Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Mekonnens verden

I Mekonnen Germisos verden kan de store, globale problemene løses. Med omfattende kunnskaper, klar tale og jærdialekt beskriver forskningssjefen i Framtiden i våre hender hvordan:
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I Mekonnen Germisos verden kan de store, globale problemene løses. Med omfattende kunnskaper, klar tale og jærdialekt beskriver forskningssjefen i Framtiden i våre hender hvordan:
Mekonnen Germiso
– Vi vet hvordan vi skal omforme samfunnet til et lavutslippssamfunn. Vi har ressurser til å avskaffe den globale fattigdommen. Vi vet hva vi må gjøre for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Problemet er ikke mangel på kunnskaper eller løsninger, men mangel på vilje.

– Ja? Hvorfor?

– Fordi det koster oss noe på kort sikt. Det koster penger, tid og tankekraft. De store tingene er så lette å utsette. De små er jo nesten alle enige om at vi bare skal gå i gang med. Og det gjør vi selvsagt.

– Du vil ha store ting som høyhastighetstog i Sør-Norge. I et nesten folketomt land!

– I et land der folk bor tett rundt de største byene – tettere enn på kontinentet – og der de grisgrendte strekningene imellom byene gjør det billigere å bygge bane, og lettere å velge nye traseer som tar hensyn til naturen. Skal du flikke på gamle strekninger, tvinges du ofte til skadelige inngrep

– Et land som består av fjell, ikke sletter!

– Det er ikke bare hus som med fordel kan bygges på fjellgrunn framfor sand. Det gjelder jernbanelinjer også. Nordmenn må være verdensmestere i tunnelbygging. Nå kan vi bruke denne kunnskapen til bærekraftig transport – i stedet for den ustoppelige veibyggingen. Få sier at Norge er for kupert til å bygge motorveier.

– Norge er dessuten et land med lite penger!

– Ja, mange hevder at vi er så rike at vi ikke har råd. Det vil gi press i økonomien, og renteøkninger, hevdes det. Men Snøhvitutbyggingen, som øker Norges klimagassutslipp med en million tonn i året, har vi råd til. Den koster 55 milliarder kroner – omtrent det samme som høyhastighetstog mellom Oslo og Bergen.

– Men selve byggingen betyr enorme mengder utstyr, metall, transport – altså klimautslipp. Bør vi ikke heller reise mindre – og fylle opp somletogene våre?

– Dagens spor har knapt nok plass til flere. Vi har 40 år på oss til å bygge om Norge til et samfunn som har 90 prosent lavere klimautslipp enn i dag. Vi klarer det ikke uten atferdsendringer, inkludert mindre reising. Men vi klarer det heller ikke ved å redusere samfunnsaktiviteten med 90 prosent. Vi må også ha nye teknologiske løsninger. Dessuten sparer vi mye utslipp og ødeleggelser på at nye motorveier og flyplassutvidelser blir overflødig.

– Nye baner skal vel ligge en stund også – i motsetning til nye landingsstriper?

– Før 2050 må vi kanskje forby flytrafikk i Sør-Norge. Høyhastighetstraseene blir kan hende liggende i flere hundre år. Bare se på de toglinjene som ligger her allerede.

– Hvorfor denne uviljen mot høyhastighetstog – som bare er tog i så mange andre land?

– Nordmenn liker å se på Norge som et annerledesland, litt mer unikt enn vi faktisk er, veldig annerledes enn selv svenskene – automatisk mer miljøvennlig, mer solidarisk, alltid i verdenstoppen, kanskje unntatt i fotball.

– Hvorfor reiser vi så mye? Italia er et langt land, Tyskland er stort …

– Likevel flyr vi innenriks ti ganger så mye som det europeiske gjennomsnittet. Uten høyhastighetstog kan vi om få år få flere av de mest trafikkerte flyrutene i Europa. Nordmenn har mye penger. Utenlandske kommentatorer har sagt at vi bruker flyet slik andre bruker buss.

– Vi er oppkomlinger. Nylig var vi fattige, avstengt i fjordbunner og øde grender … På TV2s God morgen, Norge maser du moralistisk om at vi må spise mindre kjøtt?

– Vårt kjøttforbruk har økt med 40 prosent per innbygger siden 1990. Det legger beslag på enorme arealer rundt i verden – gjennom import av kraftfôr. Skal verdens fattige få lov til å spise litt mer kjøtt uten en økologisk katastrofe, må noen spise mindre. Jeg mener det må være oss rike som spiser mye kjøtt. Hadde vegetabilske produkter gått rett til mennesker, og ikke gjennom dyremager, hadde det gitt ti ganger så mye mat. Selv kyr og sauer fores med solide mengder korn i dag – heller ikke sauekjøtt kan høstes inn som blåbær. Når vi importerer soya fra Brasil, er vi dessuten med på å presse fram ødeleggelser av uerstattelig regnskog … Kanskje bør det norske kjøttforbruket halveres for å bli økologisk forsvarlig.

– Er det ikke viktigst at maten er kortreist?

– Norsk landbruk vil jo gi det inntrykket. Og vi må selvsagt ta hensyn til begge deler. Men produksjonen betyr mye mer enn transporten. Hva du spiser er enda viktigere enn hvor det kommer fra. Når det gjelder kjøtt skjer 90 prosent av utslippene før dyret dyttes inn i slaktebilen. Den norske drivhusproduksjonen krever enormt mye strøm og fossilgass – selv om tomatene ikke transporteres langt. De bør dyrkes i land med egnet klima.

– Strøm kan vi vel bruke fritt?

– Vi er koblet sammen i et felles nordisk og europeisk strømmarked. Sparer vi strøm her, skuffes det mindre kull inn i danske og nederlandske kullkraftverk.

– Så vondt og vanskelig! Thorbjørn Røe Isaksen, som har fornyet gammeldags høyrepolitikk ved å gi den en bloggete språklig innpakning, skriver iallfall at det snart bare er Framtiden i våre hender som tror det må være ”så vanvittig vondt og vanskelig å løse miljøproblemene”.

– Vi deler troen på at problemene kan løses – men han ser dessverre bort fra at det ikke er nok å si det. Det må gjøres også. Og det blir ikke gjort av seg selv gjennom tradisjonell markedsliberalisme, som hele tiden øker forskjellene i verden, og som øker det miljøbelastende overforbruket hos verdens rike.

– Han har i en debatt også opplyst om at han personlig ikke vil gi avkall på forbruksvekst av hensyn til klodens framtid. Han er kanskje ikke den eneste velstandssmåttingen?

– Han viser der hvorfor det å møte de globale truslene likevel ikke er så lett som han vil ha det til. Med mindre han mener det er alle andre som må ofre noe - av hensyn til framtiden.

– Hva må til for å drive oss mot livsstilsendringer?

– Folk må involveres med følelsene også, ikke bare kunnskapene. Vi må føle oss bedre ved å handle miljøansvarlig. Det må bli en del av god folkeskikk. I Tyskland og Danmark slukker man lyset når man går ut av et rom. Vi må kildesortere alt, velge miljøvennlige varer…

– Men vi skal jo ha med Frp-skiktet. Også tidligere Unge Høyre-ledere vil nok være strie… Er ikke høy strømpris viktigere enn høy moral?

– Priser er velegnet for å styre våre valg. Men først må velgerne kreve økologiske priser og god tilrettelegging. Da tar vi miljøhensyn, selv når det ikke er festlig. Vi må også huske at vår rikdom gjør at hva enkeltpersoner i Norge foretar seg betyr mer enn hva enkeltpersoner gjør i kanskje noe annet land. Vi er få, men mektige. Det burde hjelpe på selvfølelsen.

– Ser du prosesser som driver oss mot løsninger?

– Det gir meg håp å se hvor raskt endringer skjer når vi først bestemmer oss, særlig i næringslivet. Vi kan når vi vil. Økte oljepriser har sparket i gang energisparing, nye teknologier …

… – amerikanere tar bussen …
 
– og går, sykler. Spania snakker om lavere fartsgrenser på motorveiene – og en million el-biler. Den franske presidenten lanserte en visjon om stans i all ny motorvei- og flyplassutbygging – til fordel for jernbane. EU ønsker å bruke deler av Sahara til solenergiproduksjon.

– Oljen minker …

… – og da vil prisene øke.

– Før kunne jeg kontrollere et fjernsyn. Nå har jeg tre fjernkontroller med hundre uforståelige knapper hver. Kona må hjelpe meg. Men en hyperrask teknologiutvikling skal menneskeheten kunne kontrollere?

– De neste tusen år vil jorda være det eneste sted vi kan oppdra barn. Jeg håper vi forstår det – og velger oss teknologier som gir trygghet for at det går bra. Føre var-prinsippet må gjelde mye sterkere. Nye teknologier og stoffer må beviselig og hinsides all rimelig tvil være trygge. Men uforutsette katastrofer kan vi ikke gardere oss mot. Enkeltstater kan i stigende grad skade andre. Svaret må være mer global styring.

– Det er vanskelig å spå 1000 år framover ….?

– Vi vil ha valgt å være færre mennesker. Vi kontrollerer ressursbruken på et internasjonalt nivå. Alle har vokst opp med trygghet – og kanaliserer livet mot opplevelser og innsikt, ikke økt forbruk. Verden vil i trygghet og sivilisasjon skille seg fra dagens verden omtrent som dagens Norge skiller seg fra vikingtiden. Håper jeg.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -