Jentenes tårer

– Det går gal vei med integreringen i Norge – og samfunnet ser det ikke. Det er lett å få øye på velintegrerte innvandrere som går på jobb eller til skole i vestlige klær. Vi ser ikke kvinner som stenges inne i små leiligheter og barn som aldri er ute etter skoletid. De er mange og de blir flere. Samfunnet godtar mer enn før at innvandrere følger opprinnelseslandets tradisjoner. Mannens kontroll øker. 

– Det er altså kvinner i Norge som har større vanskeligheter med å gå ut alene enn kvinner på landsbygda i Pakistan?  

– Ja. Jeg vet om mange kvinner som ikke en gang får gå i butikken. Må de til lege, har de følge – og kan derfor heller ikke snakke fritt. 

– Innvandrerpolitikerne tier? 

– Selvsagt. De skal gjenvelges. Det fins mange innvandrerorganisasjoner og religiøse organisasjoner som kan skaffe en politiker stemmer. Du behøver ikke fortelle hva du står for. Men du må gi noen motytelser. Disse miljøene er preget av en autoritær politisk kultur der målet er posisjon og respekt. 

– Du er politiker?  

– Det var det siste jeg hadde drømt om. Men i mediedebatten fant jeg ikke de problemene jeg mener vi sliter med i innvandrermiljøene. Noen må si det som det er, så klarer vi kanskje å skape forandring.  

– Når du forsvarer kvinner og barn som holdes i jerngrep – hva er reaksjonene?  

– Jeg får drapstrusler, det kan skje flere ganger om dagen, også mot familien. Særlig da jeg tok opp skautsaken. Det er nesten bare menn som truer. Jenter med skaut hilser kanskje ikke på meg på gata. Treffer jeg dem på tomannshånd sier de: «Tusen takk. Stå på!» Jeg hadde regnet med trusler – men ikke mot familien. 

– I norsk historie er det kvinnekamp, ikke kvinnedialog, som har ført fram. Mot norske miljøer som ikke respekterer kvinner eller homofile eller er voldelige, bruker vi lovverket.  

– Det er så lett å si «dialog» og bevilge penger til organisasjoner – uten at noe endres. Hvem ønsker å gi fra seg makten frivillig? Også kvinnelige innvandrerpolitikere står under sterkt press fra menn. Men mange politikere mangler kunnskaper. De vet ikke om den kvinnen som er stengt inne. 

– I en ekte dialog er du åpen for å endre syn. Kanskje endres Europas syn på likeverd?  

– Det var fryktelig galt å tillate skautet i skolen, og heller «gå i dialog». Jentene defineres som en gruppe og inkluderes ikke i fellesskapet i skolegården eller på arbeidsplassen – hvis de da overhodet skal i jobb. De lærer ikke det norske samfunnet å kjenne. Problemet er ikke hodeplagget, men det skautet symboliserer - underkastelsen under mannsveldet. Senere kommer ufriheten i ekteskapet ... SV-folk gikk til moskeene og delte ut lapper om demonstrasjoner for skautet. Det var ikke kvinner som delte dem ut. Jentene kommer og ber om å få slippe skautet. Når de uttaler seg til avisene, sier de det motsatte. Ellers risikerer de utelukkelse, juling ... Vi skal ha mange kulturer. Men vi skal ikke ha ukultur. Nordmenn som slår, kan ikke gjemme seg bak unnskyldningen om at slik er vår kultur. 

– Fra RV til Høyre er politikerne opptatt av å forsvare skautet i skolen. Boka «Hijab – trussel eller menneskerett» inneholdt 16 bidrag. 15 for og ett fransk mot – og den ble kalt «debatt»-bok.  

– Politikerne føler ikke problemet på kroppen. Den som blir slått føler det annerledes enn den som ikke blir det. 

– Hva vil du si til unge kvinner som oppriktig ønsker å gå med skautet i skolen?  

– Jeg tror de er få. Viktigst er å få fjernet «presset på hodet» fra alle som nå sosialiseres inn i en kultur der de ikke kan si: «Nei, jeg vil ikke.» Islam misbrukes mer og mer til å styrke menns makt. Det snakkes om egne kvinnemoskeer – men ikke om hva som blir sagt i moskeene. 

– Fins det en norskfrykt?  

– Massevis. Da det nettopp kom ut en anonym bok med rasistiske angrep på nordmenn, hevdet innvandrerorganisasjonene og -politikerne at dette var et unntak. Men kjenner du miljøene, vet du at sånt er vanlig – og mye verre enn den norske rasismen.  Æresdrap? Mannlige innvandrerpolitikere og kvinnelige, norske akademikere bagatelliserer og sammenlikner det med norske sjalusidrap . 

– Æresdrap er ikke sjelden. Og mørketallene er store, kvinner blir bare borte et sted i Pakistan ... Æresdrap henger sammen med holdningen til kvinner – og forsvares av store grupper. Ingen forsvarer norske sjalusidrap. 

– Hva ligger i æresbegrepet?  

– Du lærer om æren fra du blir født. Og et positivt æresbegrep er bra. Men hvor mye skal det koste og hvor mye kan det forvrenges? Jenter som velger å kaste skautet, blir sett på som æresløse, som horer. Foreldre som pålegger jentene skaut, er redde for at de skal bli som norske jenter – ikke langt unna horer.

– Hvordan har du oppnådd din frihet?  

– Jeg vokste opp før «alt ble tillatt», før «stakkars deg – vi må gå i dialog»-holdningen ovenfor undertrykkere ble så sterk. Jeg kan takke mine foreldre: De så det som sitt ansvar at barna lærte norsk kultur å kjenne og ble integrert. Det er en del nøkkelpersoner i innvandrermiljøene som beholder sin makt ved å hindre integreringen. Mange organisasjoner vil nødig miste sin pengestøtte. Nå tas muslimske unger ut av kristendomsfaget – men de trenger jo kunnskap om kristendommen, ettersom den er det norske flertallets religion. Grilling av pølser er i noen barnehager erstattet med grilling av fiskepinner – selv om det fins kyllingpølser ... Det er helt galt å inkludere ved å gi avkall på norsk tradisjon, som ungene tvert om må forstå og respektere. 

– Ifølge noen forskere kan Frankrike om 25 år ha et flertall med muslimsk bakgrunn. Oslo kommer til å få det. Hva da med integreringen? 

– Vi må lykkes med integreringen. Det må ikke bli slik at muslimer stemmer på muslimer. 

– Jeg gir deg statsministermakt i Norge ... 

– Jeg ville først fjernet sløret fra skolen. Jeg ville gjort norskopplæring obligatorisk, og tatt bort alle oversettelsene ... organisasjoner som sørger for tv-tilbud osv på opprinnelsesspråket. Problemet er ikke bare språklig, men at folk ofte får helt gal informasjon. Muslimske barn skal lære kristendommen og norske tradisjoner å kjenne, obligatoriske fellesaktiviteter i skolen – svømming, idrett. Nei til religiøse privatskoler. Det er flott at muslimske barn lærer Koranen utenat på arabisk, men det må ikke komme i stedet for integrerende fritidsaktiviteter og lekselesing. Før kunne foreldrene si at de ikke ville sende ungene helt til moskeen i byen. Nå skjer undervisningen mye i private hjem. I boligpolitikken må vi unngå segregering. Tidligere var bomiljøene blandet. Ble noen slått, kontaktet naboer hjelpeapparatet. Nå er det ofte bare innvandrere. De ringer ikke politi eller barnevern. Politikere har makt – og status i innvandrermiljøer. Etter Gud kommer politikerne. De kan gjøre noe... Utdannelse er selvsagt en nøkkel. Nordmenn har høyere utdanning og er mer tolerante. Det er så mange som viser hvor «muslimske» de er og hvordan de støtter sine egne ved å gå kraftig ut mot det norske. Det er galt når et hvitt barn er nedlatende mot et mørkhudet. Skjer det motsatte, reagerer nesten ingen. Når innvandrere diskuterer de globale spørsmål, har USA – nei, de lyse i USA – skylden for alt ondt, det onde i India og Pakistan skyldes de engelske koloniherrene ... Jeg prøvde å ta dette opp i lokalavisa, men de henvendte seg til Anti-rasistisk senter som kunne fortelle at rasisme mot hvite knapt fantes.  

– Hvor tar du motet ditt fra?  

– Jeg ser jentenes tårer.