Kjærlighet i kommersialismens tid

Kontoret hennes er innbydende avstengt fra verden: Ingen telefon som kan bryte inn med støy, ikke en gang en PC på skrivebordet til å vitne om modernitetens muligheter og krav. Kunst på veggene. Når vinduet lukkes virker trafikkstøyen fem etasjer lenger ned bare som sus fra evigheten. Vi bytter ut partnere mye oftere enn på 50-tallet. Mange spør seg flere ganger i uka: Er du bra nok for meg? Vår tids store emosjon er misnøye, nettopp fordi vi kan få så mye hvis vi bare er dyktige nok… Det fins også mye uro, og begjær – et intenst ønske om å bli lykkeligere, rikere. Før var man mer opptatt av bli edlere, sannere. Nå skal vi forfølge vårt eget. Dermed blir det flere brudd. Vi har også mange flere ulykkelig single enn før. Dels fordi de har sår etter å være forlatt. Vi lever i en nådeløs tid – men også en romantisk tid: Mange er single fordi de leter etter den ene rette.

– Markedsøkonomiens grunnregel er at du skal leve ut dine lyster, hvis det ikke er direkte straffbart. Så blir vel kjærester også en forbruksvare?

– Det snakker vi mye om på dette kontoret: Et forhold krever at partene yter noe. Ikke minst trengs takknemlighet for det du får. Takknemlighet er et gammeldags, kjempeviktig ord. I stedet sliter vi gjerne med tilpasninger: «Jeg liker ikke furu… Kan du ikke kle deg mindre harry…»

– Sånt løste man tidligere ved at mannen bestemte. Sitter også mange etnisk norske kvinner ennå fast i underordningstradisjonen?

– Vi skal være glad for at mange forhold blir oppløst. Det er et likestillingstegn. For mange menn har overgangen vært tøff.

– Mens underordning fører til skuffelse, manipulasjon, sykdom?

– Kvinner undervurderer nå hvor mye menn innordner seg. Det snakkes det ikke så mye om. Kvinner bestemmer gjerne innredning, mannens klær, væremåte, hva han skal si, hvordan han skal si det, barneoppdragelsen…

– Hva? Er menn blitt underordnet?

– Nye roller betyr iallfall høyere konfliktnivå etter brudd, motsatt USA. Her slåss menn for eksempel for barna sine.

– Tidligere drømte jenter gjerne om den magiske kjærligheten som brått løste alle livsproblemer…

– Den drømmen fins hos menn også – som går fra konene sine for å finne sin sjelevenn. «Den andre» skal gjøre at du folder deg ut som en sommerfugl. Drømmen om «å bli forandret» lever side om side med «what’s in it for me». I Europa har vi en romantisk hjertekultur.

– Johan Galtung er blant dem som antyder at foreldrene bør bestemme hvem barna skal gifte seg med …

– For etnisk norske kvinner og menn er nok det utenkelig … Å gifte seg uten kjærlighet er kald beregning. «Et godt parti!». Det var før. Men folk burde sjekke nøyere om den du gifter deg med har en personlighet som er litt lik.

– I religiøse miljøer kan ungdom presses til kjappe ekteskap fordi de ellers ikke får sex …

– Ja, og det er skrekkelig.

– Fins det innvendinger mot sex uten kjærlighet?

– Tja. Når du er terapeut må du ta utgangspunkt i den du snakker med. Det som gjelder for en trenger ikke gjelde for andre. Sex uten kjærlighet? Det må selvsagt mennesker kunne ha.

– En kvinnesakskvinne sa på begynnelsen av 1900-tallet at all sex er OK – så lenge det ikke skjer på gaten og skremmer hestene. En engelsk levemann mente man burde prøve alt – bare ikke pedofili og folkedans.

– Mennesket er en forandringsglad skapning. Utroskap er selvsagt et stort problem. Mange er utro fordi de er misfornøyd med hva de får hjemme, men også fordi det byr seg anledninger. Folk reiser, treffer andre …

– Små fugler er ofte utro. Svaner er monogame …

– Svaner stikker seg ikke lett vekk, nei! Men utroskap er en dødssynd i moderne parforhold – med rette. Det skaper svære kriser. Tidligere var rammene rundt familien så sterke at ekteskapet ikke ble oppløst. Mannen hadde nærmest rett til å ha elskerinner.

– På 70-tallet skrev norske feminister om hvordan kvinner koplet sex med langvarige følelser. Så viste Nancy Friday at mange kvinner fantaserte om fotballag av ulike kjønn og sjeiker og bikkjer. Er det forskjell på menns og kvinners seksualitet?

– Trolig. Kvinner liker andre typer porno enn menn. Kvinners seksualitet har mer vært å glede seg med en annen, mens menn mer har gledet seg i en annen … Seksualitet er likevel en ensom sak, i betydningen subjektiv. Virkelig forelskede mennesker opplever seg ofte som ett når de har sex. Men forskjellen på kjønnene blir mindre. Også kvinner har nå sex for moro skyld.

– Fins det biologisk betingede kjønnsforskjeller?

– I dette rommet – men her kommer de som har problemer – er det flere kvinner enn menn som ønsker å snakke mer med partneren om alt mulig. Flere menn ønsker å gjøre mer sammen med den andre. Når kvinner spør «Hvordan har vi det i forholdet vårt?» – blir mange menn slitne. Det er vel kulturbestemt. Kvinner har alltid hatt ansvar for at alle har det bra.

– Det fins menn som ikke sier «Jeg elsker deg» til kona. De har jo alt sagt det. For 29 år siden.

– Men mønstrene endrer seg. Nå som kvinner jobber mer ute blir vi likere.

– Fins det en heterofil mann som er voldsomt opptatt av interiøret hjemme?

– Mer og mer, tror jeg. Den strippede designbølgen appellerer til mange menn. Industrilooken på kjøkkenet med den åtte meter lange benken, store flater, dyre kjøkkenmaskiner i stål og krom, bad med svarte fliser, farvel til kos… Hjemmet er blitt et teknologisk eldorado, hvor tv, PC, lydutstyr byttes ut i rivende fart. Forbruket går til himmels, folk får knapt tid til å leve.

– Kjærlighet til partner, bygda, egne barn, musikk – er det samme fenomen?

– Nei. Parkjærligheten har tre elementer: Det erotiske, fortrolighet og vennskap, og forpliktelsen. Uansett hva Freud sier er det ikke noe erotisk i kjærlighet mellom foreldre og barn. Musikk, fotball – vi kan heller kalle det lidenskaper, som gir glede. Vennskap er fortrolighet uten erotikk. Vi skal ikke som amerikanerne bruke «love» om alt.

– Kan sterk kjærlighet lukke resten av menneskeheten ute?

– Forelskelse kan være egoisme for to, men også en omveltende, revolusjonær kraft: Du bryter med ektefellen kanskje, eller står fram som homofil.

– Erich Fromm mente at du gjennom den ene elsker hele menneskeheten?

– Han er inne på noe, selv om han stiller vel store krav til kjærlighet som arbeid og disiplinering. Par som har holdt lenge sammen, og overvunnet uenighet, kjedsomhet, helseproblemer, andre lyster – når nok fram til et forhold basert på selvransakelse og mot som peker utover. Maktkampen erstattes av vilje til å forandre seg selv, av aksept og takknemlighet.

– Har kjærlighet og arbeid for samfunnsforandring noe felles?

– Det kan være. Trygghet gjør det lettere å se utover seg selv. Alle de som kaver mangler overskudd til å se lenger.

– Kan kjærlighet tine opp en frossen barndom?

– Ja, jeg ser her hvordan kjærlighet kan lege barndommens sår. Mange sier at hadde det ikke vært for partneren, hadde jeg aldri fått et bra liv. Jeg har truffet rusmisbrukere som påstår at hadde ikke vi møtt hverandre, hadde vi vært døde begge to.

– Hva er farligst: å romantisere kjærligheten som altutslettende og uoppnåelig eller å trivialisere den som bivirkninger av hormoner?

– Trivialiseringen er verst. Når kjærligheten reduseres til nytteverdi og teknikk: Plukk noen ukeblader. Kjærligheten blir kjedelig når magien og det åndelige aspektet forsvinner, og ord som omsorg, solidaritet og takknemlighet mangler. Kjærligheten selges ofte som en vare. Folk blir skuffet. Vi lengter etter ekte følelser.