Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Norsk redning for Amazonas?

Med norsk milliardstøtte skal Brasil redusere avskogingen i Amazonas. Men snubletrådene er mange, og det er skogen som får svi om heller ikke denne planen lykkes.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Med norsk milliardstøtte skal Brasil redusere avskogingen i Amazonas. Men snubletrådene er mange, og det er skogen som får svi om heller ikke denne planen lykkes.

Turisme
– Hvis du verken har mat eller penger, og barna dine sulter, så hugger du det treet og selger det, da tenker du ikke på avskoging, sier Ubirajara Sompré.

Han er en av de nærmere 500 parkatêjê-indianere som bor i urfolksreservatet Mãe Maria øst i delstaten Pará. Presset utenfra øker stadig, og i slutten av august måtte føderalt politi jage bort inntrengere fra reservatet. Mange ser ikke andre muligheter enn å ty til ulovligheter, og de siste 30 årene er 15 prosent av trærne i Amazonas blitt borte.

– I Amazonas er det bare indianerne som bevarer regnskogen, sier Sompré.

Svarte tall

Det brasilianske Amazonas-fondet ble formelt opprettet 1. august i år. Samme måned økte avskogingen med 134 prosent. Statsminister Jens Stoltenberg tror imidlertid at Amazonas-fondet kan bli et vendepunkt for regnskogen, og under sitt besøk i Brasil i september annonserte han at Norge er rede til å støtte fondet med inntil 1 milliard amerikanske dollar fram til 2015.

Det er ingen tvil om at Amazonas trenger hjelp. Ferske tall viser at det forsvant 756 kvadratkilometer skog i august. Det er over dobbelt så mye som i juli, og en økning på 134 prosent fra august i fjor. For tredje måned på rad var Pará den verste delstaten, og i august skjedde 57 prosent av avskogingen her.Høvdingen

Motstridende interesser

Lokalbefolkningen har alltid tjent mer på å hugge regnskogen enn på å la den stå, sier Lars Løvold i Regnskogfondet. Amazonas er en kamparena med store interessemotsetninger, og dette er en snubletråd som både Greenpeace og Regnskogfondet peker på.

– Det bor nesten 25 millioner mennesker i Amazonas, og disse må oppmuntres til å drive bærekraftige, økonomiske aktiviteter som baserer seg på at skogen får stå. I dag fører etterspørselen etter kjøtt, soya og bioetanol til at skogen må vike, sier Paulo Adário, internasjonal Amazonas-koordinator i Greenpeace.

Utfordringen er å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser til dem som i dag tjener til livets opphold på illegale aktiviteter i Amazonas-regionen.

Statlig Shizofreni

En oversikt som ble offentliggjort i slutten av september viser også at staten selv er den største miljøsynderen i Amazonas. På listen over landets 100 verste avskogere innehar det statlige organet Incra de seks første plassene. Incra, institutt for bosetting og jordbruksreform, skaffer jordløse familier et sted å bo. Men disse skal også ha noe å leve av, og står, ifølge Greenpeace, for 20 prosent av avskogingen i Amazonas.

– Seks av ti familier som ble bosatt av myndighetene i perioden 1995 til 2006, ble bosatt i Amazonas. I dag utgjør de 1,3 millioner familier, som hugger mye mer enn tillatt, sa Paulo Adário til magasinet Veja tidligere i år.

Det fins flere eksempler på det Adário kaller statlig schizofreni.

Politikerne lar alltid pengene styre, selv om de snakker pent om regnskogen på tv, mener indianerne i reservatet Mãe Maria utenfor Marabá i Pará. Reservatet ligger i den delen av landet der avskogingen er mest intens, og reservatet er den eneste lungen med bevart regnskog i denne delen av Pará. Men Mãe Maria-reservatet er langt fra urørt.

Den statlige industrigiganten Eletronorte ønsker å bygge et nytt vannkraftverk i Tocantins-elven som renner forbi reservatet. Det vil legge 4 prosent av reservatet under vann. Vannkraftprosjektet er fortsatt under utredning, men Eletronortes høyspentledninger går allerede tvers igjennom reservatet.

Vale, gruveselskapet som i 2003 kjøpte Elkem Rana i Mo i Rana, har også fått legge togskinnene sine gjennom naturreservatet. Vale er i dag verdens største gruveselskap, og denne delen av Brasil er svært rikt på mineraler.Amazonas i flammer

– Selskapene sier de vil utvikle landet vårt. Vi vil bevare skogen, og regjeringen oppmuntrer til begge deler. Vi er svake mot giganter som Vale og Eletronorte. Her og nå puster vi rent luft, og vi kan ikke sette noen prislapp på det. Hvem er det som ikke kommer til å lide av miljøkonsekvensene? Selv i Norge vil det bli varmere. Folk vil dø, sykdommer vil spre seg. En dag er det slutt, og da er det ingen som kan hjelpe oss, sier Akroiarere, sønnen til stammens 94 år gamle høvding, Krohokrenum.

Får Lulas velsignelse

Flere store damprosjekter andre steder i Amazonas inngår i president Luis Inácio Lula da Silvas prestisjeprogram for økt vekst , PAC (Programa de Aceleração do Crescimento). Lulas regjering har besluttet at det fram til 2010 skal investeres 295 milliarder dollar i byutvikling, infrastruktur og energiforsyning, og mens det pågår, vil programmet skape tusenvis av arbeidsplasser i Brasil.

Dessverre går målet om økonomisk vekst nesten alltid på bekostning av miljøvern, og Parkatêjê-indianerne har ingen tro på norske penger i Amazonas-fondet vil kunne hjelpe dem.

– De sier at de respekterer miljøet, men bygger veier her og fabrikker der. Vi forsøker å bevare regnskogen, og så vil de legge alt under vann. Det er trist og veldig komplisert. Det doneres millioner, men problemet er at vi indianere aldri ser en centavo av disse pengene, sier Ubirajara Sompré.Stoltenberg

Skogvoktere

Adriana Ramos i Instituto Socioambiental mener indianerne bør prioriteres når midler fra Amazonas-fondet skal fordeles.

– Det er ingen tvil om at indianerne er de beste vokterne av skogen og det biologiske mangfoldet i Amazonas, sier hun. Instituto Socioambiental samarbeider blant annet tett med det norske Regnskogfondet.

Både Instituto Socioambiental og Greenpeace var blant organisasjonene som lanserte ideen om et fond for Amazonas i fjor. I planen "Null avskoging" tok organisasjonene for seg hvordan man kan stoppe avskogingen innen 2015. For å klare dette trenger Brasil mer penger enn myndighetene kunne sette av, og løsningen ble et fond som skulle tiltrekke seg donasjoner både fra andre land og fra større private selskaper, som kanskje føler behov for å grønnvaske omdømmet sitt.

Amazonas-fondet skal finansiere de ordninger og programmer som allerede eksisterer for å få gjennomført Lulas handlingsplan for Amazonas for perioden 2008-2011.

Valget i oktober

Paulo Adário i Greenpeace har klare tanker om hvordan fondets midler bør brukes for å få mest for pengene.Bladfrosk

– Det er avgjørende at Ibama og andre statlige organer får mer midler til kontroll og overvåking, sier han.

Ibama, institutt for miljø og fornybare naturressurser, er det organet som holder oppsyn med avskogingen og aksjonerer når mistenkelige aktiviteter avdekkes. Ibama bruker satellittovervåking i sitt arbeid, og fondets midler skal også brukes på videreutvikling av satellittovervåkingssystemene Prodes og Deter.

Ibama i Marabá har ansvaret for flere av landets verste avskogingskommuner, blant annet São Felix do Xingu, Altamira, Novo Repartimento og Rondon do Pará. I 2008 har avskogingen økt i dette området. Lulas regjering har svartelistet til sammen 36 kommuner som alene står for over halvparten av avskogingen i Brasil, selv om de bare utgjør seks prosent av de 603 kommunene som er under konstant overvåking i Amazonas.

– Avskogingen har økt fordi det er valgår, og mange tror at Ibama ikke kan aksjonere i perioden før valget, forteller Leo Bento, direktør i Ibama i Marabá. Lokalpolitikerne er heller ikke så ivrige på å sanksjonere sine egne velgere rett før lokalvalgene.

Må lønne seg

Paulo Adário i Greenpeace mener også at fondets midler må brukes til å betale lokalbefolkningen for tjenestene de utfører for miljøet.

– Når nye områder skal bevares, er det alltid lokal motstand mot det, fordi vernede områder ikke gir inntekter for lokalsamfunnet. Derfor må det gis kompenasjon til dem som utfører aktiviteter som bevarer skogen, for eksempel gummitappere. I dag blir mange bønder, fordi det er mer innbringende, sier Paulo Adário.

Under sitt besøk i Amazonas i september fikk Jens Stoltenberg og Erik Solheim møte gummitappere i lokalsamfunnet Jamaraquá, som ligger i skogsreservatet Flona Tapajós i Pará. De 7000 menneskene som bor i Jamaraquá tjener mer på å la skogen stå enn på å brenne den, men for mange av dem som bor i Amazonas, er ikke det noe alternativ. De trenger inntektene fra tømmeret de selger, og rydder stadig mer jord for dyra sine.Blå Morpho

– Hvis markedet etterspør tømmer, må det tilbys på lovlig vis. Det må oppmuntres til plantasjedrift og føres kontroll med det som hugges. Bønder og private jordeiere kan i dag hugge inntil 20 prosent av skogen på eiendommen sin, og for å oppmuntre dem til ikke å hugge mer, må de gis en kompensasjon som gjør at det lønner seg. Slik er det ikke i dag, sier Paulo Adário.

Svarteper

Amazonas-fondet skal administreres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES, og arbeidet med å fordele midlene skal etter planen starte i november. Giverland som Norge får ikke være med i denne prosessen, og for Lula var det avgjørende at fondet skulle være 100 prosent uavhengig. Greenpeace syns heller ikke Norge bør blande seg inn i fondets prioriteringer.

– Vi har hatt givere med veldig sterke meninger tidligere, og dette blokkerte farten på tiltakene. Amazonas har ingen tid å miste, sier Paulo Adário.

– Utenlandske givere har ikke nok kunnskap om Amazonas til å være med å avgjøre hvordan pengene best kan brukes. Det er ikke utenkelig at deler av pengene blir brukt stjålet eller går tapt på grunn av ren inkompetanse. Men likevel er det sannsynlig at store deler havner der de skal, sier den anerkjente brasilianske økonomen Gustavo Ioschpe.

Norge og Brasil er enige om viktige forutsetninger for hvordan fondet skal fungere, men det fins ingen garantier for at Brasil når sine ambisiøse avskogingsmål. Uten resultater vil finansieringen fra Norge stoppe. I så fall vil svarteper nok en gang havne i regnskogen.

– Vi forholder oss bare til reduksjonen i totalutslippene til Brasil. Det kommer ikke en krone fra Norge før Brasil kan dokumentere at regnskogen vernes, sa Jens Stoltenberg under sitt Brasil-besøk.

Skogpoliti

Avskoging i Amazonas

  • Amazonas dekker 60 prosent av Brasils areal, og de siste 30 årene er 15 prosent av regnskogen blitt borte.
  • 870 kvadratkilometer skog ble hugget eller brent i juni. I juli ble det registrert et gledelig fall. Bare 323 kvadratkilometer ble avskoget, en nedgang på 68 prosent sammenlignet med i fjor. I august ble det avskoget 756 kvadratkilometer skog, en økning på 134 prosent sammenlignet med august i fjor.
  • Det anslås at rundt 12.000 kvadratkilometer skog vil forsvinne i 2008, litt mer enn i fjor. Avskogingen har avtatt med 60 prosent siden 2004, da over 27.000 kvadratkilometer ble borte. Samme år lanserte brasilianske myndigheter sin nye handlingsplan for Amazonas.
  • Brasil er verdens fjerde verste forurenser. Bare USA, Kina og Indonesia slipper ut mer drivhusgasser. 75 prosent av Brasils utslipp skyldes brenning av regnskogen.
  • Det bor 23,5 millioner mennesker i Amazonas. I tillegg har regnskogen et enormt biologisk mangfold.
  • 43 prosent av Amazonas er nasjonalparker eller reservater. Ca 35 prosent er private eiendommer. Jordeiere har lov til å avskoge 20 prosent av eiendommen sin. Resten skal bevares, men overtredelser sanksjoneres sjelden.


(Kilde: Det brasilianske miljøverndepartementet og Imazon)


Dette er Amazonas-fondet

  • Fundo Amazônia ble opprettet ved dekret signert av president Luis Inácio Lula da Silva 1. august 2008.
  • Fondet skal administreres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Fondet skal også ha et styre bestående av representanter for føderale myndigheter og representanter fra delstatene, samt representanter fra det sivile samfunn, det vil si for miljøorganisasjoner, næringslivet, indianerbefolkningen i Amazonas. Det er dette styret som avgjør hvem som skal få midler fa fondet. Giverne får ikke plass i styret.
  • Det første året regner fondet med å få inn 900 millioner dollar og Norge er det første landet som går inn med penger. USA, Sverige, Tyskland, Sveits og flere store private selskaper er i dialog om bidrag til fondet.

Slik skal pengene brukes

  • Administrasjon og bevaring av reservater
  • Overvåking og kontroll
  • Beplanting av avskogede områder
  • Kompensasjon og belønning til dem som lar skogen stå og som driver bærekraftig
  • Tiltak for biologisk mangfold
  • Bærekraftig tømmerhogst for å utkonkurrere råhogst
  • 20 prosent av fondets ressurser kan investeres i utvikling av overvåkingssystemer i andre land som sliter med avskoging.
  • Midler betales etterskuddsvis, etter hvor mye mindre drivhusgasser som slippes ut som følge av iverksatte tiltak. Norge skal betale 5 amerikanske dollar per tonn utslipp av CO2 som reduseres.
  • Givernes innbetaling til fondet per år vil avhenge av differansen mellom avskogingsnivået det foregående året og et referansenivå. Referansenivået vil være gjennomsnittlig avskogingsrate i foregående tiårsperiode, og referansenivået skal oppdateres hvert femte år. Hvis det avskoges mer enn referansenivået ett år, vil det heller ikke komme midler til innbetaling påfølgende år.
(Kilde: Det brasilianske miljøverndepartementet, BNDES og Ibama)

PRODES og DETER:

Brasil har utviklet et av verdens mest avanserte satellittsystemer for overvåking av regnskogen. Systemet har to komponenter:

DETER leverer oversikt over avskoging annenhver uke. Dette systemet brukes som alarmsystem for å oppdage avskoging, og gir myndighetene mulighet til å aksjonere. Oppdager kun hogstflater som er større en 25 hektar (0,25 kvadratkilometer)

PRODES oppdager hogstflater ned til 6,5 hektar, men materialet krever mer analyse. Brukes derfor til å lage årlige oversikter over avskogingen.

Her kan du selv sjekke status: http://www.obt.inpe.br/eng/
 
(Kilde: Inpe)

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler