Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Det gode mennesket

Changemaker – ungdoms- organisasjonen til Kirkens Nødhjelp – representerer det mest oppløftende som skjer blant norsk ungdom. Lederen, Ingrid Stolpestad, er ytterst dyktig og ytterst sympatisk. Men ungdommen er redd for å såre rike mennesker.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Changemaker – ungdoms- organisasjonen til Kirkens Nødhjelp – representerer det mest oppløftende som skjer blant norsk ungdom. Lederen, Ingrid Stolpestad, er ytterst dyktig og ytterst sympatisk. Men ungdommen er redd for å såre rike mennesker.

Vi sitter i kantina i Kirkens Nødhjelps lokaler i femte etasje i Oslo. Skal vi nærmere himmelen, må vi opp på takterrassen over oss.

– Dagens globalisering er David mot Goliat, sier Stolpestad.

– Vant ikke David?

– Den rike verden har kunnskaper, kapital, de har sterke, flernasjonale selskaper. Og her skal fattige land konkurrere? De må først bygge seg opp. Slik Norge beskyttet sin oljeindustri i startfasen. WTOs patentavtale på ideer vil nettopp monopolisere kunnskap.

– Har ikke globaliseringen økt forskjellene i årtier? Det blir heller ikke færre fattige, holdes Kina utenfor blir det flere…

– Jo. Men det er fryktelig hvis et selskap i Sveits skal tjene på et gen fra en plante i Ghana – og ikke Ghana. Så kommer kampen mot privatisering av tjenester… Ja, økt handel har gitt vekst – og økte forskjeller, også i i-land. De nyliberale programmene fra Verdensbanken og Pengefondet har nektet fattige land retten til en fordelingspolitikk. Så tjener de fattigste ikke på globaliseringen. U-land har billig arbeidskraft, og har ofte spesialisert seg på fattigdom. I Thailand sitter mennesker på slaveliknende kontrakter og produserer klær for flernasjonale selskaper.

– Nasjonal indisk og nigeriansk kapital er også brutal mot de ansatte.

– Ja. Vi trenger derfor et WTO, men med reelt demokrati, favorisering av de fattige, ikke de rike, og det må ikke nødvendigvis bygge på liberalistisk ideologi.

– Noen kritikere ønsker å beskytte fagforeningsinteresser i Nord, gamle polpotister vil framprovosere revolusjon…

– Det fins heldigvis mange andre røster…  Menneskerettighetene og andre FN-konvensjoner må overordnes økonomiske hensyn gjennom bindende retningslinjer.

– Er vestlige investeringer i u-land da bra?

– I noen tilfeller. Men u-landene må få bestemme selv.

– U-landene vil nok, elitene samarbeider med storselskapene. Det er lokalbefolkningen som kanskje skades.

– Helt klart. Godkjenning av landets styresmakter er ikke nok. Lokalbefolkningen må ikke overkjøres.

– Men hvis regjeringen, selskapet og lokalbefolkningen ønsker investeringer – som vil være sterkt skadelig for de stemmeløse: Mennesker etter oss. Ville dyr.

I et trist øyeblikk  kan det se ut til at vi har kjørt oss opp i et håpløst hjørne. Men Ingrid finner svar:

– Det er da vi trenger en FN-basert instans som kan se det utenfra.

– Fantastisk hvis en slik instans hadde nektet Norge å drive oljeboring i Barentshavet.

– Javisst, selv om det er norske investeringer, er det helt ikke-bærekraftig.

– Betyr dette at vi trenger merkeordninger for alt som selges: Ingen urettferdig kaffe eller bomull i butikkene?

– Ja, men det må lovfestes, og kravene må være internasjonale, slik at overklassen i u-land ikke kan tjene på underbetaling og miljøødeleggelser.

– Globaliseringens visjon: De rike må bli rikere, for kanskje å trekke de fattige etter seg, som en utilsiktet bivirkning?

– Ja. Naivt: Regner det på presten, drypper det på klokkeren.

– John Kenneth Galbraith har sagt at det er som å dytte havre inn i en feit hest så sultende spurver kan lete etter ufordøyde kornrester i møkka. Jeg vil tro teorien står sterkere blant hestene enn blant spurvene.

– Vi kan ikke ha disse globale ulikhetene, de skaper nød, konflikt, flyktninger.

– Er det beste i-landene kan gjøre å senke sitt ressursforbruk, så fattige mennesker kan øke sitt uten økologisk kollaps?

– Vi må se langs flere veier på en gang: Handel, redusert ressursforbruk hos oss, bistand, gjeldslette. Egentlig har vi veldig mange muligheter.

– Hva bør vi kreve av u-landene?

– Korrupsjonen er et stort problem, særlig i Afrika. Det må vi våge å ta opp.

– En afrikansk president er nok rikeste i landet sitt, iallfall etter 30 år ved makten… Kinas ettbarnspolitikk?

– Personlig synes jeg det bryter menneskerettighetene. Jenter drepes.

– Kinesere jeg har truffet, støtter den. Kina ville ellers hatt 300 flere millioner.

– Du overkjører folks rett til å velge i et grunnleggende spørsmål.

– Er ikke det liberalisme – troen på at folk har rett til å få så mange barn de vil, selv om de ikke tvinges av fattigdom? Med påfølgende  ressursmangel, død, massiv utryddelse av andre livsformer…

– Jeg ser problemene. Jeg ønsker andre virkemidler. Er det naivt, velger jeg å være naiv.

– Wangari Maathai har kommet med rasistiske uttalelser om HIV-virusets opprinnelse…

– Hun sa vel at vestlige forskere har utviklet det for å utrydde afrikanerne… Litt konspiratorisk, men hvis du ser hva Vesten har gjort, slavehandelen…

– Afrikanere har gjort mye ille mot hverandre også. Det blir iallfall dobbeltmoral, som nedvurderer afrikanere, hvis de skal få si ting ingen hvit får lov til.

– Omvendt rasisme er farlig. Dette går kanskje ikke på rase, men rike mot fattige… Men det var uheldig.

– Hvis Changemaker hadde vært sterkere, ville Taliban ennå sittet ved makten i Afghanistan…

–  Jeg skulle ønske Taliban var fjernet ikke-voldelig. Situasjonen i dag er fortsatt fryktelig.

– Men kvinner har stemmerett, mange enker for lov til å arbeide, selv om de er kvinner, slik at ungene overlever. Ikke-vold virker dårlig på autoritære regimer.

– Dette var iallfall ikke en humanitær intervensjon, det kunne vært en annen sak.

– Er mennesket feilkonstruert? For intelligent og for lite innlevende?

– Nei. Jeg er så naiv at jeg tror på det gode i mennesket.

– Hvor finner du mest håp?

– Jeg ser på mine venner – og ser at det er mye godt i dem. Også i vanstyrte u-land – og i-land – finner du ildsjeler som brenner for forandring. Overalt er det bevissthet.

– Mange i Changemaker finner FIVH moralistiske, fordi kritikk av overforbruk også rammer vanlige folk. Må vi ikke holde fast forskjellen på rett og galt?

– Det er problematisk å moralisere – å fortelle folk hva de bør og ikke bør gjøre. Mange i Norge har et ansvarlig forbruk; de resirkulerer, kjøper miljøvennlig.

– Forbruket er skyhøyt over det ansvarlige i volum: Fossilt brensel, kjøtt, bomull…Og øker.

Ingrid avgir samtalens første sukk.

–  Poenget er mer hvordan man kommuniserer. FIVH snakker rett ut. Mange hos oss vil unngå å skremme folk vekk.

– Må vi ikke si ubehageligheter når forbruk nesten tar religionens plass?

– Nja. Skal noe få konsekvenser, må det vokse fram innenfra, gjennom kunnskap og bevisstgjøring. Framfor pakker med rett og galt.

– Mye viktig har skjedd når det gjelder rasisme,  sex-misbruk av barn, KFK  er forbudt. Det har ikke skjedd ved antydende bevissthetsendringer, men åpen kamp.

– Også Changemaker snakker mye om de store forandringene. Men vi bør ikke peke på det gale i folks personlige forbruk.

– Det er naturlig at folk bruker opp lønna si. Men er det ikke ynkelig at vi trives med systemet som gir oss mer – mer ulikhet, klimaskader?

– Kaller du det ynkelig, skremmer du bort folk. Folk må kunne ta ansvarlige valg.

– Blir økonomien da en verdifri, liberalistisk sone?

– Nei. Men konsekvensene av overforbruk er vanskeligere å se enn hvis folk slår egne barn.

– Noen i ungdomskullet er gjerne idealister. Så glir det over. Har du råd til unge som ikke vil gli?

– Organiser deg. Da sliter du deg ikke ut alene. Ha selvironi. Slapp litt av – du må ikke alltid ta kampen med Frp-gutta i klassen. Ha ulike typer venner. Og gjør ting, om de så er små, som å få Max Havelaar-kaffe inn på den lokale butikken.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -