Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Klimavarsleren

På Cicero, senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, sitter direktør Pål Prestrud og skal bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. De er her allerede. Likevel vil han bare anbefale populære tiltak.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
På Cicero, senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, sitter direktør Pål Prestrud og skal bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. De er her allerede. Likevel vil han bare anbefale populære tiltak.

– Det er ingen diskusjon blant forskere om vi ser menneskeskapte klimaendringer. Man diskuterer hvor store de blir. Noen snakker om mange grader og katastrofer, andre nedtoner farene. De aller fleste ser utviklingen som alvorlig. Modellene vi bruker klarer å etterape klimautviklingen de siste 140 årene. Men framtiden er usikker – vi vet heller ikke hva de naturlige klimaendringene bringer. Klimasystemet er ustabilt. Det har endret seg dramatisk og raskt tidligere. Endringene kan gå fortere og fortere på grunn av selvforsterkende mekanismer. De gassene vi slipper ut nå blir værende i atmosfæren i et par hundre år. Hvis klimaet om ti eller førti år forverres kraftig, er det for seint å gjøre noe. Vi må handle nå.

– For seint? Fordi klimaet ikke normaliseres selv om vi reduserer utslippene eller fordi oppvarmingen løper løpsk?

– Det er en stor diskusjon. Får Norge en oppvarming på en til to grader, vil det være positivt for oss – unntatt for skifolket …

– … Vindruer i Gudbrandsdalen! Utsiktene burde få KrF til å snu i klimapolitikken …

– … Ja. Men en global gjennomsnittsøkning på over to, tre grader, vil være skadelig – overalt. Særlig i fattige land, som har minst ansvar for det som skjer. Stiger temperaturen over noen tiår med syv, åtte grader er det – forferdelig. Allerede nå ser vi at ekstremvær øker: ekstrem varme, ekstrem nedbør. Der det er vått, blir det våtere, der det er tørt blir det ofte tørrere. Om det blir flere orkaner diskuteres.

– Kurvene for temperaturøkningen i Det karibiske hav de siste 25 årene og økningen i orkanenes ødeleggelseskraft følger hverandre - bratt oppover.

– Vi ser det i alle tropiske havområder.

– Går ikke endringene raskere enn vi trodde for ti år siden?

– Jo, særlig i Arktis. Men global dimming – partikler fra forurensing – demper oppvarmingen. Klarer vi å redusere forurensingen, blir det trolig enda varmere.

– I mediene skapes det stadig inntrykk av radikal uenighet: Man skal ha med «begge sider»...

– Mediene framstiller ofte klimaforskningen veldig skjevt. Usikkerhet skal komme fram, men helhetsbildet må være balansert. Alle uavhengige forskningsorganisasjoner sier nå at det er sterke bevis for at det meste av oppvarmingen skyldes menneskelige aktiviteter. Også Det amerikanske vitenskapsakademiet slutter seg til FNs klimapanel. En sentral forsker pekte lenge på at temperaturen i atmosfæren ikke hadde steget så mye som forventet. I fjor viste det seg at måleinstrumentene var galt innstilt … Men det fins sterke motkrefter: De som eier de fossile verdiene.

– Oljeindustrien betaler forskere?

– Selvfølgelig. Mange konservative tankesmier i USA får bidrag direkte fra olje- og kullindustrien. Saudi-Arabia, Venezuela, Nigeria er blant de verste statene i klimaforhandlingene. Saudi-Arabia trenerer forhandlingene ved å kreve kompensasjon hvis de ikke får ta ut all oljen.

– Hva med de nasjonale, fossile lobbyene?

– Det er veldig interessant – noen burde undersøke lobbypresset skikkelig. Men i Norge tilhører petroleumen staten. Vi tjener på å pumpe opp. Og klimaforskningen får mindre midler.

– Selv miljøbevegelsen engster seg mer for forurensing i Barentshavet enn for karbonet som skal slippes løs.

– Ja, petroleumseksporten betyr at vi bidrar med nærmere tre prosent av verdens utslipp. Skal verden svi av alt fossilt brensel, ødelegger vi klimaet. Det er hevet over tvil. Norge kunne bli det første land i verden som lar noe av oljereservene ligge.

– De samme journalistene som skriver fryktinngytende om ekstremt vær, skriver begeistret om den økonomiske veksten. Om billige flybilletter.

– Er det de samme?


– Det er iallfall samme redaktør.

– Kunnskapen er lav. Det fins et enormt informasjonsbehov. Hadde Norge bremset veksten i petroleumsutvinningen, ville vi trolig oppfylt Kyoto-forpliktelsene.

– Jens Stoltenberg sa nettopp at nordmenn kommer til å reise mer – og at miljøproblemene kan løses gjennom optimisme og ny teknologi.

Navnet Jens Stoltenberg synes å utløse en mentalitetsendring hos Prestrud:

– Jeg tror heller ikke at mange vil bruke bil og fly mindre. Jeg tror på politiske tiltak, fellesløsninger. Mye kan gjøres uten at du må parkere bilen for godt og aldri fly. La oss begynne med det enkleste, og få aksept for det.

– Ikke parkere, men kanskje snu jevn økning til jevn reduksjon?

– Folk er ikke kommet så langt ennå. Det viktigste er å begynne med det som ikke smerter. Hadde Norge over 10, 15 år skiftet ut bilparken med hybridbiler, ville vi redusert utslippene fra transportsektoren med 40 prosent.

– Da ser du bare på Norges regnskap. Globalt ville CO2-utslippene øke fordi produksjonen av en personbil betyr syv tonn CO2 opp i atmosfæren.

– OK. Men ved bruk av ny teknologi, reduseres utslippene voldsomt. Halverer du kjørelengden, blir effekten voldsom. En sterk økning i kollektivtransporten vil redusere bilbruken. Ser vi mer til klimaendringene, kan vi kanskje øke flyskattene så mye at det monner. Men vi må være realister og ikke begynne der.

– Er det nok å tilby hverandre billigere kollektivtransport? Må vi ikke ofre noe? Helen Bjørnøy synes også mer opptatt av at bilister skal skånes for dårlig samvittighet enn for klimaskader.

– Folk har et personlig ansvar – men du kan ikke tvinge mennesker. Nye kontorbygg bruker nesten ikke energi. Teknologien fins, men det trengs langsiktig samfunnsplanlegging.

– CO2-frie gasskraftverk?

– Ja!

– CO2 skal spaltes – og trykke opp mer olje…

– Det er et paradoks. Skal lagring på lang sikt gi et vesentlig bidrag, snakker vi om mye større mengder enn det som skal til for å pumpe opp litt ekstra olje. Norge kan være med på å utvikle denne teknologien, uten at det er den endelige løsningen.

– Er ikke de enorme summene som må investeres bedre anvendt på usexy tiltak som varmepumper?

– Kanskje. Det er en fare for at en het sak betyr at vi overser andre muligheter: Vindmøller til havs, bølgekraftverk.

– Hva med personlige CO2-kvoter? Rasjonering?

– Jeg ble gretten da jeg hørte det forslaget fra Lavutslippsutvalget. Det er taktisk galt å skremme folk. 30 prosent stemmer FrP allerede. Det ville kreve et stort byråkrati også.

– Du lyder selv som FrP?

– Nei, for vi har andre måter å starte en prosess på. 20 prosent av bilbruken er ren luksus. God kollektivtransport gir reduksjon.

– Har orkanene i USA gjort inntrykk på opinionen og makten?

– Iallfall på opinionen, selv om menneskets bidrag ikke diskuteres så mye. Man har fått demonstrert hva klimaet betyr og hvilken villskap som kan utløses. Investeringsselskapene interesserer seg for klima, flere delstater har klimaplaner, religiøse miljøer endrer syn.

– James Lovelock sier det er for seint: milliarder vil dø.

– Vi må ikke lage dommedag. Det er fortsatt mulig å gjøre noe, men vi har ikke mange årene på å starte.

– Hvordan skal ansvaret fordeles mellom mediene, befolkningen, politikerne og det økonomiske systemet?

– Ganske jevnt, tror jeg. Vi er alle en del av systemet. Men økonomisk vekst og klimautslipp henger ikke entydig sammen: USA slipper ut dobbelt så mye klimagasser per innbygger som vesteuropeerne. Og de har det ikke dobbel så bra som oss. En Prius går på 0,4 liter drivstoff. Snart blir det 0,2.

– Betyr det noe at vi sitter innendørs eller i behagelige biler, fascineres av skjermteknologien – og ikke er på fjellet i storm?

– Helt sikkert. Vi isolerer oss mer og mer fra naturkreftene, og skjønner derfor ikke vår sårbarhet og avhengighet av naturen.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -