Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Blå dronning

Erna Solberg er en intelligent politiker. Hun svarer på det hun blir spurt om, og svulmer ikke opp i endeløse assosiasjoner. Hva vil hun - som kan bli vår neste statsminister - gjøre med det alle andre enn Siv Jensen klisjemessig kaller ”vår tids største utfordring”?  Hun snakker også åpent om angsten for at Norge skal bli et miljøforegangsland - og om angst for dyr.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Erna Solberg er en intelligent politiker. Hun svarer på det hun blir spurt om, og svulmer ikke opp i endeløse assosiasjoner. Hva vil hun - som kan bli vår neste statsminister - gjøre med det alle andre enn Siv Jensen klisjemessig kaller ”vår tids største utfordring”?  Hun snakker også åpent om angsten for at Norge skal bli et miljøforegangsland - og om angst for dyr.

– Gratulerer med historiske milliarder til regnskogsvern. Var det tungt å presse pengene ut av regjeringen?

– Når vi nå ser med hvilken glede regjeringen bruker disse pengene, bør de være tilfreds med at vi presset på for å få til denne storsatsingen. Men det krevde mer å få til ambisiøse mål for klimagassreduksjoner, og noen konkrete beløp, for eksempel til forskning.

– Også Høyre som er lite opptatt av klima og biologisk mangfold!

– Nei, vi er opptatt av klima. Og jeg mener at Norge burde vært mer opptatt av klimapolitikk på 90-tallet. Men det mest effektive virkemidlet som er blitt laget stod Syseregjeringen bak: CO2-avgiften på sokkelen.

– Høyre har annonser nå, med fire løfter til velgerne. Dere lover ikke utslippsreduksjoner, men skattelettelser og flere og bedre veier. Begge deler øker utslippene.

– Vi har nok ulik innfallsvinkel her. Innen samferdsel ligger løsningen i bedre teknologi. Vi trenger biler med lavere utslipp. Norge er et land der mye av næringslivet ligger i distriktene. Derfor har vi behov for en storsatsing på veisektoren.

– Jeg har hørt deg og Jens snakke om bedre teknologi i mer enn ti år. På drøyt ti å har CO2-utslippene vokst med 20 prosent. Veksten skader mer enn teknologiforbedringene hjelper.

– Det må satses. Får jeg en el-bil så jeg kan kjøre behagelig til Bergen med barn i baksetet uten å måtte lade – da har vi fått et gjennombrudd. I dag kan ikke jeg ha en el-bil som må stå mange timer på Geilo for å få mer strøm.

– Mens vi venter - stiger klimautslippene kraftig, i Norge og globalt.

– Det er et problem – som man først og fremst løser ved å sette fokus på forskning, utvikling og teknologiforbedringer. Å gjøre det vanskeligere å bruke bilen, å gjøre hverdagen tyngre for folk, undergraver støtten til klimatiltak, og bidrar ikke til teknologiløsninger.

– Hvor alvorlig er klimatrusselen – sammenlignet med en strevsom, norsk hverdag, veistandarden…?

– Som et globalt problem er det en av de største utfordringene vi står overfor. Oppvarmingen vil bety omveltninger, mye smerte, gjøre det vanskeligere å nå alle andre mål. Men jeg er ikke med på at hvis du bare lar være å gjøre noe med veistandarden, blir klimaet bedre.

– Pussig likevel at global oppvarming ikke får plass blant Høyres fire løfter? En forskergruppe skrev i Aftenposten om klimautviklingen at ”det burde være oppløp i gatene”.

– Jo, men våre fire saker dreier seg om områder der Høyres politikk skiller seg radikalt fra regjeringens. I klimaspørsmål er vi enige. Dette er en kampanje for å få ny regjering.

– Det er også politisk enighet på et annet punkt: Alle i Norge må få mer penger. Hvorfor det?

– Jeg er ikke så opptatt av at alle skal ha mer, men jeg er opptatt av at noen i Norge ennå sliter. Ellers er Høyre opptatt av at folk skal få større råderett over egne penger. Folk styrer pengene like bra som det offentlige, folk gjør gode ting for pengene sine på egen hånd.

– Men økt kjøpekraft betyr at vi styrer, sikkert bra, men mot økt kjøping, økt energiforbruk– økte utslipp. Også FNs klimapanel sier at veksten i befolkning og BNP ligger bak utslippsveksten.

– Inntil vi får et teknologiskiftet. Og utslippene øker ikke like mye som veksten…

– …De øker.

– Veksten har vært forenlig med mindre sur nedbør, KFK-utslippene er overvunnet. Det er ikke umulig å møte klimautfordringen med ny teknologi.

– Ikke? Ved en trendforlengelse vil BNP globalt nesten 20-dobles før 2100. For at miljøbelastningen ikke skulle øke, måtte hver produsert enhet - hver bil, hver flyreise - bare gi 5 prosents av dagens skader.

– Jeg håper teknologien klarer det, nye energiformer, tekniske gjennombrudd. Jeg tror på menneskets kreativitet. Vi trenger vekst. I Norge framover må vi bruke mer penger på helse, på de eldre, på uløste oppgaver.

– Vi trenger skatteøkninger? Til fornybar energi, helse, eldre ….

– Det viktigste er at vi har en økonomi med skatteevne. Vi trenger ikke skatteøkninger, men personer og bedrifter som evner å betale inn det samfunnet må ha. Da må vi være i front i den økonomiske utviklingen.

– Er ikke sannheten at politikerne tror de mister stemmer ved å si at vi trenger øyeblikkelige milliarder til klima?

– Det kommer mye penger framover til miljø, for eksempel til kollektivtrafikk. I de store byene har vi kø- og forurensingsproblemer. Høyre, Venstre og KrF vil styrke kollektivtrafikken.

– Men verden trenger jo en øyeblikkelig mobilisering, ikke ”stø kurs”.

– Vår mobilisering for kollektivtransport i byene er ikke stø kurs. Den vil bety en radikal forbedring.

– Kan du forstå at noen ser SV, Ap og Høyre som samme parti? Hva er forskjellen på Foss og Halvorsen som finansminister?

Erna Solberg ler: – Forskjellen er grunnleggende. Men Halvorsen har lagt vekk sosialismen. Mer enn Høyre har hun akseptert at verdensøkonomien hindrer Norge i å styre noe særlig. Og det bør vi. Trenger vi for eksempel mer arbeidskraft for å utvikle Norge, må vi iverksette tiltak selv.

– Høyres Francis Sejersted mener at nasjonalstaten og politikken har fått for lite makt og kapitalen for mye, og at endringene går for raskt.

– Globaliseringen på 80-tallet dreide seg om kapital. Nå dreier den seg om mennesker. Nå dreier globaliseringen seg om kunnskap, kompetanse, internett, forskning. Dette verdensbildet om at storselskapene styrer oss er gammeldags. Men vi trenger mer internasjonalt samarbeid. Jeg er for en WTO-avtale, jeg er for EU, selv om jeg ikke er enig i alt EU gjør så liker jeg ideen. I dag har vi selvråderett over de små ting, mens makten er andre steder. Er det noe miljøet trenger er det vilje til globale fellesløsninger. USA må med, de store u-landene må med.

– Er ikke problemet med avtaler det samme som i Norge. Ingen vil ofre noe særlig. Dere økte bensinavgiften med fem øre …


– Ja, hvis man tror bensinprisen er viktig. Avgiften var bare viktig som ett av mange symboler…

– En dobling av prisen ville virket.

– Ja, men hva blir effekten for samfunnet? Når vi bor sånn som vi bor, produserer der vi produserer? Som du vet vil jeg ha radikalt forbedrete teknologiske standarder, høyere pris på CO2 - internasjonalt. Fellesløsninger virker.

– Det tar tid. Har vi god tid?

– Hvis Norge gjør masse, og blir et eksempel – som ingen land vil følge, fordi vi ødelegger vår egen velferd, blir vi et skrekkeksempel. Nei, flere land må gå i takt. Det gir gevinst.

– Ingen starter?

– Jeg mener at EU går foran. Det er stater i USA som gjør det. Løsningen på miljøproblemene diskuteres verden over på en helt ny måte.

– Noe kan Norge styre. Bør vi følge Bern-konvensjonens krav om levedyktige bestander av alle norske arter – også rovdyr?

– Jo, men vi må se hvordan vi kan finne fellesløsninger der hvor bestandene er felles. Men Høyre står på rovdyrforliket. Og at folk skal kunne bo i distriktene.

– Er elleve ulver en trussel mot bosettingen?

– Elleve ulver på et lite område er et problem. Det betyr mye press.

– Kanskje det er et unikt privilegium? Kong Harald er også dyrenes konge og ber hedmarkingene være stolte over å ha de fire store i sitt fylke.

– Noen kan nok oppleve det som en berikelse. Men har du små barn og ulver i nærheten, forstår jeg frykten.

– Selv om den er irrasjonell? Få er redde for bilene. Dyr som dreper i Norge er hester, okser og kuer, veps, hund…

– Du må måle det mot hvor mange det er.

– 19 kuer sett nær en barnhage utløser lite angst.

– En ulv er nok farligere.

– Gunnar Gundersen fra Høyre i Hedmark forteller at han gikk inn i partiet for å få ulven helt utryddet fra Norge, ikke nesten – og at Høyre er på glid?

– Vi står på Bern-konvensjonen, men må tenke igjen belastningen på enkelte områder.

– Bern-konvensjonen pålegger oss selvsagt levedyktige bestander. Du ivrer for internasjonale forpliktelser. Det kan bety 500 ulver.

– Det blir ikke 500 ulver med Høyre.

– Siv Jensen frister mange nordmenn. En del av oss vil mye heller vil ha deg som statsminister. Hva blir ditt hovedprosjekt hvis noen tilbyr deg jobben?

– Det blir å realisere Norge som et kunnskapssamfunn – i politikken, et bedre utdanningssamfunn, mer penger på forskning og utvikling for å finne løsninger innen helse, miljø. Og ikke minst mer kunnskaper for å hjelpe de som er falt utenfor, og som trenger å bli inkludert i arbeidslivet.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -