Mange er så avhengige av å dele opp verden, og sette navn på båsene, og vil nødig over til nabobåsen. Det er veldig uheldig at den amerikanske og engelske musikkindustrien bestemmer mye av hva som skal nå ut til folk. Det finnes andre typer musikk...

– Jeg synger høyt, men snakker lavt, sier hun i det jeg skyver den lille båndopptageren nærmere henne. Om hun er lavmælt, gjør stemmen inntrykk – skjønt kanskje ikke på lydteknologien.

– Jeg vokste opp i et veldig kristent hjem. Mine foreldre sang mye, hver dag – salmer.

– De joiket ikke?

– Nei, men den måten samer synger salmer på er uunngåelig farget av joik. Sånn sett har jeg fått inn joikemåten å bruke stemmen på. Men selve joiken var helt forbudt. Den tilhørte djevelen.

– Er det tåpelig å spørre om hvordan musikken oppstår i deg?

– Nei da. Av og til må jeg bare opp om natta og ta opp på diktafon en melodi. Det hender den har kommet i en drøm. Andre ganger oppstår det sanger når jeg gjør noe praktisk, står og vasker kopper, kjører bil... Kanskje kommer teksten først – utløst av en samtale, noe jeg har sett på tv, rett og slett av livet...

– Fins det noe spesifikt samisk i musikken din?

– I noen melodier, ja. Om andre ting sier kanskje samer at dette er indiansk, eller de vet ikke hva det er. Jeg forlanger ikke å bli kalt samisk musiker. Jeg har min samiske bakgrunn, jeg har prøvd å forstå tenkemåten i min kultur. Essensen av dette tar jeg med i det jeg skaper. Men musikken og tekstene blir ikke bare samiske, men universelle. Og det musikalske er nedfelt i oss alle, i grunnleggende ting som pusten, hjerteslag, rytme... musikk.

– Så en same eller nordmann som lytter lenge nok på kinesisk opera, vil gripes – og en kineser som prøver å forstå joik?

– Har du hørt lenge på bare én musikkform, kan annerledes musikk selvsagt virke fremmed. Men jeg opplever å nå fram til folk som ikke aner noe om mine tradisjoner. For meg er det et bevis på at musikken er et felles språk.

– Er det noe felles ved tradisjonelle musikkformer fra Afrika, Tibet eller samiske områder?

– Det som er felles er at musikken kommer fra hjertet – og går til sjela. Det finnes musikk som er mer intellektuell, mer tenkt. Folk som ikke har fjernet seg for mye fra naturen lager musikk som snakker til det innerste i oss. Mennesker har en kjerne i seg, som er den samme. Så er vi påvirket av miljøet rundt oss. Noen er vokst opp med klassisk musikk, andre med sjamanistiske rytmer. Sånt former oss. Men det finnes musikk som snakker på tvers av kulturgrenser. Jeg ser på det som en gave som er gitt meg – å komme fra Norge, fra sameland – og nå fram i utlandet.
Gode Gud. Her kommer det en liten kvinne rett fra Finnmarksvidda og inn på kafé Sara og tror hun kan snakke lavmælt om hjertet og sjelen og en kjerne i mennesket! Har hun da ingen utdannelse? Enhver høyskole kunne lære henne at hjertet er en muskel, at mennesket ikke har noen kjerne eller sjel – at sånt er romantiske «sosiale konstruksjoner».

– Opprinnelig var den samiske ­kulturen sjamanistisk, men den ble forbudt, fjernet, folket har nesten glemt den. Men jeg har lest, og snakket med folk fra kulturer der mer er beholdt.
Sjamanisme er en religion som ser alt i naturen som besjelet – et syn som automatisk gir respekt for naturen. Naturen er ikke noe du kan bruke som det passer deg. Tidligere ba samene om tilgivelse når de måtte drepe et dyr. Hadde de spist kjøttet fra en bjørn, plasserte man beina slik som de var i dyret. Så gravla man det.

– Så vakkert!

– Jo mer jeg leser om den opprinnelige samiske kulturen, jo stoltere blir jeg. I sjamanismen kommuniserer hvert menneske med gudene og gudinnene, med naturkreftene. I kristendommen må du gjennom et hierarki med prest og Kirke for å nå det hellige. Det var vel derfor sjamanismen ble så provoserende; uten hierarkiet mister jo Kirken sin makt.
Fellesskapet valgte de åndelige lederne. Ofte kan men se på barn at de er sjamanemner, de ble tidligere oppdratt til sjamaner. De første sangene mine var så sinte, fordi vi ble opplært til å forakte vår gamle kultur – som urfolk overalt. Så spurte jeg meg: Hva var så farlig – eller verdifullt – at det måtte fjernes? Jeg tror svaret er at man egentlig er redd for naturen i seg sjølv. Derfor vil det moderne menneske kontrollere, ha makt, posisjoner. I 2000 år har man brent og drept – fordi man hater noe i seg sjøl.
Mari Boine tenker, før hun spør, stadig stillferdig: – Hvor lenge skal vi holde på?

– Ja...vi har fått atomvåpen, og kan ikke holde på stort lenger. Når du beskiver storsamfunnets religion slik – er det knyttet til læren – eller Kirkens praksis? Frans av Assisi var ikke noe typisk maktmenneske?

– Kristendommen er blitt definert på kirkemøter. De kristne må nå spørre seg om de representerer den opprinnelige kristendommen – eller en senere maktreligion.

– Du snakker om guder, makter. Fins de uavhengig av menneske eller er de bare sjelelige størrelser?

– Det vet jeg ikke helt. For meg er naturen og menneske en helhet, jeg kan ikke plukke delene fra hverandre...

– Det moderne menneske er spesialisert, er på Internett, ser på TV2. Er musikken en vei tilbake til kjernen i oss?

– Ja. Musikken og kunsten... Jeg er så glad for at det finnes. Er det noe som skremmer meg, er det en verden uten åndelighet, der det bare finnes tanker.

– Kan det tenkes en vellykket forening av vestlig intellektualitet og teknologi – og en ikke-vestlig kontakt med grunnkreftene?

– Jeg tror det er utfordringen vi alle står overfor – å få de to delene til å kommunisere. Men det er så mye arroganse i vestlig kultur.

– Det finnes også minoriterer som er vrange å kommunisere med: I Oslo er det nå afrikanske kvinner som føler seg diskriminert fordi nordmenn er interessert i deres bakgrunn og angivelig ser dem som eksotiske. Men får de ikke stå fram med sin annerledeshet, blir de også fornærmet.

– Kommunikasjon mellom ulike kulturer er ikke lett. Minoritetene er blitt så tråkket på. Det tar tid å rette opp. Noen samer sier til meg: At du orker å forklare dem gang på gang....
de vil aldri forstå. Jeg har valgt å prøve å forbinde de to verdener. Men europeerne må tåle å høre at man er en del av en verden som har gjort urett.

– Men i dag er samene og innvandrerne en del av det samme maktapparatet, de forsyner seg fornøyd på bekostning av naturen, fattigfolk...

– Ja, det kreves en bevissthet fra oss ikke-vestlige om at vi kommer fra en annen verden. Den bevisstheten er ikke selvsagt. Alt som glitrer og lokker virker også på oss, da er det enklest å glemme...

– I mange kretser i Oslo gir det ekstra høy status å være same?

– Jeg hører om barn som gråter og sier: Å mamma, kan ikke vi også få være samer. Mari ler.

– Det er kanskje en motreaksjon, dårlig samvittighet for all rasismen. Kanskje det blir en balanse til slutt? Jeg vil ikke løfte opp mitt folk til høyere verd. Men vi skal også ha vårt verd.

– Som musikken er universell, må vel også mennesket på ett nivå være det. Men trenger vi ikke også identitet? Hamsun sier at et menneske skal ikke være alle steder fra. Det skal være hjemmefra?

– Ja. Jeg har fartet verden rundt på turneer. Men Karasjok er mitt sted, som jeg må vende tilbake til. Vi må bare unngå en nasjonalisme som sier at mitt er best.

– Du må kanskje være trygg på ditt eget for ikke å være redd for andre?

– Finner du den tryggheten, så gjør det deg kanskje til ... et bra menneske?

– Samedraktene er så vakre, nasjonaldrakter over hele verden. Så kan vi sammenlige dem med årets moteklær – eller med dresser?

– Ja, hvordan i alle dager klarte noen å fortelle mitt folk – og andre – at det vi hadde var – stygt!

– Den selvnytende urbanisten Erling Fossen mener at vi stort sett kan gjøre hva vi vil med naturen. Han forakter steinrøysa utenfor Oslo. Er det noe å si til sånne?

– Jeg vet ikke hvem det er, men tror ikke stort kan gjøres. Han har kanskje bare bodd i byen. Der kan livet bli enkelt: Du trykker på knapper, kjøper innpakket mat. Jeg kjenner bylivet. Paris er nærmest min annen hjemby. Jeg gleder meg over det internasjonale miljøet – og den franske høfligheten. Men vi må også forstå natursammenhengene.

– Du er medlem i FIVH?

– Jeg lette i det norske etter de holdningene jeg var vokst opp med. Så leste jeg en av Dammanns bøker...og fant mye av det samme. Men pass på at dere ikke krever at enkeltmenneske skal leve altfor riktig – det er ikke mulig for alle.Vi må sørge for at det ikke bare blir enkeltmenneskets ansvar at samfunnet beveger seg i en sunn retning, ellers får vi dårlig samvittighet, og vokter på hverandre.

– Hvor ser du håpet?

– I kunsten, og kulturen – og opplysningen. Ett av mine største håp er at det ligger så mye misnøye i den vestlige kulturen, at det kan komme et gjennombrudd for en åndelighet som overvinner materialismen, den forferdelige tomheten. Jeg ser en lengsel hos publikum når jeg turnerer, og musikken rører ved dem. Kanskje er det naivt. Men da vil jeg være naiv.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!