Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

En ny stjerne på høyre himmelhalvdel

Unge Høyre-leder og stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen er mer enn alminnelig sympatisk, mer enn alminnelig velformulert. Har hun i tillegg en Børge Brendes miljøkraft og en Erik Dammans hjerte for de fattige?

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Unge Høyre-leder og stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen er mer enn alminnelig sympatisk, mer enn alminnelig velformulert. Har hun i tillegg en Børge Brendes miljøkraft og en Erik Dammans hjerte for de fattige?

Ine Marie har underlig nok fått mindre kontorplass enn Carl I., Kristin og Jens. Vi flytter rundt på inventaret for å få plass til Folkevetts 49 cm2 store båndopptager. En plante – som med dagens mikroteknologi kan tenkes å skjule en mikrofon merket «SV» – fortrenges til et hjørne.

– Sitter du her til pynt? Norge tilpasser seg begeistret EU, børsene, motene…?

– Uenig. Stortinget har kanskje for mye makt over folks hverdag, men verden endrer seg raskt og det stiller etablerte institusjoner ovenfor nye utfordringer.

– Bruker Børge Brende for mye makt? Grunneierne raser når han vil verne mer barskog, og påstår at Høyre heller skal stole på individet?

– Nei. Han tør ta konflikter. Det han gjør er ideologisk forankret, velbegrunnet – og det er ikke slik at hver barnål er vernet, da.

– Når jeg går rundt i Høyres kjerneområder som Bærum og ser de fornemme boligene, luksusbilene, cabincruiserne på havna, blir jeg trist. Hva blir du?

– Jeg er fra østkanten, og har aldri hatt mye til overs for tyrollerhus og cabincruisere. Men folk får gjøre som de vil, de er ikke dårlige mennesker.

– Luksusmilliardene her kunne reddet hundretusner av barneliv, sikret den utrydningstruede orangutangen på Borneo.

– De luksusmilliardene som måtte befinne seg i Bærum, kommer av at bedriftseiere sysselsetter mennesker. Og linjen fra disse milliardene til barn i Afrika er kanskje ikke så rett.

– Men noe må være avsindig galt når vi skjevfordeler på systemnivå og heller ikke fordeler frivillig?

– Hva skulle vi i Norge gjort når arbeidsplasser forsvinner?

– Funnet nye løsninger? Og drømmen om evig forbruksvekst er kanskje ikke i Jesu og Sokrates ånd?

– Det kommer et metningspunkt. Mobiltelefonsalget vokste, men flatet ut fordi den ikke representerte noe nytt. Og steg når de fikk kameraer… At noen får mer betyr ikke at andre får mindre. Ulikheten i verden øker, dessverre. Men færre er absolutt fattige.

– Nei, ikke i absolutte tall, bare i prosent. Holder du Kina utenfor, som har vært skjermet for globaliseringen, øker antallet fattige.

– Ikke fordi noen blir rikere. Som i skolepolitikken, der det å stimulere de flinke ikke går på bekostning av andre: Kunnskapsmengden og produksjonen kan økes.

– Tyder røkkemenneskenes båter og hytter på at vi mettes?

– Nei, jeg tenker på et metningspunkt som gjør det mulig for alle i verden å leve bra.

– Kunnskapen er endeløs, areal, energi og ressurser ikke. Si en gang til på vegne av Høyre at det fins et metningspunkt.

– Jeg tror det. Og kanskje roer vi ned den økonomiske utviklingen på et nivå der alle har nok. Men det blir nok lenge til.

– Og i mellomtiden må Norge bruke mer energi, selv om verden ikke kan ha norsk – enn si amerikansk – energiforbruk?

– Ja, vi sløser, særlig med strøm. Norge har en kultur for å sløse; vi slår ikke av lyset, nei.

– Kultur? Du mener lav strømpris?

– Akkurat. Oljen har delvis vært en forbannelse: Vi har ikke behøvd å satse særlig på nye næringer, ny kunnskap – og nye, fornybare energikilder. Vi tenker for lite på kommende generasjoner. Ikke alle i partiet var happy for at UH kjempet mot Sauda-utbyggingen. Vår bruk av fossil energi er ikke bærekraftig. Det er konservativisme å overlate jorda i bedre stand enn vi fikk den. Det skal finnes ressurser nok, intakte naturområder nok.

– Men Høyre appellerer til materialisme: Vekst, skattelettelser?

– Ingen motsetning her. (Latter.) Folk kjøper nye biler som bruker mindre drivstoff…

– … Det forverrer miljøet…

– Du tenker på produksjonsutslippene? OK. Men det er bra at blybensinen blir borte, og en nyere bilpark er en fordel for bymiljøet.

– Men drivhuseffekten forsterkes av bilproduksjonen, mer radioaktivitet fra atomkraftverk…

– Sant. Men totalt sett er utviklingen positiv…

– … Farten mot avgrunnen øker…

– …Nei.

– Sitat KåreWilloch.

– Jeg er ikke enig med Kåre i alt, da.

– Har verden valget mellom Røde Khmer og AKP eller full frihandel?

– Nei da. Vi trenger regler som sikrer en rettferdig frihandel: Mer handel mellom fattige land, og særlig Afrika må få bedre handelsvilkår. Dogmatiske globaliseringsmotstandere kaster stein og vil legge ned WTO, men vi må selvsagt heller diskutere reglene. Og lederne i uland ønsker økt eksport.

– De representerer ofte en eiendomsbesittende overklasse. Hvis det da kan finnes noe ondt andre steder enn i Verdensbanken og Washington…

– Globaliseringen skaper større åpenhet, bedre demokrati, kontroll av et lands eliter. Se på Zimbabwe. Mange demonstranter er mer opptatt av politisk korrekte paroler enn av resultatet.

– Men frihandelen spiser opp Amazonas: Soyaproduksjon til Kinas forbruksvekst.

– Her trengs det regler. Men boikott kan også være et sterkt uttrykk for markedsmakt.

– Da vi boikottet Frankrike, sank salget av fransk vin. Gode, spanske rødviner er billigere. Men det spanske druebrennevinet er mindre bra, så salget av konjakk steg… Vi må forby produkter som ødelegger regnskogen!

– Det må vurderes. Regnskogen er uerstattelig.

– Men økt konkurranse og store enheter betyr press for maksimal avkastning – ellers trekker aksjonærene seg ut. Hadde de visst at regnskogen ødelegges, hadde de tatt det lett.

– Ansvar er sentralt. Miljøvennlig energi er nå blitt et konkurransefortrinn. På mikronivå: Eldreomsorgen i Oslo har blitt bedre på grunn av konkurransen, små enheter blomstrer opp.

– Men når lønnsomhet og etikk ikke faller sammen?

– Åpenheten i samfunnet gir forbrukerne innsikt, og vi kan velge. Selger en produsent teak fra Burma, handler vi ikke der.

– Ikke du. Men andre.

– Men vi kan iallfall velge.

– Travle forbrukere? Hva med valgfrie fartsgrenser?

– Nei. Men forbrukerne er informerte. Se på ungdommen. De er aktive, de strømmer til Røde Kors som frivillige, de engasjerer seg i enkeltsaker: EU, Sauda, globalisering. Ungdom er ikke egoister.

– Men mer selvskrytende enn andre grupper – proffboksere unntatt.

Ine Marie svarer med en hjertelig latter.

– Hva med den kulturelle globaliseringen: de samme reklamekampanjer, tv-serier, varer overalt. Omtrent som kommunismens ensretting, men vanskeligere å se?

– I en individualisert tidsalder har likevel jenter på 16 aldri vært kledd likere... Samtidig er mangfoldet mye større. Da NRK-monopolet falt, blomstret nærradioene. Små klesbutikker dukker opp ved siden av kjedene.

– Eterkonkurransen har popifisert NRK: Mer underholdning og popmusikk, mindre seriøse programmer, nyhetsoppleserne snakker kvikkere og kunstigere.

– Synes du? Men tilbudet er enormt, og dermed friheten. Gå på Narvesen: Du finner mye hotte magasiner – men også nisjeproduktene.

– Trofaste Falken er blitt til Falck Norge. Bravida. Mesta. Totalconsult. Vi kan ikke ha det så dumt!

Mer hjertelig latter.

– Bak ensrettingen er mangfoldet alltid tilgjengelig.

– Norske romaner heter Wonderboy. Fatso. Akkurat som Petter Nome ikke kunne laget kampanje mot Saddam, kan ikke en kul norsk roman hete Feiten. Kan vi tenke oss en universalisering uten amerikanisering?

– Mangfoldet utvikler kulturen på mange andre måter enn ved amerikanisering. Noe ligger fast: Alle mennesker har lik verdi. Men de er ikke like. Globaliseringen gir innsyn: Vi kan demonstrere i Norge for politiske fanger i Tibet, vi kan boikotte regnskogstømmer. Det er flott.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -