Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Enhjørningen er borte

Tor Åge Bringsværd er Norges mest kjente forfatter av fantastisk litteratur. Han påstår at fantasien skal utforske samtiden – og tror fantastisk nok at det om få tiår vil dukke opp en ny art som langt overgår mennesket.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tor Åge Bringsværd er Norges mest kjente forfatter av fantastisk litteratur. Han påstår at fantasien skal utforske samtiden – og tror fantastisk nok at det om få tiår vil dukke opp en ny art som langt overgår mennesket.


– Oslos beste salatbuffet, sier Bringsværd, mens hans spiser begeistret fra en tallerken toppet med avholdscafeen Norrønas rause gaver. Raus og begeistret er han forresten selv også.

– Jeg foretrekker dyr framfor mennesker. Dyr – som med få unntak hadde hatt det bedre hvis vi ikke var her. Prøv salaten!

– Er ikke dyr instinktstyrte, biologiske maskiner – uten gnist av sjel?

– Nei, de er flottere enn oss. Følelsene deres er renere, de er åpnere…Jeg ville heller tilbringe noen timer sammen med en ukjent hund enn et ukjent menneske. Det jødiske og kristne synet om at vi skal legge alt under oss, har vært en ulykke. Vi skulle vært mer indianere: Dyr og jord og himmel og mennesker henger sammen. Dyrene er våre søsken. Vi står med nesa opp i verdensrommet og lurer på om vi er alene. Hadde vi sett ned, ville vi sett masse arter vi kunne blitt kjent med. Men snart treffer vi dyr bare i tegneserier og ved middagsbordet. Sørgelig. Hva gjorde Noah da han kom i land? Lagde et brennoffer – selv om han bare hadde to av hver. Ikke rart Enhjøringen er borte. Griffen har ikke vært sett på tusenvis av år.

– Er sjelen udødelig?

– Det er den nok, selv om jeg ikke riktig vet hvordan det henger sammen… Om tredve, førti år får vi et sjokk. Vi er i ferd med å utvikle en art med kunstig intelligens – som er oss selv overlegen. Hva da? Den vil se på oss slik vi betrakter dyrene.

– Vil den ha selvbevissthet?

– Selvsagt. Og vi vil ikke skjønne hva den snakker om. Et steinaldermenneske kan jeg på en dag sette inn i vår situasjon, og prate med ham. Dette blir som et menneske og en frosk. Og vi vil være frosken.

– En art som redder oss fra oss selv – og redder dyrene? Eller som ødelegger oss? Kan vi ta sjansen?

– Jeg skulle ønske flere ville snakke om sånt. De samtalene hører jeg ikke.

– En overlegen art… Bør vi slå av strømmen i tide?

– Vi bør kanskje lære av de feilene vi har gjort mot dem som er mindre enn oss, siden vi nå selv blir mindre. Vi bør kanskje invitere dyrene til et toppmøte. Vi må ikke lenger være oss selv nok. Vi har fått alle muligheter til å breie oss ut, og bruker dem. Nåja, det fins nok dyr som også ville ha utvidet reviret. Jeg vil ikke kalle det dyrisk, men menneskelig. Det er hos menneskene det kommer tydeligst fram. I Norge skal sauen spises. Men ikke av andre enn oss. Bøndene må gjete! Det er uhyggelig og sørgelig at mange ikke vil ha bjørn og gaupe her. Mer salat?

– Fantasi! Uten fantasi kan vi ikke tenke. Da mister vi språket. «Som om» sier vi og lager sammenligninger for å orientere oss.

– Fantasien lager ikke sin egen verden? Den viser fram vår?

– Ja. Og science fiction handler om vår tid, ikke framtiden. Nå kan vi for godt engelsk – men samtidig for dårlig: Med s.f. tenker vi på skruer og mutre og Høyskolen i Trondheim, ikke på psykologi eller religionsvitenskap. S.f. handler om hypotetiske spørsmål. En politiker avviser spørsmål som hypotetiske... Men det er nødvendig å ha tenkt over hva vi bør gjøre hvis sånn og sånn skjer. Det er bedre å advare mot takras enn å forklare etterpå hvorfor det kom.

– Mmm. Fantasimangel er farlig. Få trodde 10.09.01 at terrorister kunne legge World Trade Centre i ruin. Neste gang kan det bli en atombombe…

– Ja, og såpass langt bør vi kunne tenke. Vi bør også ha fantasi nok til å forstå hvordan den fattige verden hater oss, slik vi har undertrykt andre kulturer og støttet autoritære regimer for å få ro.

– Nei. Det er ikke «de» som hater oss. Hundrevis av millioner fattige beundrer Vesten. Og terror stammer fra grupper innen islam. Du finner ikke en buddhist som hater oss, og knapt nok hindu-terror eller afroterror.

– Japanske, buddhistiske soldater under andre verdenskrig var heller ikke snille. Nå må vi iallfall ikke tenke i retning hevn. Vi må ta opp krigen mot fattigdommen. I stedet bygger vi opp en mur rundt de rike landene og hindrer fattige i å komme inn. Om 15, 20 år kan valget bli om vi skal skyte dem. Slipp dem inn! La det bli kaos!

– Er det ikke populær unnasluntring å tro at grensene er problemet? De fattigste kommer aldri til grensene våre, og alle fattige kan ikke flyttes til rike land. Vi må da ha en radikal, upopulær omfordeling så folk kan leve anstendig i hjemlandet. Og kaos – ville bety hat, krig…

– Vi må bare ikke støtte Frp som sier at vi skal hjelpe folk der de bor. Man kan tenke seg hva slags hjelp det blir... Vi må endre u-hjelpen, som i dag er ganske lønnsom for oss, den gir oppdrag til vårt næringsliv – og har ofte ødelagt for mottagernes jordbruk og industri. Afghanistan var populært så lenge kampen var mot Sovjet. Stakkars Øst-Europa, het det – helt til muren falt. Dette med kaos var provoserende ment. Jeg har ikke svarene. Men drøfter vi ikke spørsmålene, får vi ikke svar. Da får vi vold.

– Du undertegnet FIVHs opprop mot den sneversynte valgkampen…

– Ja, enda jeg undertegner ikke gjerne opprop, og lar meg ikke bruke som medieklovn av hvem som helst. Men fattigdomsbekjempelse ligger meg på hjertet.

– Hjelper opprop? Politikerne samler vel bare opp velgernes ønsker?

– Det vet vi ikke. Derfor må vi fortsette, ellers mister vi alt håp. Hjelper det å skrive bøker? Vi må gjøre det vi kan. Små skritt er bedre enn å stå stille – bare retningen er riktig. Jeg tror på bøker – selv om det er latterlig når du ser hvor mye Se og Hør selger.
700 000? En god, norsk roman går i 2500. Jeg tror på de små dryppene som uthuler steinen.

– I kule miljøer sier man at hvis Homer hadde levd nå, ville han laget musikkvideoer. Mozart ville ha rappet. Føler du et behov for å forsvare skjønnlitteraturen?

– Ja. Men jeg synes også at musikkvideoer er noe av det mest spennende visuelt i vår tid…

…Jeg blir deprimert.

– Du kan ikke ta alt over en kam. Det er som å si «Jeg liker ikke bøker – jeg leste en bok en gang»…

– Må du høre på all hardingfelemusikk for å mene noe? I musikkvideoen ser jeg et budskap om å bedøve seg, glemme, følge moten, gi blaffen i sammenhenger…Det er øyeblikkets estetikk.

– Mange musikkvideoer er spennende bildemessig, men innholdsmessig finner du lite. Jeg har vendt meg til at film er tiltalende i bildeuttrykk, mens innholdet er dårlig. Kanskje er jeg for tolerant?

– Formen har vel også et budskap? Som at noe er viktig, varig, ordentlig og yter motstand mot en verden der nesten alt skal være kommerst og popt?

– Jeg håper iallfall rusen over de teknologiske mulighetene gir seg, slik at man igjen kan få den gode historien i bunnen.

– Og den er tidløs… Du sprer deg på mange felter. Du er mer opptatt av fullstendighet enn fullkommenhet?

– Du behøver ikke si det så fint. Det er mye som er morsomt! Hodet mitt har mange forskjellige rom. Står jeg fast i ett, lukker jeg døren og går over til et annet. Jeg har sikkert 20 prosjekter på én gang. Og når du kommer tilbake til rommet der du stod fast – er problemet løst. Jeg tror på det ubevisste. Det er sunt å sove på ting. Vi bør sove mer! Hva med kaffe?

– Jeg er opptatt av muligheter. Vi må ikke rygge inn i framtiden. Den er ikke låst.

– Ditt menneskesyn? Er vi ikke ofre for systemet, for værdamene på tv2.

– Vi er flokkdyr… Kanskje fordi vi kan parre oss hver dag? I en viss alder søker du til en stor by. Der er det flest av det annet kjønn. Når vi har roet oss, kan vi flytte til Ski som du har gjort – eller Hølen som jeg gjorde. Dyr som parrer seg hver tiende måned, lever fredeligere. Teater, alle poplåter handler om kjønnsdrift…

– Vi er ikke helt fornøyd ute på Ski heller…


– Nei, du må stadig utvide reviret for å holde på erobringen…Og vi sliter med å være som de andre. Men mennesker skal være i utvikling, skille seg ut, skifte mening…Tenk en valgdebatt der en politiker lot seg overbevise av motpartens argumenter! Men da kommer angsten for partiet, gruppen. Både du og jeg vil jo bli likt av flokken.

– Snakk for Dem selv! Men bøker hjelper? Utvides gruppe-egoet i leseropplevelsen?

– Det magiske ved en bok er at den oppstår ved et samarbeid mellom forfatter og leser. Streker på papir blir til bilder og tanker i en annens bevissthet. Bare der fins boka. Og den fins i like mange eksemplarer som det fins lesere.

– Er det forresten ikke tid for mer salat?

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -