Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fluenes dame

Skjønnlitteratur er ikke viktig, mener bestselgende Anne B. Ragde. Skjønnlitteratur er artig. Dessverre er hun dårlig til å uttrykke seg diskret – om bøker, tv, ytringsfrihet, økologi, jordbruk og dyr. En gang hadde hun en venn som var flue.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Skjønnlitteratur er ikke viktig, mener bestselgende Anne B. Ragde. Skjønnlitteratur er artig. Dessverre er hun dårlig til å uttrykke seg diskret – om bøker, tv, ytringsfrihet, økologi, jordbruk og dyr. En gang hadde hun en venn som var flue.

I Oslo sentrum arrangeres Bok i Sentrum. Den kultiverte Bibliotekbaren på Hotell Bristol er full. Ved de bordene som ikke er reservert, sitter Lars Saabye Christensen og blir intervjuet. "Ingen ting ledig!", sier servitrisen. "En avtale med Anne B. Ragde? Passer det å sitte innerst her i kroken?"

Ragde har et sterkt nærvær. Det merkes 30 sekunder før hun viser seg i rommet. Der kommer hun. Vil hun straks tenne en røyk? Et serveringssted i Trondheim spanderer Gammel Dansk på henne hvis hun bare vil røyke utendørs. Formuleringsmessige lykketreff strømmer ut av dama, selv om Folkevett bare fyller opp med Farris.

- Hvorfor må vi lese skjønnlitteratur? Vi har jo levende skjermbilder?

- Du må ikke. Men da lever du bare ditt eget liv – og det kan jo bli kjedelig. Litteratur gir deg forfatterens erfaringer, men også erfaringene til personene som er skapt. Leser du, lever du parallell-liv – som utvider din forståelseshorisont. Jeg var redd hester, men leste en trilogi om disse dyrene. Forfatteren viste meg alt, kroppspråket, hestens sjel… Nå er jeg ikke en gang redd når de steiler…

- Solsjinitsyn skriver at skjønnlitteratur er den eneste måten du kan gå inn i en annens sinn på. Film viser deg utsiden.

- Presist sagt. Da Olav Audunssøn av Sigrid Undset kom ut, skrev Sigurd Hoel at han aldri hadde kjent en annen mann så godt som hovedpersonen.

- Hva finner 2006-nordmenn i dine bøker?

- Når ti leser samme bok, er det skapt ti ulike bøker, fordi boka siles gjennom leserens erfaringer. Du finner små speil av deg selv og din fortid. Men i de to siste bøkene mine har nok mange fått innsikt i livet på en gård. Jeg er opptatt av "troverdighet" – levende mennesker – og "motor".

- Gamle amerikanske biler?

- Leseren skal ha lyst til å bla videre. Når jeg skriver lever jeg tett med personene, nesten som i en psykose. Fantasi og virkelighet blandes. Jeg kjenner fantomlukt. Det er forferdelig strevsomt. Så faller jeg sammen i 14 dager - og sørger over å ha forlatt dem. En ting er å bygge luftslott. Jeg flytter også inn i dem.

- Du har noen tøffe kvinner, og er ikke veldig veik selv heller. Feminisme?

- Jeg har aldri vært feminist. Før måtte du da også være venstreekstremist og mot sminke. Jeg har aldri skjønt problemet med å være kvinne. Jeg har bare sett fordelene. Blunk litt, og du får assistanse med bilen. Spill hjelpeløs, og elektrikeren kommer på dagen.

- Sex-beskrivelsene i Bunnforhold hadde fått Bjørneboe til å rødme.

- Når noe er tabubelagt, blir jeg ekstra tent. Ofte mister forfattere motet halvveis. I den boka skulle jeg følge hovedpersonen til bunns. Men jeg ble kvalm og deprimert – og måtte underveis skrive en kjærlighetsroman for ungdom.

- Johan Borgen sa at man enten leser en god bok eller hygger seg med en bok.

- Veldig enig. Men hyggebøker er også bra – kose seg på flyet med Bridget Jones. Når siste side er lest, er den borte. Jeg ble ikke klokere.

- Filosofen Svendsen mener det ville være genialt å brenne Munchs Madonna og støpe asken inn i gipsmasker. Samtidslitteraturen slipper sånt tøv?

- Det var nok av tøv på 70, 80-tallet. Mange torde ikke kjøpe nye bøker, livredde for tekster lukket med stålvegg, uten åpning for leseren. Nå har endelig de gode historiene kommet tilbake. Jeg skyr også skjønnlitteratur med en "agenda". Da får folk heller skrive essays eller artikler.

- Men en forfatter har holdninger, kommenterer, personene gis meninger …

- Merker jeg at forfatteren vil påvirke meg, kommer piggene ut. Vil du ha leseren til å mene noe om en sak, må du argumentere sterkt for det motsatte.

- Hva gløder du for personlig?

- Skolen! En generasjon har nå ikke lært å stave norsk. Lærerne skal framelske "skriveglede". Alt skal være hygge, for Guds skyld ikke fem minutters anstrengelse. Flinke elever vil fortsatt skrive bra norsk – og de kulturelle klasseskillene vil øke.

Og ytringsfrihet! Det var spesielt å stå sammen med en kristenfundamentalist. Men i striden om Muhammedkarikaturene, feiga avisene ut, og forfattere flest.

- Frihet til å krenke?

- Ytringer som ikke krenker noen, behøver selvsagt ikke vern… "Krenkelser" av kirken, patriarkatet, har brakt verden framover… Islam trenger en opplysningstid. Det er en skam at ikke feministene bekymrer seg over hvordan muslimske kvinner lever. I Norge må de gå bakerst i demonstrasjonstog – uten at feministene ser rødt. Tenk hva den muslimske verden taper av ressurser!

- Jordas økologiske framtid?

- Jeg vil ha vindmøller utenfor hytta. Men mye er for seint. Isen smelter på Svalbard … Jeg er av bondeslekt, og sterkt opptatt av at bonden skal ha gode kår. Det er ikke distriktspolitikk, det er innenrikspolitikk. Likevel kan du ikke slippe dyrene fritt i rovdyrterreng, og dra på ferie. Det er ikke en menneskerett å holde sau. Da får du finne på med noe annet. Ved hytta mi er det villsau, som flykter fra rovdyr. Men reven gjør seg til venns med sauene, smyger seg stadig nærmere og sjarmerer. Inntil lammene kommer – og han kan misbruke mødrenes tillit på det groveste.

Jeg er forferdelig glad i dyr. Bare jerven er jeg litt redd for å møte … Jeg drømmer om å treffe bjørn. De som vil utrydde, kan ikke ha vært så mange steder, ikke opplevd så mye, ikke lest så mye. Da må universet ditt være trangt… Dyr må behandles mye bedre. I Asia er brutaliteten mot dyr grotesk.

- Tidligere amerikanske visepresidenter hevder at vi har ti år på å snu i klimapolitikken. Det synker ikke inn hos Jens og Kristin – eller velgerne?

- Vi tror jo ikke at det kan gå galt. Vi tror at noen ordner det, forskerne… Likevel endrer ting seg: Søppelsortering – vi hadde ikke orket tre ulike sekker for ti år siden. Klimaet krever mer - forsakelser, mindre transport. Da foretrekker vi at naboene starter.

- Kafka skriver at en bok må ramme deg som den største ulykke, noe utenfor menneskeheten, et slag som slår hull på isen og åpner for det friske havet i deg. Kan orkanene i USA bli et mini-Pearl Harbour?

- Vakkert … Jeg er redd vi glemmer fort. Tsunamien satte ikke spor i norsk samfunnsliv. Vi vil ha det bra, søker bekreftelse på hverdagslighet, i dag skal være som i går. Trygt. Men når USA blir rammet … det har en annen effekt enn når det går utover fattige i Asia. Schwartzenegger snur klimapolitikken i California, hvem ville trodd -

- Helge Jordal som statsminister?

- He, he. Nei, hvis ranchen til Bush blåser til himmels … Mennesker reagerer når vi ser faren tydelig nok. Mediesamfunnet fremmer glemsel. I radioen skal det spilles en låt med korte mellomrom. Ukeslutt introduserer tragiske saker til gøyale trommerytmer. TV-debattene går ikke i dybden, og de konkluderer ikke.

- Ville framtiden se soloppgangslysere ut hvis flere leste bøker i stedet for å sitte foran underholdningsskjermene?

- Ja. Hvis du hver kveld sløver deg ned på underholdning, før du velter deg til køys, blir du nokså maktesløs, og ikke særlig inspirert til bry deg om den globale oppvarmingen. En måneds tv-streik ville framprovosert en krise. Vi trenger kanskje det. Men å føle i hele margen at vi må bevare naturen, kommer mer av naturglede enn av skremsler. Folk gleder seg over TVs dyreprogrammer. Ungene må ut i naturen, se småtingene, biller, hvordan alt hører sammen. Storheten er i detaljene. En vår hadde jeg en flue i huset i over to måneder. Jeg matet ham med sukkervann, brun saus og brunost. Han var så renslig, så nydelig, og så svær! I forstørrelsesglass så jeg hvordan han vasket seg møysommelig ... Ingen fikk lov å skade ham. Fritjof, var navnet. En dag fløy han sin vei.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -