Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norges sureste mann

I flere år har Steinar Lem i denne spalten plaget makt- mennesker – og stimulert ressurs- mennesker – med sunne, verdipropre spørsmål. Er det ikke grenser for sunnhet og verdimessighet?

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

I flere år har Steinar Lem i denne spalten plaget makt- mennesker – og stimulert ressurs- mennesker – med sunne, verdipropre spørsmål. Er det ikke grenser for sunnhet og verdimessighet?

– Gratulerer med tvillinger – og 29 ukers fødselspermisjon.

– Du, to spedbarn er vanvittig mange. Og 29 måneder er et uhyre tidsrom...

-...29 uker.

– Er også lenge. Jeg er ikke den typen myk mann som kommer i avisen fordi jeg trives hemningsløst med gulp og hyl og tar hele permisjonen frivillig. Grunnene er økonomiske. Tenk deg 29 uker innestengt med to Frp-velgere: Egosentriske, sutrete, lite kulturinteressert, avgjort umodne.

– Er det sånn du ser barn? – du mannlige, vestlige, hvitlige, middelaldrende rasjonalist!

– Fant du ikke noen styggere ord?... Ungene smiler så underlig varmt og takknemlig bare jeg bøyer meg over dem. Ikke alle Frpere gjør det. Og jeg har større betydning for dem enn for klimautviklingen. Godt at de er jenter. Da blir de vel fredeligere og mindre teknologifikserte – og ikke så besatt av å dytte pappaen ned fra tronen når de fyller 12...

– Nei, der skal du vel sitte selv.

– ... Men tenk om de blir popjenter, shoppingjenter...

– Ja, du snakker som en papegøye: «Lavere forbruk! Tenk på de fattige og miljøet!».

– Dessverre er framtiden avhengig av at noen viktige sannheter gjentas. I medieflommen er glemselen kolossal. Den lureste måten å glemme på er å arkivere noe som hukommelsesstoff, tappet for følelsesinnhold. «Klimakrise? Fattigdom? Har hørt det før – men ikke at Lene Marlin har fått ny kjæreste».

– FIVH har ikke lyktes særlig fremragende. Du er en taper?

– Nja. En humanistisk kritikk av grådigheten er gjort latterlig. Den betyr noe likevel: Norge kunne sett verre ut, verden også. Mange tenker som FIVH, men kritikken er vanskelig å formulere i en kul og vekstbesatt offentlighet. Nesten all makt – og velgere flest – sirkler rundt økonomisk vekst som livets magiske mål og midtpunkt.

– Fins det ingen annen vei enn moralisme og kjefting? «Norges sureste mann» har Trygve Hegnar kalt deg.

– Mange vil at miljøvern skal være gøy. Men hvis kortsiktig nytelse er målet, har vekstmenneskene rett. Mennesker skal også gjøre det som er riktig – nå og da. Ellers trives vi ikke, heller. Moralisme? Ingen kaller det moralisme å kjempe mot rasisme eller gatevold.

– Systemblind individualisme er din posisjon?

– Makten er ofte makt på vegne av oss andre. Hvis vi ønsker større hus, mer klær, mer energibruk – er systemet glitrende. Mye av LOs topplederlønnskritikk er misunnelse. Venstresiden drømmer om det gode system, der vi tar fra kapitalen – slik at nordmenn får mer, verdens fattige likeså, med naturen går det ypperlig... Like naivt som høyresidens tro på frivillig miljøvern og solidaritet. Systemendring må til – for å gjøre det personlige offer meningsfylt.

– Men den unaive herr Lem uttaler seg med olympisk oversikt?

– Jeg har vel samme rett til å mene noe som fotballsupportere eller musikkinteresserte 16-åringer. Så får argumenter og erfaringer avgjøre. Problemet er den ideologiserende forvrengningen av virkeligheten. Og den er det like mye av på vår side som hos dem vi er uenige med. Natur og Ungdom er mer opptatt av å beskytte sauen enn klimaet.

– Ja, du tror at mennesker bøyer seg for argumenter, uavhengig av moter, tidsånd og egeninteresse?

– Sånt skjer. Bevisstheten kan overskride seg selv. Det er ikke lett. På 70-tallet kunne folk knapt nok skrive i Dagbladets «Noen som passer for meg» uten å gjøre oppmerksom på at de støttet FIVH. Det var tegnet på at du var et godt menneske. 10 år senere var det Bellona. Nå er det antirasisme som gjør deg anstendig – og motstand mot Frp. Du verden så edel du er hvis du bare er sint på Frp. Mennesker bør lese gode bøker og god, umotete musikk – vi må av og til heve oss opp i en evighetsdimensjon for å redde vår dømmekraft: Litt vekk fra VG0, NRK1, TV2, P3, 2004.

– Der har vi deg. Du er dypt reaksjonær.

– Ja. Jeg mener at 18-åringer bør høre på Bach og lese Doris Lessing. Internettunderholdningen, overstimuleringen, hele popkulturen er en velsignelse for kapitalismen. Ungdom bedras. Det må ståkes så mye at de ikke oppdager at de er åndsvesner. For da vaksineres de mot forbrukerkulturen. Her spiller mange kulturradikalere på lag med nyliberalistene: Alt er like bra. Ikke anstreng deg for å trenge inn i krevende stoff. 68-erne ville ikke bli voksne – de er fortsatt mot USAs politikk – og for den amerikanske, 15-åringsaktige popkulturen. Men løper du etter ungdommen og gratulerer den med siste nytt, og kaller underholdningsindustriens varer for ungdommens eget uttrykk, er det et svik. Da er det ingen grunn til å bli voksen.

– Du er mot tegneserier, langt hår og onani? Back to the fifties. The eighteen fifties.

– Alle liker vel Nemi og Pondus. Sjelen trenger likevel tyngre næring. Alt var selvsagt ikke bedre før. Vi har avskaffet fattigdommen og mye trangsynthet i Norge. Vi skulle være takknemlige, rause mot andre – og bruke overskuddsressursene på kulturutvikling. Men den hemmelige vissheten om uretten, sniker seg inn i sinnet gjennom ubevisste kanaler, og gjør oss rastløse. Målet med menneskelivet kan bare være å utvikle seg selv og å gjøre noe for andre. Og de sidene henger sammen.

– Blir du ikke uvel av sånn prektighet?

– Jo. Mennesket har sine svarte sider, som også må få utløp for at ikke alt skal bli kjedelig, og for ikke å falle deg i ryggen og gjøre deg syk eller farlig. Jeg tar flyet til Bergen fordi jeg ikke orker 43 nabomobiltelefoner før Gol, jeg liker å helle innpå god rødvin, og storfryder meg hvis jeg tjener litt ekstra på fritiden. Prektighet gjør oss slemme.

– For en råskap!

– Det er mer: Jeg har aldri vært glad i Prøysen – nasjonalsviket begynte da jeg var fem. Jeg synes Erik Bye sier kjedelige ting. Men jeg elsker torskehoder og indisk vegetarmat og katta og kona – i omvendt rekkefølge. Og stillhet. Stillhet er noe av det mest verdifulle, og vanskeligst oppnåelige – hvis du vil oppdage med deg selv. Og støy er ikke hylende fugler, rådyr som tramper i krattet, og bølgeskvulp og stjernevind, nei.

– Mennesket er den store, stygge, bråkete ulven?

– Iallfall styggere enn ulven. Vi dreper ustanselig ulver, de dreper ikke oss. Dyr er vergeløse mot herskerarten, som invaderer all natur. Dyr spekulerer ikke i aksjer, bygger ikke stadig større reder og hi. Skal jeg si noe godt om ungdom?

– Fra en sur dommedagsprofet?

– Jeg har Bondeviks ord for at jeg ikke kvalifiserer som profet. Mange unge lever seg inn i dyr, plages av at dyr pines i pelsdyravl, binger og fjøs. Mennesker krever fri rett til uhemmet vekst i antall. Hva med bjørnens unger? Grisens? Blekkspruter er uvanlig kloke og hyggelige dyr. Skal vi bli fornøyd – og det må vi for å klare oss – må vi leve oss inn i andre, også dyr. Vi må identifisere oss med noe større enn egoet, huset, bankkontoen, familien. Dette noe kan bare være alt liv.

– Duverden!

– Alt liv hører sammen. Derfor fins det også objektive verdier, og de er broen til de andre.

– Du verden!

– Hold opp! Jeg sier bare selvsagtheter.

– Har du ikke annet enn selvsagtheter på hjertet?

– Det kan være nyttig å spørre hva som er tidens største tabu. SVere er flotte folk. De elsker gjerne at noen våger å provosere. Men da mener de ofte at SV-sannheter skal spissformuleres: Om norsk rasisme, dårlig skole, ulikhet. De blir sintere enn andre hvis deres tabuer berøres.

– Kom igjen.

– Blant intellektuelle i Norge er kritikk av islam tabu – innen islam er det belagt med dødsstraff. Kritikk av kristendommen, er for de samme intellektuelle en kjær plikt. Kritikk har utviklet kristendommen. Hvordan skal islam utvikles?

– Mer?

– Vi skal takke modige jenter som Shabana Rehman og Kadra for at det nå er mer akseptert å kreve samme rettigheter for norske kvinner og barn med ikke-vestlig bakgrunn. Ennå har mange samfunnsengasjerte nordmenn et underlig verdimønster: Viktigst er å skåne islam for kritikk, dernest ikke å kritisere ikke-vestlige kulturer, på tredjeplass hensynet til kvinner og barn. Fortsatt er ytringsfriheten begrenset – du blir raskt beskyldt for «å nøre opp om grumsete holdninger ». En aftenpostenjournalist skrev at den asiatiske nobelprisvinneren V.S. Naipauls reisebok «Blant de troende» ikke skulle vært utgitt på norsk, fordi den kunne «nøre opp om grums» og annet. Vi skal ha samme frihet til å kritisere andre kulturer som den norske eller amerikanske. Bare da har egenkritikken troverdighet. Mange journalister, politikere, næringslivsfolk vil tilsvarende mene at solidaritet er det samme som en liberal flyktningpolitikk – som så beleilig gir oss billig arbeidskraft. Dermed slipper vi det upoppe kravet om global omfordeling, som de samme journalister ikke er opptatt av. Men alle fattige kan ikke flyttes til Vesten, de fleste og fattigste blir igjen – og rasismen innen mange innvandrergrupper mot andre etnisiteter og nordmenn er sterkere enn den norske rasismen. Det er usolidarisk å tie – og det styrker Frp.

– Vi må iallfall glede oss over den økende motstanden mot USAs kamp for verdensherredømme.

– Ja og nei. USA vil gjøre verden til et marked – sitt marked. De sier frihet og mener penger. De er mer overflatiske og materialistiske enn oss. Men det redder trolig mange liv at Taliban og Saddam falt. Vesten har en uheldig tradisjon for aksept av ikke-vestlige tyranner. De fleste er sinte på amerikanske brudd på menneskeretter i kampen mot terror. Ingen er sinte på dem som forbereder terrror – eller støtter den. Amesty har avskaffet terroren – ved at de har sluttet å bruke begrepet. Men vi må ha innlevelse til å skjønne hva det betyr hvis et fly styrtes i et atomkraftverk. Det skulle vært kristne fundamentalister som truet araberverdenen med masseslakt av sivile. Og årsakene er ikke bare fattigdom. Fattigdommen i Afrika skaper ikke terrorister.

– Disse kraftsatsene kan vel bare forstås som en reaksjon på årelang kritikk av USA, Norge, Verdensbanken...

– Helt sikkert. Men skal problemene løses må vi også erkjenne de kulturelle hindrene for utvikling i u-landene – klassesystemer, korrupsjonskulturer, kvinneundertrykkelse og aksept av fattigdom. Det onde fins ikke bare i USA og i storkonsernenes styrerom.

– Er du kristen?

– Jeg har alltid vært plaget av den lære at Henrik Ibsen og alle indere skal lide i helvete på grunn av gal tro – og det ganske lenge. Fins det en kjærlig Gud, må han irritere seg over denne onde forestillingen.. Men om mennesket er et biologisk produkt av tilfeldigheter eller har en bevissthet som overlever døden, er et viktig spørsmål – kanskje det eneste viktige spørsmål. Og sannheten må telle mer enn det livssyn man har utstyrt seg med. Nærdøden- opplevelsene tyder sterkt på at døden ikke er slutten – og på at hensikten med hele maskineriet er å utvikle seg selv og å gjøre noe for andre. Som jeg har ymtet frampå om. Også denne diskusjonen er  tabuisert – blant intellektuelle, mens kvisete, gravide, arbeidsløse 17-åringer interesserer seg.

– Hvordan går det framover?

– Hva vet jeg. Det irreversible i utviklingen plager meg. Hagens forbrytelse er ikke fremmedfientlighet, men hans betydelige bidrag til menneskets ødeleggelser i grådighetens navn. Likevel har mennesket unike muligheter. Livet er fabelaktig, bedre enn det meste. Norge er blitt et paradis, og Kristin Halvorsen tar feil når hun tror at det store problemet er at skolen ikke er enda bedre. Alle hjemløse katter utgjør et mye større problem. Mennesker klarer det vi vil eller må. Vi bygger pyramider og stavkirker, lager genial musikk, sender småbiler til Mars. Klarer vi overgangen til å begrense oss – og til å kanalisere ekspansjonstrangen over i kultur og bevissthetsutvikling? Kanskje.

– Virker du ikke selvfornøyd med dine små leserbrevløsninger på store problemer?

- Jo. Bortsett fra at jeg er misfornøyd med – og smiler av – nesten alt ved meg selv, unntatt kona mi, tvillingene, CD-samlingen, bokhylla, utsikten hjemmefra – og av og til katten.

– Takk for utmerkede svar.

– Takk for utmerkede spørsmål – akkurat så skarpe at jeg underlig nok klarte å overvinne dem.  

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -