Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Budbringeren

Jeg har drukket vann i Nicaraguas tropeskog, og sitter derfor i rullestol på et sykehus. Dagene er lange. Jeg leser artikler i Aftenposten av den unge miljøjournalisten Ole Mathismoen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jeg har drukket vann i Nicaraguas tropeskog, og sitter derfor i rullestol på et sykehus. Dagene er lange. Jeg leser artikler i Aftenposten av den unge miljøjournalisten Ole Mathismoen.

Jeg leser at året er 1990. Jeg skjønner at mobiltelefonen ikke fins, og ruller meg av den grunn ut på gangen og skeiner av gårde til telefonboksen – og får gratulert mannen med hans glitrende, innsiktsfulle artikler. Ole Mathismoen skriver fortsatt glitrende, innsiktsfulle artikler. Hjelper det?  

– Jeg tror iallfall at leserne er bedre informert enn for tyve år siden. Dermed opprettholdes også miljøpresset mot politikerne.

– Savner du kolleger i andre medier – som du hadde mange av i 1990?

– Til tider har det vært litt ensomt. Men mange medier har jo journalister som klarer å gå inn i sakene – enda miljøfeltet er komplisert. Du må kunne en del fysikk, kjemi og biologi for å stille de riktige spørsmålene. Noen vil «stoppe drivhuseffekten». Gjør vi det, blir det minus 15 overalt.

– New Orleans, unormalt vær i Norge: Vi har også fått et nytt «debattklima »?

– Vi bør være forsiktige med å påstå at en mild vinter skyldes global oppvarming. Det slår tilbake når det blir kaldt igjen. Men vi har en serie hendelser som passer inn i det bilde klimaforskerne tegner: Varmere, våtere, tøffere vær. Det er trenden som er skummel.

– Du beskriver på avisas forside den norske trenden: Voksende CO2- utslipp. Det skaper ikke folkelig sinne, ikke som når bensinprisen stiger?

– Folk blir mer opprørte enn før. Jeg får langt flere telefoner og e-poster fra vanlige mennesker etter et større oppslag, bare det siste året har økningen vært markant. Mange hundre kommenterer artikler på nett, både om klima og artsmangfold. Dette registrerer politikerne.

– Evnen til å reagere på trusler litt inn i framtida er likevel ikke menneskets hovedkjennetegn?

– Nei. Men til våren kommer regjeringens sektorvise klimaplaner. Og det skal settes generasjonsmål for CO2-reduksjon. Jeg er uinteressert i hvor mye Norge skal kutte innen 2020 – enn si 50. Da har de sentrale politikerne rukket å dø eller iallfall å gå av. Det er mye viktigere å tallfeste mål for neste stortingsperiode. Mye av det forskerne trodde ville skje i 2050, ser vi i dag: Smelting i Arktis, vegetasjonen endrer seg … Noe vil skje – raskt. Jeg har en klokketro på at USA vil handle, iallfall om et par år. Og USA må med. Ikke bare slipper USA ut mer enn andre nasjoner. Bare USA kan tvinge Kina, India og Brasil til noe som helst. Industrien er i ferd med å skjønne at energibruken må omformes fra en fossil alder til noe nytt. Det er penger i nye løsninger. Drivkraften i klimaarbeidet vil ligge i en akse mellom forbrukerne og næringslivet. Og miljøorganisasjonene. Politikerne vil komme etter, som de gjorde da ozonlaget skulle reddes.

– Næringslivet vil ha langsiktig inntjening?

– Selvsagt. Politikerne vil gjøre noe, som tilrettelegging for biodrivstoff. Men skulle alle biler gå på biodrivstoff, ville vi få enda større problemer med matforsyningen. Mange ting må gjøres samtidig: Solceller, gasskraft med rensing … vi kan rense 90 prosent.

– 70 sier Wuppertalinstituttet – ved en helhetsanalyse. Og lagring på land.

– Teknologiutviklingen er iallfall viktig. Norges utslipp betyr lite. Men vi kan bruke oljepenger, tjent på å forurense, til å utvikle løsninger, som kan brukes andre steder.

– Skal Norges utslipp stadig vokse?

– Nei. Det står i Kyoto-avtalen – som ellers er helt utilstrekkelig – at kjøp av kvoter skal være et supplement til nasjonale tiltak. Mye må gjøres i Norge. Og kan: På Hadeland er utslippene på 1990-nivå, takket være lokal innsats. Miljøpolitikk er ikke overordnet andre saker i noe parti. Nå snakkes det om et klimaforlik – alle skal bli enige. Bare det ikke går som i –89 – alle var så verbalt enige om drastiske klimatiltak at ingen ting skjedde og miljøsaken var avpolitisert i mange år.

– Stern-rapporten hevder at en prosent av BNP årlig til klima er nok til å hindre en krise. Det ville ikke merkes i Norge, og ikke i Kina, som vokser med ti prosent i året. Hva med enighet om denne lille prosenten?

– Nå er jo rapporten ganske ny … Problemet er vel politisk vanetenkning. Og partiene går ikke lenger enn deres velgere vil. Norge tjener dessuten på fossil energi. Derfor har Sverige, Tyskland, California en mye mer offensiv klimapolitikk.

– Hvis et parti i Norge ville bruke en prosent – og forklarte det for folk …

– …så kan det hende at det partiet ville vinne stort på det. Mange klimatiltak vil dessuten lønne seg – vi sparer energi, folk får bedre helse. Et så rikt land som Norge har en plikt til å vise verden at det går an. Viser ingen land vei, får vi ikke en ny Kyoto-avtale. U-landene forblir utenfor.

– Hvorfor fins det i Norge så mye hat mot naturvern? Selv restene av norsk naturskog - Trillemarka – får ikke tilstrekkelig vern.

– Skogen er delt opp i små, familie- eide teiger. Og politikerne har aldri våget å ta kampen, og si at fire prosent produktiv skog må vernes – nå! I alle partier sitter skogeiere, partiene engster seg for neste lokalvalg, man skjuler seg ved å verne fjellvidder. Resultat: 1500 arter er utryddelsestruet i norsk skog. De kan selvsagt vernes i herbarium … Norge har null troverdighet i kampen for artsvern. Men Norge var inntil nylig best i verden til å prate på internasjonale konferanser …

– Trenger Norge et modnere, grønt parti?

– Egentlig ikke. Men miljøpolitikerne i alle partier må bli modigere til å si fra, og gis gjennomslag.

– Aftenposten skrev om de soloppgangslyse tidene for norsk økonomi – rekordvekst. Det stod ikke at privatforbruket ville 40-dobles på 100 år hvis veksten vedvarte.

– Fordelene med økonomisk vekst nå er at Norge blir bedre i stand til å møte miljøproblemene …

– Hæ? 40 milliarder mer til privat forbruk i år betyr tvert imot en kraftig økning i flyreiser, hyttebygging, shopping, tingfiksering …

– Det kan ikke fortsette sånn ... Mange ble forbløffet da jeg nylig skrev at klesforbruket er økt med 90 prosent siden 1990. Jeg tror folk er i ferd med å nå grensen for hva de trenger. Selv tenåringer sier de ikke vil ha flere ting.

– I Hollywood og Oppdals hyttegrender ser vi at grensen kan tøyes.

– Ja, og folk reiser mer når de får bedre råd.

– Jens legitimerer utslippsveksten med kommende rensing av gasskraft. Få vet at «fanget» CO2 skal dytte opp mer olje. Rensingen vil øke forurensingen kraftig.

– Dette har jeg skrevet mye om …

– Bare slik Jens og Bellona ser det: Som en økonomisk fordel.

– Det viktigste med rensingen er at teknologien kan brukes internasjonalt.

– Ja, Skottland, Kuwait, ganske mange vil gjøre det samme: Pumpe opp mer karbon. Det er tragisk!

– Disse kraftverkene vil uansett bli bygget…

– Og bør da ikke renses…

– Jo da. Kanskje kan teknologien etter hvert brukes på kullkraftverk i Kina.

– Kanskje. Da kan den redusere veksten i utslipp – ikke utslippene.

– Lavere vekst er bedre enn høy vekst. Samtidig må vi bruke penger på sol, vindkraft, bioenergi. Løsningen på klimaproblemene er ikke en, men mange.

– Nylig skrev du at når vi drar kjøpekortet, varmes jorda litt opp. Er det en innsikt som endelig sprer seg?

– Flere e-postet da at varmen fra kjøpekoret umulig kunne være et problem. Det er mye opplysningsarbeid som gjenstår.

– Forbrukskritikk møtes alltid med moralismestemplet?

– Også det endrer seg. Vi når et metningspunkt, blir ikke lykkeligere av ny bil – og folk ser at vår livsstil er problemet. Løsningen ligger i dette krysningspunktet. Jeg tror på en endring, selv om den ikke kommer tidsnok. Arter forsvinner, også i Norge. Men litt for seint er bedre enn veldig for seint.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -