Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Lady of the press

Hilde Haugsgjerd var lenge en av Dagbladets mest respekterte politiske journalister. Så dukket hun opp som redaktør i Dagsavisen. Til stillingen som ny sjefsredaktør i Dagbladet ble hun sett på som en av to favoritter.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Hilde Haugsgjerd var lenge en av Dagbladets mest respekterte politiske journalister. Så dukket hun opp som redaktør i Dagsavisen. Til stillingen som ny sjefsredaktør i Dagbladet ble hun sett på som en av to favoritter.

– Gratulerer – du har snudd Dagsavisens nedgang til oppgang. Hva er hemmeligheten?

– Ennå er det litt tidlig å erklære avisen for reddet for framtiden... Vår målgruppe er barna og barnebarna til dem som leste Arbeiderbladet – fellesskapsorienterte, moderne, urbane og samfunnsinteresserte mennesker. Vi har konsentrert stoffet og markedsføringen om denne gruppen. Og internt er avisdriften effektiv.

– Hva er forskjellen på Dagbladet og Dagsavisen?

– Vi er en abonnementsavis. Dagbladet må selge på forsidene, nå dem som kjøper på impuls. Kjendisjournalistikk får du ikke i Dagsavisen. Men vesentlig stoff, skal du få.

– Hvis du var redaktør i Dagbladet …

– Jeg er redaktør i Dagsavisen!

– Greit. Men hva ville du gjøre hvis den ble like stor?

– Jeg ville gjøre det samme: Forenkle vanskelig stoff, forklare sammenhenger som ikke er lett synlige, tilby mye kulturstoff...

– Selger det? Jeg har snakket med dagbladet-journalister som skammer seg over forsidene: «Full krig i sexhelvete!» Var du blant dem?

– En sjelden gang gikk forsidene over streken. Året har mange dager. Alle yrkesutøvere kan gjøre feil.

– Jeg tenker på tabloidenes daglige forsideløgn – der uviktig blir viktig.

– Du er kommet for å intervjue meg som redaktør i Dagsavisen, Steinar, ikke Dagbladet.

– Men det er vel lov å snakke om den norske mediesituasjonen? Forsidekloakkene?

– OK. Løssalgsavisene må pirre folks nysgjerrighet med noe de ikke kjenner igjen fra morgen-tv.

– Noe om David Beckham?

– Nei! Temaene kan være mange.

– Ukeslutt roper ut om seksualdrap til poppe rytmer, Dagsrevyen forkynner tragiske nyheter til fengende metallklirr …

– Mediene skal ikke gjøre noe usmakelig  eller bagatellisere tragedier.

– Spekulerer mediene i primitive følelser: Død. Sex. Penger. Berømmelse.

– Det er ikke nytt. Kommunikasjon har alltid spilt på følelser, ikke bare intellekt. Det gjelder musikk, litteratur. Men etermediene når folk gjennom flere sanser enn skriften. Å spille på følelser kan være riktig – som når krigens redsler skal formidles.

– Wergeland og Hamsun klarte å formidle følelser uten bilder, og med lite kongestoff… Og Sokrates skilte mellom legekunst – å gi folk det de har godt av – og smigerkunst: Å gi folk det de har lyst på, selv om det skader dem.

– Ja, redaktører har stort ansvar. Mediene betyr mye for folks virkelighetsforståelse. Men all underholdning er ikke skadelig. Ser du på NRK er spektret stort – underholdning, kultur, seriøs debatt, useriøs debatt. Slik er løssalgsavisene også: de har flere oppdrag. Det er ikke galt.

– Neida. Men vi får mindre holdning og mer underholdning. Redaksjon 1 fyller nå på med sportsstoff, drapspårørende, popkjendiser.

– Du har noe rett – og er vel pessimistisk. Folk har sluttet å gå på partimøter...

– Ja, er ikke det pussig …

– Nå fins det andre – kanaler. Dessverre preges noen mye av underholdningstenkning – eller verre: problemene forenkles. Det kan skade samfunnsutviklingen. Men hundretusener ser på, og tar stilling. Folk engasjerer seg faktisk.

– Er problemet konkurransen – du når flest ved å være lett og poppete?

– Både redaksjonelle og økonomiske grunner gjør at mediene vil nå mange. Stuper NRKs seertall, mister de lisensen. Hvis Dagbladet mister mange kjøpere kan eierne trekke seg ut. Slik virker markedet. Ingen kan gå lenge med underskudd.

– Men må overskuddet være stort? Dagbladet kunne være en kvalitetsavis med 92 000 i opplag.

– Dagbladet har private investorer. Så vidt jeg vet hever de ikke store overskudd...

– Skjønnånder mener at utenlandske aviser er mye bedre enn norske.

– De er annerledes. De engelske og tyske tabloidene er mye verre enn de norske. Så har de kvalitetsaviser som vi ikke har. Norge er for lite for en Frankfurter Allgemeine. Men våre tabloider har mye kvalitetsstoff – som mangler i The Sun. Og de seriøse utenlandske prøver ikke å nå mange.

– Eier ikke pizzaindustrien kvalitetsavisene også – og vil ha større overskudd?

– Markedet er mye større enn det norske… Her har vi enlikhetsideologi, vi vil gjerne lese de samme avisene, det er en styrke. Heller det enn et land med en stor underklasse som bare leste og så på søppel.

– Som et barn stiller jeg spørsmål ingen kan besvare: Hva gjør vi med nyhetsbegrepet? Vesentligheter som ikke er nye, blekner.

– Ja, mye viktig er usynliggjort. Men Dagsavisen skrev om sulten i Øst-Afrika midt under Irak-krigen.

– Sant! Ellers ville en atomkrig få mye medieoppmerksomhet – arbeid med å hindre den får det ikke.

– Ikke helt riktig. Dette er spørsmål som får for liten oppmerksomhet, men de er ikke utradert.

– Bildemuligheter og drama styrer da stoffvalget. Miljø har fordampet.

– Du svartmaler litt.

– Du – gå til en journalist med regnskogen. Det var kult i -92.

– Du legger store byrder på mediene. Stillheten om disse spørsmålene er ikke først og fremst medienes ansvar. Til det har vi partier og organisasjoner.

– Hva er medienes ansvar?

– Det er et stort spørsmål. Men ikke noe påbud om å bringe daglig miljøstoff.

– Men journalister flest er mot rasisme, for de eldre og for kvinner. Miljø er en særhet, global fordeling er søttitalls …

– Dagsavisen er mer opptatt av barn enn eldre.

– Bra. Men et uuttalt verdistandpunkt journalister godtar er at hensikten med Norge er maksimal velstandsopphopning.

– Nei. OK, renta betyr like mye for oss som for andre – men det viktigste er at det skal være godt å være menneske i Norge.

– Alle kaller det krise hvis vi ikke blir rikere enn i fjor.

– Det er jo krise – hvis folk av den grunn mister arbeidet.

– Uten vekst kan vi dele på arbeidet... Nåja...Språk: Høyresiden tror språket er nøytralt. Venstresiden leter etter språkmanipulering – men finner det bare på høyresiden. Pussig?

– Språk farger virkeligheten. Er de utenlandske soldatene i Irak «allierte» eller «okkupasjonsstyrker»? Slike valg må vi stadig ta.

– TV2s journalist i Bagdad kalte konsekvent USAs bombing terrorbombing – som betyr å massedrepe sivile med hensikt. NRKs Lars Sigurd Sunnanå kaller terrorister aktivister – hvis de er palestinere. Og får lov.

– Også venstresiden bør ha interesse av redelig språkbruk. Det styrker bare argumentasjonen.

– Du har vært kristen …

– … På realsskolen. Jeg kommer fra en kristen familie.

– Du var en sentral stalinist …

– Jeg har aldri vært stalinist, og aldri sentral i AKP.

– AKPerne sa den gang at du var sentral.

– Ikke tro alt folk sier.

– Nei, kanskje ikke i dette tilfelle… Men du var stalinist, selv om Stalin hadde sine feil?

– Jeg har ikke hyldet Stalin! Hva var spørsmålet?

– Du avbrøt meg... Nå er du vel feminist. Fins det en sammenheng i din utvikling?

– Ja. Den røde tråden er et sterkt engasjement for å bidra til et mer rettferdig samfunn. Feminist? Det er et definisjonsspørsmål. Kvinner i Norge har det stort sett godt. Men en del gjenstår: Vold mot kvinner. Og et kjønnsdelt arbeidsmarked – og det er negativt for begge kjønn. Kvinner fra andre kulturer står i krysspress, og sliter med rollekrav fra sin kultur og religion. Kvinnekampen er ikke over.

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!