Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sjelens penger

Vi er for lite opptatt av penger! Storkapitalen kan redde miljøet! Dette påstår økopsykologen Per Espen Stoknes, som følgelig er førstelektor ved BI. I høst utgir han boka Penger og sjel.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Vi er for lite opptatt av penger! Storkapitalen kan redde miljøet! Dette påstår økopsykologen Per Espen Stoknes, som følgelig er førstelektor ved BI. I høst utgir han boka Penger og sjel.

– En norsk gjennomsnittsunge har de siste fem årene mottatt 87 kilo leker. Sånt blir man vel lykkelig av?

– Tilvenningseffekten spiser raskt opp gleden ved nye ting. Jeg reiser en del, men ungene får ikke gaver når jeg kommer hjem. Jeg håper at vi da kan rette oppmerksomheten mot hverandre, ikke mot leker.

– Men økt BNP fortjener vår lykkesøkende oppmerksomhet?

– De siste 30 åra har lykkenivået i Norge vært uendret. 25 prosent er meget lykkelige. 20 er meget ulykkelige. I samme periode er BNP mer enn fordoblet. Ytterligere BNP-vekst har ingen effekt på lykkenivået i rike land. Siden 70-åra har økonomisk vekst ikke økt den norske livskvaliteten. Land som ikke trenger det har kraftig vekst, mens mange fattige land dessverre har hatt større befolkningsvekst enn økonomisk vekst.

– Hvorfor er da BNP-vekst overalt den økonomiske grunnloven?

– To, tre hundre års økonomisk tenkning har sunket ned i oss som ideologi, som religion. Det tar tid å endre inngrodde tankemønstre. Men økonomer selv er nå de første til å innrømme at BNP er uegnet som velferdsmål. Det har bare ikke forplantet seg ned til de økonomiske lærebøkene ennå …

… eller til politikerne …

… som stadig gir inntrykk av at vekst er løsningen på de fleste problemer – arbeidsløshet, miljøkrise, befolkningsvekst.

– Dere løper ikke akkurat til VG for å gjøre oppmerksom på siste nytt?

– Nei, debattene pågår nok mye på bakrommene. Men stadig flere økonomer er opptatt av andre kapitalformer, og hvordan folk handler utover snever egeninteresse. Økonomi og psykologi beveger seg mot hverandre.

– Er lykke et innlysende mål? Skal vi ikke gjøre det som er riktig?

– Jeg tror Brutto nasjonal lykke er en velegnet indikator på samfunnsnivå. Men den må balanseres av et mål om å utvikle hele mennesket. Ofte er det i tunge, ulykkelige perioder vi utvikler oss mest intenst. Det tredje samfunnsmålet må være rettferdighet. BNP kan pensjoneres.

– Du er psykolog, du har studert menneskets psyke. Hva kom du fram til?

– At vi er dypt mangfoldige, med motstridende ønsker og lengsler. Av og til surfer vi på disse sjelskreftene og opplever ”flyt”: At du er så fascinert av noe utenfor deg selv at du glemmer ”egoet”. Du blir en del av musikken, arbeidet, en samtale. Tidsopplevelsen endrer seg. Du får energi til å leve videre. Men som psykologen Carl Gustav Jung påpekte fins det også en skyggeside hvor kreftene er i indre konflikt. Jung mente at mennesket skulle utvikle selvets muligheter, både lyse og mørke, og dermed bli helt. I dag legger vi mer vekt på at vi ikke klarer det, men består av et konglomerat av impulser, følelser og bilder. Vi finner oss selv i verden, ikke inni oss. Sjelens grenser går ikke ved huden. Vi finner oss selv i landskapet utenfor, i maten vi spiser, menneskene rundt oss. Vi blir dem vi omgås. Jeg deltar – altså er jeg. ”Jeg” eksisterer aldri alene og blir ikke lykkelig alene. Klimakrisen viser hvor uunngåelig sammenvevd vi er med verden ”utenfor” oss.

– Drømmer – er det hjernen på tomgang, flimrende bilder eller kodede budskap?

– Drømmer er dypt meningsfylte i seg selv. Drømmer bør ikke reduseres til tolkninger. En drøm fortsetter å arbeide i oss ved at den holdes levende, da virker den både bevisst og ubevisst, og endrer min evne til å møte mennesker og dyr.

– Dyr?

– Dyr er viktige. Dyr er ”de andre” – som vi blir mer menneskelige av å bli kjent med. Derfor har de alltid fascinert oss, og besøker oss i eventyr, drømmer og bilder.

– Hvorfor er mennesker så svake, og bukker under for markedsføring og ideologier?

– Kanskje fordi vi er fragmenterte, vi går ikke opp i noen helhet. Det er også noe totalitært over tanken på at en ide skulle forme hele livet. At vi vingler er ikke et problem, unntatt for ensporete idealister …

– Hvem sikter De til? Frekke BIpostmodernist!

– Øh, mennesker som er så brennende overbevist at alle som avviker nesten blir svikere. Mange forakter de som arbeider langsiktig, og vil ha action. Nå.

– Men vi vet vi har dårlig tid. Vi bare fortrenger det.

– Ja. Vi må klare å leve med vissheten om det som skjer uten å forfalle til apati eller handlingstyranni - at vi bare gjør ett eller annet. Det må ikke munne ut i en vestlig korstogsmentalitet.

– Vestlig? Har du hørt om Kulturrevolusjonen? Pol Pot?

– Jo, men Vesten har en misjonskultur. De som tenker galt må omvendes.

– Ja? De som tror på stø kurs bør vel ikke få hvile på laurbærene?

– Mye er galt. Men folk mister verdigheten når andre forteller dem at de tar feil. Folk må selv endre sin tenkning. Min oppgave er å åpne rom og prosesser hvor nye ideer og bilder kan vokse fram.

– Sånt elsker makten å høre. Da kan den holde på som før, mens du ”åpner rom” - i endeløse seminarprosesser.

– Da forutsetter du at makta ønsker stillstand. I min verden er mange ledere pådrivere for forandring, men trenger bredere innspill. Flere må inkluderes i diskusjonen om økonomi.

– I boka di vil du oppvurdere pengene. Er det et påtrengende behov?

– Vi tenker for lite på penger! Penger former oppmerksomheten vår, og dermed hva som blir synlig og virkelig. Folk som handler sammen får tettere bånd. De som mangler penger faller utenfor. Penger fanger drømmene våre: Hva kan jeg gjøre med to millioner? Men vi har bare en type! Jeg foreslår å innføre sosiale kroner og naturkroner. Sosiale nettverk er viktige for folks helse og lykke. Men vi har ingen penger som uttrykker sosial rikdom. Vi trenger egne ”penger” for folk som hjelper mennesker i regi av frivillige organisasjoner. Verdiene bør bokføres. Da oppvurderer vi sosialt arbeid.

– Hvis jeg er speiderleder, får jeg betalt i en egen valuta – som jeg kan kjøpe barnepass for?

– Riktig. Sosiale kroner må få offentlig aksept.

– Miljøkrisen?

– Vi kan innføre egne pengeenheter for naturkapitalen. Den er vanskelig å prise i konvensjonell valuta. De som forvalter naturkapital bør få en årlig avkastning, som gir skog, hav, elver en konkret verdi: Naturkroner. De må ikke kunne omsettes på dagens børs, men få en egen tilbuds- og etterspørselsside. Regnskaper må få en tredobbel bunnlinje: Finansiell-, sosial- og naturverdier i hver sin pengetype. Da får vi se hvilke selskaper som har bidratt og hvilke som har forbrukt fellesverdier. De som bidrar sosialt og naturmessig bør få skattelettelser. Da lønner det seg å vise ansvar. En grunneier som har gaupe og ulv ruslende rundt, må få godt med naturkroner for å ta vare på så sjeldne – og verdifulle – dyr.

Kineserne har nettopp utryddet den hvite delfinen som eksisterte i 20 millioner år i Yangze-elva. Den ble vel ikke særlig verdsatt?

– Vi må bruke biologien som fagkunnskap for verdifastsettelsen. Problemet er at dagens økonomi gjør naturkapitalen usynlig.

– Hvor ser du håp?

– Håpet fins i næringsliv og markedskrefter, som viser større endringsvilje enn folk flest og de politiske miljøene …

… Vi kan ikke trykke dette!

– Markedene må bare få andre rammer og utvides til sosial og økologisk verdiskaping. Da vil vi raskt se tilbake på tiden rundt årtusenskiftet som det dypeste mørke.

– Har du et råd til hin enkelte som vil bevare sjela - midt i mørkemaktenes propaganda?

– Kong Midas fikk den gave at alt han tok i ble til gull. Også mat og drikke. Derfor bad han Dionysos trekke gaven tilbake… En advarsel mot grådighet? La oss heller se det slik at det fins stor rikdom i alt – i brokkoli, kjøtt, et glass vann, dyr, mennesker. Alt rundt oss inneholder hvert øyeblikk svimlende verdier - som vi overser. 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -