Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Frekk ungdom

SAMTALEN: Ingeborg Gjærum er den nye og påfallende sympatiske lederen for Natur og Ungdom: En organisasjon som er svært synlig, og uhyre dyktig på sine områder. Hva er hemmeligheten?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
SAMTALEN: Ingeborg Gjærum er den nye og påfallende sympatiske lederen for Natur og Ungdom: En organisasjon som er svært synlig, og uhyre dyktig på sine områder. Hva er hemmeligheten?


– Kanskje blandingen av faglig arbeid - sette seg inn i rapporter, kunne sakene – og utadrettet virksomhet: Vi legger vekt på å gjennomføre aksjoner og markeringer som når fram gjennom mediene. Vi er 21 som jobber her på kontoret sentralt – 13 av dem uten lønn. Det blir mye miljøvern for penga.

 

– Klimaet går i stykker foran øynene våre. Likevel skal Norge sette nye rekorder i utslipp. Er det Jens Stoltenberg eller velgerne flest som har gått fra vettet?

– Jens er hovedproblemet. Han driter i miljøet, men klarer likevel å lure oss, dyktig som han er til å formulere seg. Mange stemmer på Ap og SV fordi de venter å få en anstendig miljøpolitikk tilbake. De får mest retorikk og selvros, som er vanskelig å avsløre.

– Hvis Martin Kolberg og Aps landsmøte gjør deg til leder og statsminister i 2009 – hva gjør du?

– Jeg gir varig vern til barentshavet og kysten i nord. Den eneste måten å hindre økte utslipp på er at oljeindustrien ikke slipper til… Fossil energi ville selvsagt bli dyrere. til gjengjeld hadde jeg delt ut varmepumper. Skal Norge stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, må det avsettes mye penger til skogvern. Kollektivtrafikken skulle få mye mer penger, trafikkøkende veier ikke en krone. Og jeg hadde stanset utvidingen av Gardermoen, Flesland – investeringer som legger opp til økt flytrafikk.

Ingeborg Gjærum

– Hvis høyere makter – eller jeg – ber deg lage en global handlingsplan?

– Jeg ville pålegge de rike landene strenge forpliktelser – til å redusere utslipp i fattige land, samtidig som de reduserer sine egne. Det er jo bra at regjeringen vil bruke penger på regnskogsvern: Vi redder biologisk mangfold, og hindrer stor utslippsvekst som blir resultatet hvis skogen brennes eller hugges, uten øyeblikkelig å gripe sjansen til å øke klimaskadene her hjemme.

– FNs klimapanel skriver at den voldsomme utslippsveksten de siste tiårene skyldes økningen i BNP og befolkningsveksten?

– Når det gjelder veksten i BNP hjelper det å skru ned oljeutvinningstempoet – fortere enn svint. Men befolkningsveksten må ikke bli en unnskylding for i-landene – siden vår befolkning ikke vokser. Ser du på utslipp per innbyggere er det vi som er problemet.

– Ja. Men blir vi femti prosent flere i 2050 blir det femti prosent vanskeligere å løse klimakrisen – hvis vi ikke skal prøve å holde fattigfolk nede i fattigdom.

– Og det skal vi ikke … Nei, hele verden kan ikke en gang heves opp på dagens vestlige forbruksnivå. Dermed blir en mer rettferdig fordeling en nøkkel, og en langt bedre ressursutnyttelse. .

– Wuppertalinstituttet og John Hille antyder at halvparten av Norges nåværende energiforbruk kan være mulig for alle – mest sol og vind. Kjøttforbruket kan kanskje være 30 kilo per innbygger årlig – Norge er på 77. Bomull må ned fra norske 15 til tre kilo …

– Sånne beregninger er vesentlige – og må bli styrende premisser for samfunnsutviklingen.

– Kan klimauroen bety at vi glemmer det biologiske mangfoldet?

– Det er glemt allerede. Det var jo ikke sånn at vi inntil nylig var sterkt opptatt av artsvern, og nå har klimainteressen oversvømmet hensynet til andre livsformer. Klimabølgen må vris om til en miljøbølge. Vi fikk vernet store deler av trillemarka. Men klarte vi å vekke en generell omsorg for artsmangfoldet? Nei.

– Det er vel ikke NUs feil at bare 1,4 prosent av barskogen er vernet.

– Nei da. Og vi bør slutte å snakke om biologisk mangfold.

– Øh?

– Folk har et forhold til opplevelser, til å gå i blomsterenga, til fugler de ser. Miljøbevegelsen bør snakke om planter og dyr, ikke det abstrakte biomangfoldet.

– Tigeren har vi et forhold til. Kinesisk overtro truer nå arten: Tigerknokler har en voldsom verdi til medisin. Da er arealvern ikke nok. Har vi maktmidler?

– Men hva har redusert bestandene til et minimum? Er det kinesisk overtro? Eller er det en rekke andre ting – trofejakt, ødeleggelse av leveområdene – og så kommer denne tradisjonen på toppen – og får skylda for alt?

– I Trillemarka kastet Erik Solheim 53 km2 av den mest verneverdige skogen i Norge til Sp og hytteutbyggerne – og kalte et kompromiss for en stor miljøseier. Tåkelegger uærlige, selvrosende politikere debatten?

– Ja, og det svekker respekten for politikken. SV gikk inn i regjeringen med et løfte om å redusere utslippene våre med 50 prosent innen 2020. Nå synes de at en reduksjon på 30 prosent er kjempebra. Og når skal noen ta et oppgjør med Sp?! De hadde programfestet at vi skal skru ned tempoet i oljeutvinningen. Så kommer den dama inn i regjeringskontorene og sier at vi som vil akkurat det - er perspektivløse og usolidariske, ettersom u-landene trenger vår «rene» olje. Alt Norge gjør er jo automatisk så rent, å selge rekorddyr olje er naturligvis uhyre solidarisk – særlig når klimaskadene mest rammer de fattige - og sol til solenergi fins som kjent ikke i Afrika.

– Pussig hvordan enhver regjering er miljøansvarlig, solidarisk, uklanderlig. Bondevik sa aldri at jo, vi må utrydde flere arter og vi må øke klimaskadene. Han bare gjorde det.

– Ærlighet trengs. regjeringen kaller klimaforliket et første steg … Hvorfor tar de ikke neste også? De vet godt hva det ville være. Og de vet at vi har kort tid. Vi kan ta store, raske grep for å redusere energibruken …

– Enhver miljøvernminister de siste 20 årene har sagt det: «Nå tar vi første steg.» Trenger vi selvpålagt tvang? Bindinger som ikke kan oppløses av et parlamentarisk flertall?

– Jeg har vanskelig for å se det for meg. I et demokrati må vi drive opplysningsarbeid, og vi må få folk med oss.

– På kritiske områder er vi da avhengige av at flertallet ikke bikker i uheldig retning en eneste gang de neste 18 000 år.

– Sånn er det allerede. Og jeg ser ikke hvordan vi skal styre på noen annen måte. Kanskje FN kan få sanksjonsmuligheter hvis bindende miljøavtaler brytes…

– Har NU for tette bånd til landbruket?

– Nei, det øker vår troverdighet at vi jobber over et bredt spekter, inkludert jordvern.

– Men dere aksjonerte ikke da Bondeviks ulveslakt kanskje ga den sørskandinaviske ulvestammen dødsstøtet. Dere aksjonerer ikke mot den bestialske gaupejakta. Vi har 61 bjørner og 230 0000 sauer på 325 000 km2 …

– Det er sant. Men vi må prioritere – og det har kostet tårer. Andre jobber med rovdyr. Det er bra at miljøbevegelsen består av ulike organisasjoner som utfyller hverandre.

– Er du skuffet over ungdommen?

– Nei. Den er bedre enn sitt rykte. NU har medlemsvekst. Mang kontakter oss.

– Men dere er ikke 50 000?

– Vi klarer ikke å appellere til alle, vi burde fått gutta som synes mekking er artig til å se på hydrogenbilen som det artigste… ellers skriver bjørneboe at når voksne klager over ungdommen, bør man spørre hva de voksne selv har syslet med de siste 30 årene. reklamebransjen har 20 milliarder til sin propaganda i år. Miljøbevegelsen har det ikke.

– Sverige har redusert sine utslipp mye, og har ambisiøse planer. Solstrøm i California koster 60 øre kWt. Vi er straks ferdige med Bush og Hagen. Kanskje NU har 50 000 medlemmer om fem år?

– Ja. Jens imponerte alle for et knapt år siden fordi han ville gjøre Norge klimanøytralt i 2050. Ingen hadde jo hørt ordet før, så det gjorde inntrykk. Nå synes vi det er meningsløst lenge til. Vi kan bli klimanøytrale imorra – for 6 små milliarder. ting skjer fort … Men klimanøytral er et manipulerende ord. Du kjøper deg jo rett til å forurense selv ved å redusere utslipp andre steder. egentlig er du ikke klimanøytral før du ikke slipper ut noe – i Norge. Og det går an. Men da må vi våge å gå løs på den norske oljeindustrien, som har vært drivkraften i utslippsveksten.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -