- Kunst er fortettet virkelighet
Tommy Sørbø: Dramatiker, kunsthistoriker, humorist, NRK-kommentator og slakter - av mye av den eksperimentelle samtidskunsten. Ikke alle nye bilder, installasjoner og performance-forestillinger sprenger grenser og fortjener høflig eller engstelig beundring, skal vi tro ham.
Av Steinar Lem Tommy Sørbø: Dramatiker, kunsthistoriker, humorist, NRK-kommentator og slakter - av mye av den eksperimentelle samtidskunsten. Ikke alle nye bilder, installasjoner og performance-forestillinger sprenger grenser og fortjener høflig eller engstelig beundring, skal vi tro ham.
- Hvorfor trives vi bedre i gamle byer, med torg og trange gater, enn i moderne byrom?
- Arkitektur er menneskenes etterlatenskaper. Byen henger sammen med kroppen, våre behov og begjær. I dag mener de toneangivende at alt er språk, tegn, kultur, historie. Jeg tror - og håper - at mennesket også er en fast størrelse, at det fins noe som gjør at vi kan kommunisere med fortiden, kanskje også framtiden. Enkelte måter å organisere byen på er derfor mer naturlige enn andre. Jeg er essensialist: Noen egenskaper ved mennesket og kunstverket ligger fast, og uttrykker kvalitet eller sannhet.
- Hvis det må bygges nytt i et gammelt område, forlanger riksantikvaren at det bygges i samtidsstil. Gamle strøk forsvinner…
- Arkitekturen er dømt til å uttrykke sin tid. Stilen kan likevel være gammel. Mange kunstverk i renessansen etteraper antikken, uten at noen kritiserer det. Når samtiden finner forbilder i historien, sier ikke det noe om historien, men om samtiden.
- Er det kunst når en person snur fem stoler på hodet eller 12 traktorer står med motoren i gang?
- Nei. Kunsteliten, kunstinstitusjonene, definerer kunst som "det vi ser som kunst." Men det må være forskjell på kunst og virkelighet. Fem stoler på hodet er selvsagt uvanlig…
- Enhver kan gjøre det.
- Kunst må ikke være vanskelig. Mozarts hode kunne bli fylt av ferdig musikk mens han spilte biljard…
- Ikke alle biljardspillere fungerer slik. Men de kan snu stoler.
- Joda… Julia Kristeva beskriver hvordan barnet først er en del av moren, alle behov tilfredstilles - slik vårt forbrukersamfunn også er lagt opp: Vi ligger i livmoren, og får alt. Øyeblikkelig. Når barnet fryser eller sulter sier det "Mamma", og vinner mor på nytt, symbolsk. Språket erstatter lengselen etter mor. Eller kake eller sex. Hele språket er et sorgarbeid. Kunst også: Vi kan ikke få oppfylt alle lengsler, og skaper symbolske representasjoner. Kan andre dele opplevelsen, blir det kunst. Kunst er fortettet virkelighet - og derfor ikke virkelighet.
- Det er altså noe ved Sfinxen, mayapyramider, stavkirker, en setergrend og Munchs Madonna som gjør at de kan oppleves som slående vakre - uansett tid og rom?
- Jeg tror det. Be bare ikke om en definisjon.
- Men alle kjenner igjen slående skjønnhet?
- Nja, noen hevder at kunsten oppstod på 1800-tallet. Om folk i Pompei ikke hadde hørt om kunst, og ingen fikk stipender, kommuniserer verkene - over århundrene. Noe er felles, allmennmenneskelig.
- De gåtefulle smilene i oldtidsstatuer…Besteborgerne avviste først Munch, Mykle, dikt uten rim, fjernsynsteatret. Jeg tilgir ikke tøysekunstnerne at de endelig har gitt kunsthaterne rett.
- Munch gjøres til en større martyr enn han var. Vi er historiens seierherrer, og vil peke nese av dumme folk som misforstod Munch. Han ble ikke så negativt mottatt. Mange vil opprettholde ideen om at kunst må sjokkere.
- Et slag i ansiktet sjokkerer enda mer…
- Eller en verdenskrig. Komponisten Stockhausen har kalt 11.09. verdens største kunstverk…
- Gjenspeiler kravet om fornyelse i kunsten kapitalismens krav om nye produkter?
- Sikkert. Avantgarden skulle være kritisk til samtiden, men reproduserer den korte omløpshastigheten på varer. Moten også - forandring er poenget. På 70-tallet viste langt hår og skjegg til ideen om å leve fritt og ustriglet. Når skjorta i dag skal henge sånn eller sånn, er det bare et signal om at jeg følger med og dere andre ikke. Tegnet er tømt for mening.
- Meningen med det nye operabygget, da?
- Jeg vokste opp i Porsgrunn og drømte om opera - som er frodighet og sanselighet og galskap. Ikke ett element i operabygget representerer denne folkeligheten. Opera er nå populært - i Kristiansand, Kristiansund, (og elsket i Italia). Jeg tror borgerligheten misliker at operaen er folkeliggjort, og derfor vil ha en steril opera.
- Mykle og Bjørneboe ville ha kunsten ut til folket. Nå forakter den anti-amerikanske venstresiden gjerne eldre kunst, og dyrker amerikansk pop-kultur.
- Jeg likte ikke pop-kulturen under oppveksten, jeg satt i hydrorøyken og spilte fiolin og leste tunge bøker. Men også pop-kulturen kan si noe om det allmenmenneskelige, ellers ville den ikke fenget. Enkle Dylan-låter, Beatles-tekster…
- Men Hollywood-filmene, der de gode seirer med vold! Filmene rører opp i følelsene, men du får ikke hjelp til å forstå dem, og går like dum ut... Og fjernsynet skulle en gang bringe folk kultur og opplysning.
- Ratingen betyr nå alt. Dannelsesidealet er forlatt. Folk skal få det som speiler deres ønsker. Serier lages ofte slik at alle målgrupper er med i handlingen, folk ringer og stemmer ut dem de ikke vil ha, man kan måle øyenbevegelser og latter hos seerne. Snart kan du gå inn og være med i Olsen-banden - subjekt og objekt smelter sammen. Men mennesker trenger jo å få tilført ny innsikt, noe vi ikke visste, og som kanskje nettopp derfor yter motstand. Får vi bare "levert varene" vi ønsker, står vi stille.
Det vesentlige i kunsten skal nå skje i mottagerens hode, ikke ligge i kunstverket. Publikum skal dikte med, og alle være kunstnere. Det totale demokrati - men sammenbrudd i kommunikasjonen. Du møter deg selv i døra.
- Og deg har du møtt før.
- Ja, det ender i en forferdelig ensomhet.
- To timer foran en tom scene ville vel overlate mye til en selv?
- Nettopp. Men moderne regissører vil ofte avsette sitt fingeravtrykk fordi de mangler tillit til det opprinnelige kulturuttrykket. Så får du halvgjennomsiktige regnfrakker, roping og rockeband.
- På scenen. Men ingen aktualiserer Hamsuns prosa med dyresex og bilder fra Midt-Østen. Dirigenten rapper sjelden i Beethovens vokalverker… Er det grenser for hva du kan gjøre eksperimentelt med et lerret?
- Den grensen er virkeligheten selv. Blir virkelighet og kunst det samme, forsvinner kunsten. Er alt kunst og alle kunstnere, er ingen ting kunst. I dag kan alt "bli" kunst - hvis du forklarer det med bestemte vendinger, isolerer det på et museum. Jo mindre autoritet i kunstverket, jo mer i apparatet rundt. Derfor er moderne kunst mer et spørsmål om makt og språk enn om skjønnhet og forståelse.
Men Mahlers femte er genial musikk uavhengig av meg. Verdien er magisk forbundet med verket. Dermed må det trekkes opp en himmel, da får kunst en metafysisk dimensjon.
- Forsoner også humor oss med tilværelsen?
- Humor gjør at vi kan peke nese til skjebnen. Om det er naturens likegyldighet, forgjengeligheten, sjefen, dårlig vær eller Bondevik - så har vi en stolthet i humoren. Som i kunsten. Men jeg misliker terapeutisk bruk av humor. Legevisitten før var høytidelig. Pasientene lo etterpå, for å ta igjen. Nå kommer legene med klovneneser, og ber pasientene le fordi sår da gror fortere. Noe dypt menneskelig forplattes til et redskap: Vi skal på kurs for å lære å elske, bruke drømmene som en ressurs, leke, innlevelse på arbeidsplassen - med en kapitalistisk baktanke om helse og inntjening. Å gi penger til Afrika skal være til vår fordel…
Men det fins grunnleggende menneskelige egenskaper som har egenverdi, og ikke skal tjene til noe.