Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Camillla og sola

Camilla Mørk Røstvik er skoleeleven fra Stavanger som av og til skriver brev til statsministeren. Da tar Aftenposten henne med på kontoret hans til en prat. Hun er ikke overbevist om at klimaproblemene lar seg løse ved at statsministeren erklærer seg som optimist, for så å montere et renseanlegg på toppen av et evig voksende energiforbruk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Camilla Mørk Røstvik er skoleeleven fra Stavanger som av og til skriver brev til statsministeren. Da tar Aftenposten henne med på kontoret hans til en prat. Hun er ikke overbevist om at klimaproblemene lar seg løse ved at statsministeren erklærer seg som optimist, for så å montere et renseanlegg på toppen av et evig voksende energiforbruk.


– Av og til….? Nei, Aftenposten hadde en konkurranse for ungdom: Skriv et brev til statsministeren. Da hadde jeg nettopp sett Jens si noe uheldig om miljø under en tv-debatt. Jeg ble sint – og da skriver jeg best. Jeg skrev et par spontante sider om hans miljølikegyldighet, glemte det hele, inntil Aftenposten ringte og ba meg bli med på et møte med mannen…

– Lyttet han?

– Jo, han var da våken. Men "lytte" er relativt. Jeg vet ikke om han forstod alt om miljø, og han kunne ikke svare på særlig mye av det jeg lurte på. Dette var for et år siden. Nå er han blitt mer klimaopptatt, fordi folk flest er blitt det.

– Men Norge trenger mer energi og mer penger – og Barentshavet syder av olje og gass?

– Jeg spurte Jens hva vi skulle gjøre når oljen tar slutt. Etter mange utflukter kom det: Jo - da, om ganske lenge, blir det fornybar energi. Jeg spurte: Hvorfor ikke begynne nå? Svar: Det er jo olje igjen.

– Hva skal vi med sola?

– Sola er alt. All energi kommer egentlig derfra. Solenergi må bli hovedkilden i framtiden.

– For dyrt?

– …Sammen med vind og andre miljøvennlige energikilder. Hydrogen produsert ved solenergi …til transport, oppvarming, vi har store ørkenområder. Dyrt? Vi vet at det blir mye dyrere med "stø kurs". Det får stå til med prisen – som forresten går kraftig ned hvis verden satser. Solstråler har vi i Norge også. Men så lenge det er fortjeneste i olje og gass, er det pengene som rår.

– Du kommer rett fra Houston i USA. Lengter ungdom der etter sol og dyr bensin?

– I Houston jobber fedrene i oljen og mødrene er hjemme. Middelklassen har fantastiske hus, med svømmebasseng og air conditioning. De har biler fra de er 16. De lengter ikke etter noe annet. Ingen kollektivtransport. Samtidig er de nesten misunnelige på Californias klimasuksess. USA er mangfoldig.

– Verden over vokser utslippene. Hvorfor mener voksne mennesker at de er ekstremt mye viktigere enn egne barn og barnebarn?

– Hadde jeg hatt foreldre "i olja", ville jeg vært like dann – trist nok … Mennesket er dyktig til å fortrenge "En ubehagelige sannhet" hvis det er penger i det. Folk står på, går på jobb i Esso …

– Bare få foreldre plyndrer 12-åringens bankkonto – som det også er penger i.

– Klimalikegyldighet er en mer behagelig form for illusjon. Noen vet ikke, noen bryr seg ikke. Norge har ikke fått ekstreme værutslag.

 

– Avisene skriver at unge jenter synes likestillingen har gått for langt?

– Ja vel? Mange jenter merker diskriminering. Det kan være din egen feil, hvis du tilpasser deg gamle idealer om at kvinner skal være lite synlige. I Norge har vi kommet langt, men mange steder i verden tvinges kvinnen til underordning, hun arver halvparten av mannen, hennes vitnemål teller halvparten. Det er tåpelig å si at likestillingen har gått for langt, da ser du bare på deg selv.

– Er jenter mer shoppingfikserte?

– Ja. Shopping gir en god følelse. Kanskje er det selvdiskriminering, men jenter skal pynte seg. Gutter kan knapt skifte skjorte før de kalles "homo".

– Hvis noen er forsvarsløse og ikke kan snakke, bør vi da drepe dem og spise musklene deres?

 

– Nei. Derfor er jeg vegetarianer. Dyrene kan ikke forsvare seg, har ikke gjort noe galt – og dømmes likevel til en uverdig død, oftest etter et uverdig liv.

– Dyr er laverestående, primitive.

– Vi forstår dyr dårlig; de er annerledes. Vi er forresten ikke perfekte selv – men enormt opptatte av våre rettigheter. Pattedyr viser følelser – som oss. Og vi mener at mennesker uten språk skal respekteres. Kjøttindustrien bidrar forresten til enorme klimautslipp, kjøttspising gir helseskader, og dyr plages.

– Stadig flere nordmenn mener at griser er urene. Skal overtro møtes med respekt og toleranse?

– Det er en fordom at religion ikke skal diskuteres, samtidig som det er et problem at det hellige ikke lytter på fornuft. Å nedverdige dyr uten å vise til faktiske kunnskaper er helt galt. Griser er intelligente, renslige. De skal respekteres. Jeg tror overhodet ikke at hellige bøker kan utgjøre et normgrunnlag. Og skal vi tolerere intoleranse? Religionene drar oss inn i sitt felt – når de sender oss andre til helvete eller beskriver oss som syndere eller dyr som urene. Religion? Gi meg et tegn, så jeg kan se at det er sant. Derimot fins det noe vi kan kalle "mening". Motoren bak har jeg ikke funnet - ennå.

– Dyr er gjerne ufine nok til selv å drepe dyr.

– Jeg er et av tallrike bevis på at mennesker ikke trenger det. Mennesket har et valg.

– Du skriver skjønnlitteratur?

– Jeg vant en ungdomskonkurranse Gyldendal arrangerte, og ble utgitt sammen med andre bidrag. Jeg liker å skrive, men skrivingen må utløses av noe jeg brenner for. Iallfall foreløpig.

Da er det kanskje ikke overraskende at hun setter Bjørneboe høyt – og Mykle.

– Jeg er også kjempeglad i musikk – det triste er at jeg ikke er musikalsk selv…

– Tøys. Du må ikke gni på fele for å være musikalsk. Du er musikalsk hvis musikken fyller sjela.

– Bra! For å bli kjent med folk skulle vi ikke spørre: "Hei, hva jobber du med?", men heller "Hei, hva hører du på?" Tom Waits har jeg arvet etter pappa – dunkejazzmusiker med skrikende whiskystemme … Tori Amos – en amerikansk artist … Mange unge er lei klisjetekster om love. Tekster må ha mening. Ofte er mindre kjent musikk mest verdifull. Det som krever litt blod svette og innsats for å få tak på. Dessverre bestemmer listene gjerne hva folk flest hører på. Klassisk? Jeg liker det, men det krever konsentrasjon - og tid, som jeg sjelden har.

– Framtidsplaner?

– Jeg vil studere jus – antagelig i London. Jeg er opptatt av behovet for en internasjonal miljølovgivning. Lista over hva norske ungdommer kan bli er overveldende. For meg skal iallfall ikke lønna avgjøre. Det viktige er hva som er rett og galt… Kanskje rekker jeg å studere litt biologi også?

– De tidligere vekstkritikerne Trond Giske og Erik Solheim jobber nå for å gjøre nordmenn voldsomt mye rikere. Hvordan skal ungdom unngå at de blir sugd opp og vrengt?

– Vanskelig spørsmål. Det skjer lett at du med årene blir til det du bekjempet. Du trenger en levende bevisst bak dine handlinger. Jeg er vokst opp med en far – Harald N. Røstvik - som kjemper for solenergi – i Stavanger! Han har møtt fæle avisoppslag, forfølgelse, trusler. Den konflikten har gjort meg sterkere.

– Schillers råd til de unge er: "Glem for all del ikke din ungdoms idealer." Det krever selvsagt at du hadde noen… Hva stemmer du?

 

– Jeg tror ikke jeg kommer til å stemme i 2009. Vi blir så mye løyet for, det skjer så mye på bakrommet. Det spørs om jeg ikke er anarkist.

– Ikke lett å stemme på et anarkistisk parti. De får ikke organisert seg …

– Nei, stilte Anarkistene til valg var de ikke lenger anarkister … De røde har mye bra, men trekker med seg overdreven politikermakt og statsstyring … Høyresiden … jeg er for at de som yter ekstra og bryr seg, skal få igjen for det. Men så er verden ikke rettferdig, folk kan ikke for alle sine livsomstendigher: en elendig oppvekst, sykdom. Stemmer du i midten, får du … ingen ting.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Meg? Å utrette noe. Bli engasjert. Å spre bevissthet. Og selvsagt: Musikk, bøker, kjærlighet. Lykke har med etikk å gjøre. Vi merker på oss selv hva som er riktig. Vi vil ikke at andre skal skade oss. Da skal vi heller ikke skade andre unødvendig. Puster du inn eksos, kjenner du i nesa at det ikke er helt bra. Har du vært på et slakteri, kan du ikke mene at virksomheten er godt og riktig.

– Hva gir deg framtidstro?

– Naturen kanskje. Jeg setter ikke for mye lit til mennesker. Men jorda blir her i nærmere fem milliarder år til. Planeter, soler og stjernetåker er enestående og vakre og mysteriøse – og kommer til å bli her ganske lenge.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -