Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Ny økonomi?

Finanskrisen ryster og rister verden. Gigantbanker går konkurs. Millioner mister jobben. Forbruket synker – utilsiktet. Men det fins ingen alternativer til kapitalismen? - Det fins mange, svarer professor i økologisk økonomi ved Høgskolen i Bodø, Ove Jakobsen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Finanskrisen ryster og rister verden. Gigantbanker går konkurs. Millioner mister jobben. Forbruket synker – utilsiktet. Men det fins ingen alternativer til kapitalismen? - Det fins mange, svarer professor i økologisk økonomi ved Høgskolen i Bodø, Ove Jakobsen.
Ove Jakobsen
– Amerikanerne lånte for mye til bolig – og dermed gikk Island nesten konkurs. Er det noen som forstår verdensøkonomien?

– Det blir sagt at de som hevder at de har forstått økonomien ikke har det … Og de som prøver, kommer til litt ulike svar. Problemet nå er at vi har hatt en finansøkonomi som har vokst nokså uavhengig av realøkonomien – den faktiske verdiskapningen. Det gir ubalanse – bobler, som av og til sprekker. Nå flikker vi på systemet. Det kan gi en enda større boble, som sprekker enda voldsommere.

– Alle vet at det ikke fins alternativer.

– Markedsliberalisme og kapitalisme har fungert bedre enn marxistisk økonomi. Men det er en feilsutning at dagens system dermed er bra – eller best. Vi må lete teoretisk etter bedre systemer - og eksempler på at alternativer fungerer i praksis. Økologisk økonomi vil utvikle et kretsløpssystem, der ressurser gjenbrukes og der beslutninger tas i sosiale nettverk. Noen snakker også om buddhistisk økonomi – som egentlig ikke krever et systemskifte, men en ny mentalitet: Nøysomhet i stedet for vekst.

– Men dagens økonomi har løftet milliarder ut av fattigdommen, og gitt oss en teknologi der vi kan høre Schuberts strykekvartetter – men dessverre også Britny Spears – i fullkomne gjengivelser.

– Og gitt oss overforbruk og miljøødeleggelser … Teknologien blir da heller ikke borte ved en omlegging. Nå er det verken sånn at enkeltindivider har full handlefrihet eller at systemet påtvinger oss bestemte handlemåter. Jeg er tilhenger av et system der markedsaktørene i samarbeid kommer fram til fellesløsninger. Alternativøkonomien har ikke en ferdig modell, slik som konkurranseøkonomien. Løsningene vil være lokalt forankret, avhengig av naturforutsetninger og kultur. Og økonomien skal være et middel til å virkeliggjøre de verdiene vi har: Ikke økende forbruk, men økende livskvalitet. Når et samfunn har nådd et visst forbruksnivå, gir økt forbruk mindre livskvalitet som følge av stress og naturødeleggelser. Ikke noe system kan tåle eksponentsiell vekst lenge. Alt som vokser årlig med en viss prosent går rett til himmels ..

– Eller helvete…

– Ja. Også finanskrisen henger sammen med en voldsom vekst i – lån. Forbruket har vært mye høyere enn lønna har tålt. Så får vi kollaps. Når man da sprøyter inn mer penger, for å få enda mer forbruk, skyver vi problemet foran oss. En økologisk økonomi bygger på, ikke nullvekst, men på livskvalitet. Nå er det et vanskelig begrep. Nyere studier tyder på at det ikke er et indre fenomen, men oppstår i en sosial sammenheng. Vi er avhengige av å utvide egoet til mer enn oss selv og de nærmeste. Vi må se oss selv som del av det sosiale fellesskapet, og til og med en del av naturen.

– Vakkert! Men har det med økonomi å gjøre?

– Enhver økonomi har en filosofisk forankring – for eksempel at mennesket er avsjelet og bare tenker på seg selv. Klassisk økonomi svarer knapt nok på spørsmålet om det overordnete målet.

– Kan du beskrive en lokalt tilpasset, nettverkssamarbeidende livskvalitetsøkonomi mer konkret?

– Kanskje ikke. Vi er i en utprøvingsfase, men det fins eksempler: Bondens marked betyr at lokal mat, også videreforedlet, selges i regionen. Bonden i Steigen slipper å sende sine poteter hundrevis av mil av gårde, samtidig som de lokale butikkene tilbyr poteter fra Portugal.

– Dyr energi ordner vel det lynraskt?

– Du kan ikke tvinge igjennom så dyr transport at man må produsere for lokale markeder. Overbevisning er et bedre redskap enn tvang. Lokalbefolkningen må ønske seg sånne ordninger. Slow Food-bevegelsen fra Italia er et godt eksempel. Videreutvikling av lokale ressurser – mat, kunst, klær, design - utvikler også vår regionale identitet. Livskvaliteten blomstrer mer på den måten enn ved å skifte bil hvert år. Fair Trade-bevegelsen er også et eksempel på en annerledes, samarbeidsrettet økonomisk tekning. Markedet klarer ikke å gi fattige produsenter en levelønn. Et fritt marked gir ufrihet for de fattige. Den nye økonomien bygger på en organisk virkelighetsforståelse – ikke tiltak som presser fram løsninger, men på å utvikle folks bevissthet om sammenhenger. Ingen skjønner den globale økonomien. Den er for stor. Lokale og regionale økonomier blir forståelige.

– Vil ikke storkapitalen finne det fortreffelig at man lokalt utvikler sin bevissthet og identitet – mens den globalt og i ro kan operere som før, uhindret av nettverkene og Bondens marked?

– Vi må ha løsninger på flere nivåer. Lokale forsøk er viktige. Noen tenker seg en lokal økonomi med lokale penger. Cultura bank i Norge – og tilsvarende banker i hele Europa - bygger på en ide om at en bank ikke skal tjene penger, men formidle penger til samfunnstjenelige prosjekter. I den globale økonomien mister vi oversikten. En grunn til finanskrisen var at bankene solgte dårlige gjeldsbrev til hverandre. Nå sier mange at vi kan ikke ha en altfor fri økonomi. Den må styres – ovenfra og ned. Jeg vil svare at den heller må styres nedenfra og oppover, gjennom samarbeidende nettverk. Samarbeid må være grunntanken, konkurranse skal tillates når det er til fordel for samfunnet. Nå er prinsippet omvendt. Dette er ikke en enkel løsning på problemene, men likevel en ny måte å tenke på. Når pizzarestauranter konkurrerer om byens beste pizza, bør vi glede oss. Når banker konkurrer om høyest mulig profitt på kortsiktige investeringer, er det skumlere.

– Men blir ikke en samarbeidsappell harmløs for Esso og Mitsubishi? Ikke har vi god tid heller …

– Jeg vet ikke. Men vi lærer i kriser. Kanskje gir finanskrisen oss litt fortgang i læringa? Mange prøver sant nok å løse krisen med den medisinen som har skapt den. Og det gjelder å få fram at det største problemet ikke er finanskrisen – som får oss til å pøse ut milliarder – men miljøkrisen.

– FN snakker om en Grønn Ny Deal. At offentlige, store penger må brukes på skogbevaring, ny energi, fattigdomsbekjempelse – viktige, og langsiktig lønnsomme arbeidsplasser?

– Det er flott. Men et system byttes sjelden ut med noe nytt som står klart. Mange forsøk trengs. Resultatet blir sannsynligvis en blanding av ulike forsøk, av nytt og gammelt. Det som virker i en norsk by virker kanskje ikke i en megaby i Kina.

– Har du noen megaeksempler på ny økonomisk tenkning?

– Ja, økologisk landbruk er ett. Tanken er å tilføre jorda liv – ikke presse ytelser ut av den. Det samme må gjelde for kulturen: ikke bare redusere det negative, men skape mer.

– Hvor starter Norge? Hva bør Stoltenberg eller Solberg gjøre i neste budsjett?

– Problemet med politikken er som i økonomien: Kortsiktighet. Og lite kan gjøres på fire år. En studie viste at mange sentrale EU-politikere skjønner miljøproblemene – men vil løse dem på konvensjonelle måter, basert på økonomers råd: Avgifter og subsidier, forbud og påbud. Da kan du løse delproblemer, men risikerer mye større problemer på andre områder. Vi må ha organiske, ikke mekaniske løsninger. Det er som med helsevesenet: Problemene løses utenfor sykehusene, når vi forstår bedre hvordan vi forebygger sykdom. Vi trenger helhetstenkning. Hvor er generalistene?

– Disse EU-politikerne vil iallfall handle nå. Du har bare råd som kanskje monner på lang sikt. Ett konkret råd til Stoltenberg?

– Å etablere et samarbeidende nettverk, der man inviterer personer som ikke er direkte berørt i stridssaker. I Bodø har vi begynt å eksperimentere med kafedialoger. Folk treffes. Et fengsel eller sykehjem har potensial til å bli et kulturhus, der økobønder, kunstnere, innvandrere kan treffes, lage mat, utveksle erfaringer.

– Det blir mye tust, nye konflikter, gøyale avsporinger?

– Sikkert. Men utprøving av ideer er helt nødvendig – og vi må inngå i nye diskusjoner uten å være for sikre på egne kjepphester. Motsetninger bringer tenkningen videre. Vi har nå et kunnskapssamfunn, men det vi trenger er et visdomssamfunn. Visdom er verdiforankret kunnskap. Etikk er ikke noe som kan komme til slutt, i bedriftene, universitetsfagene – det må reflekteres inn fra grunnen av.
Markedet fungerer. Finanskrisen betyr at markedet sier fra om en grov ubalanse. Kortsiktig medisin må til for å hindre arbeidsløshet. Men først og fremst må krisen brukes som en anledning til å utvikle et bedre system. Økologisk økonomi er ett alternativ. Andre må prøve ut andre systemer og tenkemåter. Uansett må verdiene inn i økonomien. Mennesket, økonomien og naturen må få sjelen tilbake.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler