Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Grønt håp

Lokallagene er en av bærebjelkene i Framtiden i våre hender. Under Liv Thorings studiepermisjon er Margunn Grønn den på Informasjonssenteret som er ansvarlig for at Norge syder av lokal Framtiden i våre hender-aktivitet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lokallagene er en av bærebjelkene i Framtiden i våre hender. Under Liv Thorings studiepermisjon er Margunn Grønn den på Informasjonssenteret som er ansvarlig for at Norge syder av lokal Framtiden i våre hender-aktivitet.

– Syder? Vi har iallfall over 20 mer eller mindre aktive grupper landet over. Til sammen blir det noen hundre lokale aktivister. Vi ønsker oss selvsagt flere, kanskje en dobling av tallet på grupper er realistisk. Men da trenges det også økte ressurser for å støtte dem. 

– Hva driver de med?

– Mye forskjellig! Bodø har – blant mye annet - egen fairtradebutikk, Moss og Tønsberg lager for eksempel grønne forbrukerguider. En av tingene Bergen gjør er å utgi sitt eget magasin. Tønsberg samlet nylig 700 mennesker foran rådhuset for å stoppe et forbrenningsanlegg som blant annet skal ta imot søppel fra Oslo, der vi er elendige på kildesortering. Anlegget vil rasere en naturperle og slippe ut gift. Bodø kjemper for å bevare et stort jorde mot utbygging, et jorde der det produseres mat, og der barn bør kunne komme på besøk og lære om gårdsdrift, delta ved innhøstingen og kanskje ha egne hageparseller.

– Du dikterer gruppene med myndig hånd og ånd?

– Langt i fra. Men jeg prøver å oppmuntre og støtte dem. Og jeg kan formidle foredragsholdere og materiell, etter ønske, og jeg foreslår aktiviteter – som selvsagt er frivillige. Gruppene styrer seg selv.

– Hva hvis en gruppe vil støtte geriljaen i Peru med penger, mens en annen vil meditere for å frigjøre seg selv og naturen?

– Så morsomt at du sidestiller de to! Personlig mener jeg at meditasjon er en ypperlig aktivitet å drive med i Framtiden i våre henders regi.

– Personlig er jeg uenig. Mens vi mediterer går klimaet i stykker.

– Man må kunne ha to perspektiver på en gang, og en romslig holdning til ulike syn når de bunner i samme verdigrunnlag – skjønt landsstyret kan frata en gruppe retten til å bruke Framtiden i våre hender-navnet. Problemene i verden er menneskeskapte, og vi opprettholder dem daglig. Jeg ser det slik at alt liv henger sammen. Skader vi mennesker, dyr eller planter skader vi oss selv. Vi trenger større selvinnsikt for løse problemene, ikke bare lindre symptomene. Den egentlige årsaken til skjevfordeling og miljøødeleggelser er uvitenhet og mangel på kjærlighet.

– Ligger ikke årsaken i konkurranseøkonomien, mye mer enn i personlig moralsvikt?

– Hvor kommer systemet fra? Mennesker har skapt det og mennesker opprettholder det, ut fra en forestilling om hva som er våre behov. Men vi trenger ikke å jobbe livet av oss for å ha det bra, vi trenger ikke å stjele naturressurser fra de fattige for å produsere stadig mer til oss selv. Livskvaliteten vår avgjøres ikke av om vi sitter i en gammel eller ny sofa, om den har norsk eller italiensk design eller om vi har penere hud og større bil enn naboen. Vi må lære å gjenkjenne fienden. Jeg tror fienden først og fremst bor i oss selv. Slike spørsmål bør diskuteres, selv om det absolutt ikke er meningen at organisasjonen skal stå for et felles menneskesyn. Framtiden i våre hender skal selvsagt samle ateister, agnostikere, kristne, folk fra New Age …

– Det må være vanskelig å trekke de globale spørsmålene ned på det lokale nivået?

– Nei, det er lokallagene flinke til. Mangfoldet sikrer et godt helhetsbilde – de jobber med rettferdig og miljøvennlig handel, økologisk mat, grønne forbrukerguider og«rene» klær. De driver med bevisstgjøring av eget forbruk – for å bedre livskvaliteten til fattige i sør.

– Hva trengs for å utvide den lokale aktiviteten?

– Det trengs utvilsomt enn sterkere satsing. Men vi er også avhengige av at det tas lokale initiativer – at folk kommer og sier at de vil starte og drive et lokallag. Folk må også ha et realistisk syn på hva som er mulig å få til. Om det bare blir et forum der likesinnede snakker sammen, ja kanskje bare drar på tyttebærtur en gang i året, synes jeg det er verdifullt. Og folk må ha det hyggelig sammen. Lokalt arbeid kan ikke bare drives av plikt.

– Hva kan lokallagene gjøre som organisasjonen sentralt ikke kan?

– Masse! De kan mobilisere folk lokalt, noe som er umulig fra Oslo. De kan påvirke lokalpolitikere som er sårbare for press, sette i gang aksjoner, naboprotester, nettaksjoner og nettsider, hva som helst. De kan få med naboer og bekjente på stands for å prate med folk. I Tønsberg har lokallaget nesten blitt en folkebevegelse, og fått med lokale kunstnere og forfattere, som trekker folk til arrangementene.

– Du har bakgrunn som feminist?

– Det kan du godt si. Jeg var medforfatter i feministantologien Råtekst og var med på å utgi Narrespeil – en bok om kjønn og medier, der jeg skrev om tabloidenes sexfokusering.

– Hva betyr feminisme i dag?

– Feminisme er fortsatt kamp for frigjøring. Alle må få forme sitt eget liv. Ingen skal lide på grunn av sitt kjønn. Det er fortsatt en kamp mot tvang, overgrep og mishandling – og for like rettigheter. I mange land er det også en kamp for like juridiske rettigheter, som retten til eget navn og pass, ikke bli fengslet for å ha blitt voldtatt, retten til skilsmisse, til like mye mat som gutter og menn, til trygghet for egne barn. Jeg har bodd i Nepal, der det ikke er lov å føde barn utenfor ekteskapet. Nepal er et av de få landene der kvinner lever kortere enn menn.

– Noen norske menn mumler om at de er undertrykte nå – i barnefordelingssaker, i skolen?

– Det er bra. Menn blir diskriminert på fødeavdelinger, helsestasjoner, i skolen og i fordelingssaker. Ikke minst undertrykker de seg selv og hverandre, fordi de ofte prioriterer jobb framfor kontakt med barna, selv når de innerst inne ønsker noe annet. Noe som selvsagt går utover barna. Og ekteskapet.

– Hvordan er sammenhengen mellom feminisme, global fordeling og økologi? I Norge vil feministene øke kvinners lønn opp til menns nivå - ikke omvendt?

– Alt dette henger sammen. Velstandsutviklingen er drevet for langt, for hjerteløst og rått. Like lønnsvilkår dreier seg om likeverd og selvrespekt. Valgfrihet er også viktig: Når mannen tjener mest, blir kvinner automatisk mest hjemme for å ta seg av barna. Om ikke mannen tar seg mer av barna oppnår vi aldri likestilling. Derfor er feminister flest mot kontantstøtten, selv om tanken bak sikkert var bra.

– Det går bra for miljøorganisasjonene fordi det går dårlig med miljøet. Det obligatoriske spørsmålet: Er du optimist eller pessimist?

– Begge deler. Mennesker må bli mer ydmyke. For å komme til fornuft må vi innse at noe er større enn oss selv. Bjørneboe snakker om dødsbevissthet. Alvoret går opp for stadig flere fordi vi rammes selv av klimaendringene – og av ekstremvær som formidles gjennom mediene. Mennesker er i stand til å mobilisere. Gjør vi først det kan utrolig mye skje på kort tid.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -