Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Nasjonens far

Jeg skal intervjue et menneske for Folkevett. Men hvem?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg skal intervjue et menneske for Folkevett. Men hvem?


Det fins jo ikke flere å intervjue. Jeg har presentert filosofer, politikere, kunstnere, LO-ledere. Jeg har skaffet den skarpsindige og hjertevarme leseren – deg – innvandrere, ungdom, eldre, ulike kjønn. Du har fått Kåre Willoch og Johan Galtung. Skal jeg nå intervjue Bondevik? Garantert kjedelig. Kongen? Henger for høyt. Åslaug Haga? Du er lei krangling. Aylar? Da blir det vel mest bilder… 

Redaktøren kommer – kanskje for å nedlegge hele spalten? I stedet ber han meg intervjue Bjørnstjerne Bjørnson, en aktuell kandidat 100 år etter unionsoppløsningen. Hele Norge er jo skapt av BB, med noe hjelp av Jahn Teigen. 

Internett er mangfoldig. Her finner jeg opplysninger verken Vatikanet eller Kirken, Den norske, gir fra seg: Mobilnummeret til St. Petter. 

«Et intervju med BB? Jeg kan forsikre deg om at han ikke er her.» 

«Kan du se på gjestelisten en gang til?»  

«Min gode mann, BB fortapte sin sjanse en gang på 1870-tallet. Han forlot kristendommen. Han ville avskaffe statskirken. Sant nok den norske, lutheranske, ved nærmere ettertanken kanskje ingen dum ide.» (St. Petter er som kjent katolikk.) 

«Men er ikke stemningen med årene blitt mer liberal? Man sender da ikke BB til helvete?»  

«Sant nok. Greit. Han var her. Var. For hvem holder ut en evig BB? Ville du?»  

«Kanskje ikke i samme rom.»  

«Det ble et rent … øh, mareritt. Prøv nedenunder.» 

Nummeret til helvete er heller ikke vanskelig å få tak i. En hvilken som helst svartkledd heavy metal-rocker har det i lommeboka: 

«Kastet ut, sier du? Passet ikke inn? For mye støy og reformforslag og festretorikk? Ble noen reformer også gjennomført – så som likestilling mellom mannlige og kvinnelige smådjevler? Har ingen av dem nå lov til å ha sex før ekteskapet? Det er ikke konsekvent gjennomført, nei. Og slitsomt med en mann som hele tiden reiser seg for å holde taler?»  Jeg finner ham selvsagt på Sagavoll Folkehøyskole, utrettelig i sin iver etter å foredle unge sinn og mane til begeistring. Selv sitter jeg i foredragssalen. Veggene er malt med bilder fra norsk historie, men særlig vekt på vikingtiden. BB står på en umåtelig bred talerstol. Mannen er eldet, men ikke avfeldig. BB taler ikke. Han drønner: 

«Godt at De ikke henvendte Dem til denne Ibsen. Jeg har kalt ham ’en plump, ond ånd’ – med tilbøyeligheter til depressive grublerier. Mennesket skal vende seg utover og reformere verden. Tenk bare på denne uverdige union med Sverige …» 

«Ja, hva sier De, nå, 100 år etterpå?»  

«Fortreffelig. Alt er bedre enn slavevelde. En nasjon med felles språk og historie forkrøples uten selvstendighet, slik et ufritt menneske også mister sin kraft …» 

Journalisten benytter seg av sin rett til å forkorte et svar.  

«Men styres vi ikke nå av pengevelde, like strengt som kong Carl Gustav ville styrt oss?»  

«Jo, jo. Jeg er imot dette overdrevne, ståkete, materielle strevet – grosserernes nye innflytelse, makten til de store trelastkompagniene og de egenrådige eiere av skitne fabrikker der mennesker nedverdiges. Vi skal være stolte når seilskutene står ut og inn av havnene. Men denne gesjeftigheten må bringes til å tjene menneskene og kulturen. Ikke omvendt.»  

”Men nå har vi igjen blitt uselvstendige, og fått USA som herre?”  

«De sikter kanskje til Amerikens forenede Stater? Jeg vil gjerne gi den unge rebell Knut Hamsun litt rett her. Åndslivet tar skade når samfunnets formål er maskinene og skyskraperne. Men vi er ikke i en formell union med Ameriken, se det er forskjellen. Vi kan våge å gå vår egen vei, tale president Lincoln midt imot liksom kong Sverre …» 

«… Bush …» 

« … president Busk midt imot. Denne frihetens mulighet synes meg gull verdt.» 

«Er det ikke noe usunt med all nasjonalismen, dyrkingen av ens eget, historien, fjellene …» 

«Nei, nei. Alle nasjoner har noe verdifullt, som må elskes frem. Jeg venter ikke at Slovenias befolkning skal kjenne og elske Norge like høyt som Slovenia, men jeg venter heller ikke at vi skal elske Slovenia som de selv. Jeg har alltid kjempet for de undertrykte folk, som er tråkket på med stormaktenes jernhell. I Slovenia har man hugget mitt navn inn i fjell og skrevet: Takk og evig ihukommelse.» 

«Det kommer stadig flere muslimer til Norge?» 

«Vi skal være rause mot dem som trenger beskyttelse. Til gjengjeld skal vi kreve av muhameda nerne og andre at de er lojale mot sitt nye land, og de verdier vi har kjempet frem. Selv har jeg særlig vært opptatt av likestilling mellom herrer og damer. Snart får damene stemmerett, skal De se. Og vi må ha rett til kritikk, endog av religionen.» 

Røsten lyder som Norges samlede, ennå frie fosser, som fjell som har fått stemme, som førti samstemte generasjoner av norske bønder.  

«Ja, De har jo nesten egenhendig bygd nasjonen …» 

«Langt i fra. De norske bønder har bygd nasjonen. Snorre har bygd nasjonen. Selv er jeg bare et lite redskap – foruten hvilket vi naturligvis hadde snakket svensk alle mann.» 

«Men noen stor dikter var De aldri? En så majestetisk melodi, og en så tom tekst: Over vannet, med bare tusen hjem, tenker vi på foreldrene som har kjempet og grett, mens natten senker seg og Herren, til tross for damegråt og herrekamp, lemper!»  

«Jeg hører overhodet ikke hva De sier. Jeg fikk nobelprisen i litteratur, noe den plumpe gnomen aldri fikk. En nasjonalsang skal ha en tekst som likner runer, magiske tegn som får sin særegne skjønnhet gjennom en uhverdagslige mystikk. Å synge den er et hellig ritual. Ingen landskamp i fotball ville være mulig uten min nasjonalsang.» 

«De intellektuelle og radikale er meget imot nasjonalisme. Kanskje ikke afrikansk nasjonalisme, men europeisk. Man våger ikke en gang å snakke om en hundreårsfeiring. Det heter ynkelig nok markering.»  

«Ha! Men de intellektuelle ser selv på landskampene! De er mindre på villspor enn de selv er klar over. De spiller handelsselskapenes og pengens spill, som ikke vil ha hindringer for sin ’frie flyt’. Man ønsker seg mennesker som er lette å forme, lette å flytte, uten lojalitet eller særpreg, annet enn viljen til å tjene pengeveldet. Men uten lojalitet og idealer går verden til grunne.» 

«Hva med lojalitet til hele verden?»  

«Ja visst. Nu reiser jo ungdommen ut med tog, til fjerne byer som Paris og Venedig. Så kommer de hjem og har lært noe. Men uten kjærlighet til ditt eget, vil du ikke elske det som ligger lenger ut heller. Og det er her hjemme at vi kan utrette noe, ikke i Venedig.» 

«De er fortsatt mot kongedømme?»  

«Ja, synes De han som regjerer nu er rikets ypperste mann? Det er bare en som har kraft og talegaver nok til å regjere Norge, til tross for sin høye alder!» 

«John Alvheim som konge? Fra den ene sure monarken til den andre! Hva synes De forresten om norsk EU-medlemskap?»  

«Jeg oppløste ikke unionen med Sverige for at vi skulle gå inn i en ny, også den med Sverige som dominerende land. Nei, Norge skal være fritt. Men friheten må selvsagt brukes til stadig å gjøre folket friere og bedre, til den åndens frihet som, internett til tross, ennå ikke er fullbåren.» 

Brått blir lyset slukket. Det er vaktmesteren. Uten å se på noen av oss, bærer han bare bort Bjørnsons talerstol, så han står der uten vern og skjold, tynnere en før og nå taus. Vaktmesteren mumler noe om at salen må ryddes. Elevene skal spille basket-ball. Bjørnson dyttes inn på et overfylt lagerrom. Jeg viftes ut hovedinngangen, med beskjed om at bussen går om halvannen time. Han bruker ikke kosten for å få meg ut, men det skyldes bare at jeg er høflig og rask på foten. Bak meg hører jeg en buldrende stemme tale om den nye, idealistiske ungdommen, som vier sin fritid til TV2s suksessprogram ’Ideal’. Folkehøyskoleungdommen synes imidlertid uinteressert i røsten fra lagerrommet, og er i stedet i ferd med å gjøre seg klar til basket.



Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -