Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Det gode mennesket

Changemaker – ungdoms- organisasjonen til Kirkens Nødhjelp – representerer det mest oppløftende som skjer blant norsk ungdom. Lederen, Ingrid Stolpestad, er ytterst dyktig og ytterst sympatisk. Men ungdommen er redd for å såre rike mennesker.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Changemaker – ungdoms- organisasjonen til Kirkens Nødhjelp – representerer det mest oppløftende som skjer blant norsk ungdom. Lederen, Ingrid Stolpestad, er ytterst dyktig og ytterst sympatisk. Men ungdommen er redd for å såre rike mennesker.

Vi sitter i kantina i Kirkens Nødhjelps lokaler i femte etasje i Oslo. Skal vi nærmere himmelen, må vi opp på takterrassen over oss.

– Dagens globalisering er David mot Goliat, sier Stolpestad.

– Vant ikke David?

– Den rike verden har kunnskaper, kapital, de har sterke, flernasjonale selskaper. Og her skal fattige land konkurrere? De må først bygge seg opp. Slik Norge beskyttet sin oljeindustri i startfasen. WTOs patentavtale på ideer vil nettopp monopolisere kunnskap.

– Har ikke globaliseringen økt forskjellene i årtier? Det blir heller ikke færre fattige, holdes Kina utenfor blir det flere…

– Jo. Men det er fryktelig hvis et selskap i Sveits skal tjene på et gen fra en plante i Ghana – og ikke Ghana. Så kommer kampen mot privatisering av tjenester… Ja, økt handel har gitt vekst – og økte forskjeller, også i i-land. De nyliberale programmene fra Verdensbanken og Pengefondet har nektet fattige land retten til en fordelingspolitikk. Så tjener de fattigste ikke på globaliseringen. U-land har billig arbeidskraft, og har ofte spesialisert seg på fattigdom. I Thailand sitter mennesker på slaveliknende kontrakter og produserer klær for flernasjonale selskaper.

– Nasjonal indisk og nigeriansk kapital er også brutal mot de ansatte.

– Ja. Vi trenger derfor et WTO, men med reelt demokrati, favorisering av de fattige, ikke de rike, og det må ikke nødvendigvis bygge på liberalistisk ideologi.

– Noen kritikere ønsker å beskytte fagforeningsinteresser i Nord, gamle polpotister vil framprovosere revolusjon…

– Det fins heldigvis mange andre røster…  Menneskerettighetene og andre FN-konvensjoner må overordnes økonomiske hensyn gjennom bindende retningslinjer.

– Er vestlige investeringer i u-land da bra?

– I noen tilfeller. Men u-landene må få bestemme selv.

– U-landene vil nok, elitene samarbeider med storselskapene. Det er lokalbefolkningen som kanskje skades.

– Helt klart. Godkjenning av landets styresmakter er ikke nok. Lokalbefolkningen må ikke overkjøres.

– Men hvis regjeringen, selskapet og lokalbefolkningen ønsker investeringer – som vil være sterkt skadelig for de stemmeløse: Mennesker etter oss. Ville dyr.

I et trist øyeblikk  kan det se ut til at vi har kjørt oss opp i et håpløst hjørne. Men Ingrid finner svar:

– Det er da vi trenger en FN-basert instans som kan se det utenfra.

– Fantastisk hvis en slik instans hadde nektet Norge å drive oljeboring i Barentshavet.

– Javisst, selv om det er norske investeringer, er det helt ikke-bærekraftig.

– Betyr dette at vi trenger merkeordninger for alt som selges: Ingen urettferdig kaffe eller bomull i butikkene?

– Ja, men det må lovfestes, og kravene må være internasjonale, slik at overklassen i u-land ikke kan tjene på underbetaling og miljøødeleggelser.

– Globaliseringens visjon: De rike må bli rikere, for kanskje å trekke de fattige etter seg, som en utilsiktet bivirkning?

– Ja. Naivt: Regner det på presten, drypper det på klokkeren.

– John Kenneth Galbraith har sagt at det er som å dytte havre inn i en feit hest så sultende spurver kan lete etter ufordøyde kornrester i møkka. Jeg vil tro teorien står sterkere blant hestene enn blant spurvene.

– Vi kan ikke ha disse globale ulikhetene, de skaper nød, konflikt, flyktninger.

– Er det beste i-landene kan gjøre å senke sitt ressursforbruk, så fattige mennesker kan øke sitt uten økologisk kollaps?

– Vi må se langs flere veier på en gang: Handel, redusert ressursforbruk hos oss, bistand, gjeldslette. Egentlig har vi veldig mange muligheter.

– Hva bør vi kreve av u-landene?

– Korrupsjonen er et stort problem, særlig i Afrika. Det må vi våge å ta opp.

– En afrikansk president er nok rikeste i landet sitt, iallfall etter 30 år ved makten… Kinas ettbarnspolitikk?

– Personlig synes jeg det bryter menneskerettighetene. Jenter drepes.

– Kinesere jeg har truffet, støtter den. Kina ville ellers hatt 300 flere millioner.

– Du overkjører folks rett til å velge i et grunnleggende spørsmål.

– Er ikke det liberalisme – troen på at folk har rett til å få så mange barn de vil, selv om de ikke tvinges av fattigdom? Med påfølgende  ressursmangel, død, massiv utryddelse av andre livsformer…

– Jeg ser problemene. Jeg ønsker andre virkemidler. Er det naivt, velger jeg å være naiv.

– Wangari Maathai har kommet med rasistiske uttalelser om HIV-virusets opprinnelse…

– Hun sa vel at vestlige forskere har utviklet det for å utrydde afrikanerne… Litt konspiratorisk, men hvis du ser hva Vesten har gjort, slavehandelen…

– Afrikanere har gjort mye ille mot hverandre også. Det blir iallfall dobbeltmoral, som nedvurderer afrikanere, hvis de skal få si ting ingen hvit får lov til.

– Omvendt rasisme er farlig. Dette går kanskje ikke på rase, men rike mot fattige… Men det var uheldig.

– Hvis Changemaker hadde vært sterkere, ville Taliban ennå sittet ved makten i Afghanistan…

–  Jeg skulle ønske Taliban var fjernet ikke-voldelig. Situasjonen i dag er fortsatt fryktelig.

– Men kvinner har stemmerett, mange enker for lov til å arbeide, selv om de er kvinner, slik at ungene overlever. Ikke-vold virker dårlig på autoritære regimer.

– Dette var iallfall ikke en humanitær intervensjon, det kunne vært en annen sak.

– Er mennesket feilkonstruert? For intelligent og for lite innlevende?

– Nei. Jeg er så naiv at jeg tror på det gode i mennesket.

– Hvor finner du mest håp?

– Jeg ser på mine venner – og ser at det er mye godt i dem. Også i vanstyrte u-land – og i-land – finner du ildsjeler som brenner for forandring. Overalt er det bevissthet.

– Mange i Changemaker finner FIVH moralistiske, fordi kritikk av overforbruk også rammer vanlige folk. Må vi ikke holde fast forskjellen på rett og galt?

– Det er problematisk å moralisere – å fortelle folk hva de bør og ikke bør gjøre. Mange i Norge har et ansvarlig forbruk; de resirkulerer, kjøper miljøvennlig.

– Forbruket er skyhøyt over det ansvarlige i volum: Fossilt brensel, kjøtt, bomull…Og øker.

Ingrid avgir samtalens første sukk.

–  Poenget er mer hvordan man kommuniserer. FIVH snakker rett ut. Mange hos oss vil unngå å skremme folk vekk.

– Må vi ikke si ubehageligheter når forbruk nesten tar religionens plass?

– Nja. Skal noe få konsekvenser, må det vokse fram innenfra, gjennom kunnskap og bevisstgjøring. Framfor pakker med rett og galt.

– Mye viktig har skjedd når det gjelder rasisme,  sex-misbruk av barn, KFK  er forbudt. Det har ikke skjedd ved antydende bevissthetsendringer, men åpen kamp.

– Også Changemaker snakker mye om de store forandringene. Men vi bør ikke peke på det gale i folks personlige forbruk.

– Det er naturlig at folk bruker opp lønna si. Men er det ikke ynkelig at vi trives med systemet som gir oss mer – mer ulikhet, klimaskader?

– Kaller du det ynkelig, skremmer du bort folk. Folk må kunne ta ansvarlige valg.

– Blir økonomien da en verdifri, liberalistisk sone?

– Nei. Men konsekvensene av overforbruk er vanskeligere å se enn hvis folk slår egne barn.

– Noen i ungdomskullet er gjerne idealister. Så glir det over. Har du råd til unge som ikke vil gli?

– Organiser deg. Da sliter du deg ikke ut alene. Ha selvironi. Slapp litt av – du må ikke alltid ta kampen med Frp-gutta i klassen. Ha ulike typer venner. Og gjør ting, om de så er små, som å få Max Havelaar-kaffe inn på den lokale butikken.

Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!