Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Høyres nye fritenker

Henrik Syse er filosof, verdikonservativ høyremann og søndagsskolelærer. Men han er også ansatt ved Institutt for fredsforskning og er sterkt kritisk til et miljølikegyldig forbrukersamfunn. Kåre Willoch er ikke lenger alene om å være Høyres brysomme mann.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Henrik Syse er filosof, verdikonservativ høyremann og søndagsskolelærer. Men han er også ansatt ved Institutt for fredsforskning og er sterkt kritisk til et miljølikegyldig forbrukersamfunn. Kåre Willoch er ikke lenger alene om å være Høyres brysomme mann.


De siste ti årene har vært ego­bølgens tid – men egobølgen har også avfødt en etikkbølge, sier Syse og har spart på kaffe og kaker fra
lunsjen. Er ikke Fredsforsknings­instituttet en radikal levning fra 70-tallet? De holder iallfall standsmessig til nær Frognerparken, og Henrik Syse snakker ikke som en halvmarxistisk sosiolog. Ikke ser han slik ut heller.

– Et spørsmål ingen her på huset vil svare på, iallfall ikke kort: Hvorfor blir det krig?

– Oj… Pessimistene mener at freden er unntaket – og at krig er en naturlig følge av vår hang til å kjempe for egne fordeler. Jeg tror iallfall det interessante spørsmålet er hvorfor det blir fred. To ting: Vi må skape strukturer som gir gjensidig avhengighet mellom folk. Og det som er vanskeligere: Vi må videreutvikle oss som mennesker, vi må skape en fredskultur, helt fra barneoppdragelsen av.

– Hvilken rolle spiller global skjevfordeling og økologisk rasering for kommende kriger?

– Det debatteres – og det fins ikke enkle svar. I mange tilfeller er det andre årsaker som kommer i tillegg og er direkte krigsutløsende, som etniske, politiske og religiøse motsetninger. Men bak det igjen finner du som regel grupper som vil sikre seg og sine makt. Det er litt forstemmende at vi skal være slik. Men redusert skjev­fordeling og økt velstand demper konflikter.

– Masseødeleggelsesvåpen fins. Teknologien er aldri fullkommen, mennesker er det sjelden, galninger vil igjen komme til makten. Må vi ikke avoppfinne masse­ødeleggelsesvåpnene?

– Vi må først binde krigens muskler, så våpnene ikke lar seg bruke. Så må vi avoppfinne teknologien. Men vi må også fjerne årsaker til konflikt­er. Se på Kosovo, se på Rwanda: De var ikke avhengige av avansert teknologi for å skape bestialske kriger.

– De får det etter hvert. Vi lever på nåde… Hvorfor er ikke folk opptatt av atomvåpen lenger?

– Vi har et mediebilde i den rike verden som trivialiserer de problemene vi står overfor. Er kronprinsens samboerskap og bensinprisen vesentlig? De virkelige problemene skjules for oss. Mediene konkurrerer om å underholde folk. Det gjør de ikke med «dommedagsprofetier» – som de fleste er lei av, men heller med «Deg og din hverdag»-journalistikk. Dessuten er den kalde krigen slutt. Dermed har vi glemt atomvåpnene.

– Carl I. Hagen mener at folk må få lese det de vil. Og et Dagblad med seriøs profil, blir en mindre avis. Det er markeds­logikk.

– Noe av det som gjør meg til konservativ, er ord som «dannelse» og «oppdragelse». De betyr ikke spanskrør og konformitet. Friheten er ingen verdi, uten å være en frihet til noe. Hvis folk velger å ødelegge seg selv med rus­midler, er det et godt valg fordi det er fritt? Vi må jo ha en visjon om et bedre samfunn. Det blir ikke et samfunn der folk kan velge hva som helst. Det må helle ikke være et tvangssamfunn. Det må være et samfunn med større oppmerksomhet på viktige ting, mindre på uviktige.

– Da fins det verdier som gjør det mulig å lage et slikt skille…


– … Selvsagt.

– Hvor kommer de fra? Hvorfor skal jeg bry meg med andres lidelser – til og med sør for Svinesund? Motesvaret er «sosial konstruksjon».

– Det er ikke alt. Det ligger noe i vår natur, som binder oss sammen. For mange, også meg, fins det religiøse premisser. Er det noen som ikke vil bry seg om mennesker sør for Svinesund? Kanskje, men da eksisterer det mye ammunisjon som kan vise at det er et urimelig standpunkt.

– Ja, problemet er vel ikke folks standpunkter, men at standpunktet ikke får konsekvenser.

– Nettopp. Men teori kan brukes til å snu perspektivet, til å overbevise. Derfor er jeg så opptatt av filosofi: Du bor i en trang dal, uten oversikt. Så foreslår noen at du går opp på en av toppene: Plutselig ser du landskapet folde seg ut. En filosofisk samtale kan gi ny utsikt. For eksempel: Med femåringer kan du snakke om hvordan andre føler det når de blir mobbet.

– Dagens opprør er mot bensinprisen, som folk tror er så høy. Mens pol-isen smelter. Hjelper det med filosofi?

– Vi trenger politikere som tør å stå fram med en moralsk visjon.  Løsningen ligger der, ikke i politisk ensretting – det fører erfaringsmessig til katastrofer. Bondevik har gjort et redelig forsøk på å starte en verdi­debatt. Jeg har også respekt for Kristin Halvorsen og Erik Solheim.

– Bondevik vil nå ha billigere bensin. I Holmgang sa han at «min regjering ikke så ensidig som den forrige vil bygge på et materialistisk verdigrunnlag». Han vil altså bygge ensidig på materialisme, bare ikke så ensidig…

– Men han reiste en debatt. Som særlig trengs i et land nesten uten arbeidsløshet, og som er rikere enn noen gang, samtidig som 35 prosent vil stemme på et protestparti! Hva protesterer de imot?

– Mange stemmer også på en lett­variant av Frp – Høyre. Du, blant andre. Så du vil vel ha billigere bensin?

– Nei, jeg mener det Høyre lenge har ment – men i praksis ikke fulgt opp – at avgiftene skal lede folk til miljøvennlige valg. Men samlet har Norge et høyt avgiftspress… Jeg er konservativ og tror på den liberale rettsstaten – og vil bevare det beste i samfunnet, inkludert miljøet.

– Bevare miljøet? Og likevel klage over avgiftstrykket? Mens kjøpekraften har økt med 30 prosent på ti år – i takt med energi­bruk, naturinngrep, materialisme…

– Praktisk politikk krever også støtte i befolkningen. Jeg ser at velstandsvekst ikke er et så meningsfylt mål som for noen tiår siden. Men sterke reguleringer gir erfaringsmessig ikke en bærekraftig utvikling det heller. 

– Akkurat som Hagens og Petersens visjon om skattelettelser og mer penger ikke gjør det.

– Høyre har en visjon om menneskers selvbestemmelsesrett. Skatte­nivået må vurderes etter hva som oppfyller mål om rettferdighet, demokrati og miljø. Men gleden over å forvalte fruktene av eget arbeid er grunnleggende. Konkurranse gir valgfrihet – og goder. Det er utvekstene vi må bekjempe. Krever konkurransen avbrudd i sendinger på TV3 med aggressiv reklame overfor barn? Mitt håp er at dette er utvekster. En konservativ ønsker regler som for eksempel beskytter barn mot reklame. Konkurransen er ikke hellig.

– Nei til utvekster. Men hva med vekstene? Det samlede reklametrykket øker, 20 milliarder kr i året i Norge for å stimulere kjøpelysten, motkrefter som miljøorganisasjonene har småpenger. Kan virkelig kamp mot grådigheten true friheten?

– Jo, faktisk. Husk at nazismen og kommunismen ikke ligger tilbake i tid. Farene for absolutisme og ensretting, er reelle! Dette er i grunnen vår tids mest vesentlige debatt:
Friheten som skader miljø og moral, satt opp mot tvang og regulering som skaper protester og urettferdighet. Kapitalisme og liberalisme løser ikke disse problemene av seg selv. Men vi må heller ikke legge veien åpen for totalitære tendenser.

– Totalitære tendenser i Norge? 35 nynazister og Rød Ungdom?

– Sant. Men globalt er bildet annerledes – vi har for eksempel religiøs fundamentalisme.

– Skal det være en unnskyldning for å ødelegge klimaet? Hvor er liberalismens Gorbatsjov som tar et oppgjør med vårt system?

– Jeg ser faren. Men en liberalismens Gorbatsjov må ta hensyn til det som kan gå galt hvis store endringer gjøres for fort. Ting kan bli verre også.

– Mange i NHO og LO hevder at det beste vi kan gjøre for de fattige og miljøet er – velsignet nok – å bli rikere selv. Tekno­logien vil da bedres og så videre. Mennesket har en genial evne til å kamuflere egeninteressen. Hjelper det da med filosofi og fornuft?

– Egeninteressen kommer i mange former. Den kan også være nyttig. Gleden ved å bidra til det gode, er en slik drivkraft. Det er tragisk når vi setter opp en motsetning: Å ha det godt er å arbeide for sitt eget beste, mens å gjøre noe for andre skal bety at du lider! Her kan filosofien gi perspektiv.

– Kan du gi meg og leserne en solid dose velbegrunnet framtidsoptimisme?

– Kanskje når det gjelder utviklingen mot fred i store deler av verden på grunn av økende gjensidig avhengighet globalt. I dag starter ikke en verdenskrig i Europas midte.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -