Møte med en reddet regnskog

Gondolbanen trekker vognen vår opp den bratte lia – og over regnskogens smaragdgrønne tak. Oppe på toppen kjenner vi suget i magen i det vognen slipper seg utfor og vi ser langt utover et bølgende, intakt skoglandskap. Den 7,5 km lange gondolbanen gjør det mulig å opp-leve de gjenværende delene av de store tropeskogene fra et fugle-perspektiv. Vi blir imponert over fargeprakten til en flokk kongeparakitter som spiser frukter i en tretopp.
Vognen stanser på en plattform. Derfra følger vi oppbygde gangveier gjennom regnskogen, der trærne er fulle av ulike bregner, orkideer, lianer og moser. Informasjonsplakater og pedagogiske utstillinger, der det tildels er benyttet avansert informasjonsteknologi, gir interessant informasjon om regnskogens økosystem. Gondolbanen og gangveiene er bygd så skånsomt at det bare har vært behov for å hogge noen ytterst få trær.

Reddet av turisme

Neste dag kjører vi på en svingete vei gjennom det største området med lavlandsregnskog i Australia, Daintree nasjonalpark. Det var åpningen av denne veien i 1983 som førte til at tømmerhogsten til slutt ble stanset i området. Omfattende protester hindret ikke at veien ble bygget og en del skog hogd. Men veibyggingen utløste et enormt press fra opinionen som medførte at de resterende regnskogene ble vernet.
I dag er de tropiske regnskogene i Australia blant kontinentets viktigste turistattraksjoner, som tiltrekker mange millioner mennesker hvert år. På tross av det store antallet besøkende sørger tilrettelegging for at regnskogen blir skånet for slitasje, samtidig som forstyrrelsen blir konsentrert til noen få områder. Turistene er svært interessert i å oppleve og lære om planter og dyr i den urørte regnskogen.
Ved Coopers Creek skal vi være med på en guidet tur i regnskogen. Der treffer vi den blide og engasjerte botanikeren Prue Hewett. Vi er en gruppe på 8 personer fra alle verdensdeler som blir ledet på en kronglete sti gjennom den stor-vokste regnskogen. Prue øser av sin store kunnskap om skogens komplekse samspill av planter og dyr. Hun tar opp en cyanidblå, eplestor frukt. – Denne frukten heter Cassowary plume, fordi den er avhengig av å gå gjennom kasuar-fuglens tarmkanal for å kunne spire, forteller hun.
Senere på turen opplever vi å stå ansikt til ansikt med den 50 kg tunge, mannshøye, lunefulle og ikke flyvedyktige urfuglen, kasuar, som spiller en nøkkelrolle i spredningen av ulike regnskogstrær. For 70 plantearter er kasuaren trolig den eneste som er i stand til å spre frøene deres. Den spiser fruktene hele – og gjennom avføringen spres frøene til andre steder i skogen. Kasuaren er blitt uvanlig i regnskogene i Australia og på New Guinea på grunn av trafikkpåkjørsler, innførte ville svin og tidligere regnskogs-ødeleggelser, som har splittet opp leveområdet i mindre deler. Kasuarens sterke tilbake-gang kan igjen føre til til-bakegang for de trærne og den type regnskog fuglen er avhengig av.

God økonomi

Prue er en av flere grunneiere i området som livnærer seg av turisme. Hun er bevisst både den økonomiske og økologiske verdien av å bevare regnskogene, og har derfor også vernet sine skoger som en del av verdens-arvområdet «Wet Tropics».
– Jeg utpekte den urørte skogen på min eiendom til naturreservat, for å beskytte den. Min bevaring av regnskog er basert på ekte økoturisme, sier Prue.
Hun er en av mange som arrangerer dagsturer i regnskogen. De guidete turene i regnskogen kan tilpasses enhvers smak og behag. De spenner fra enkle times-turer til flere dagers strabasiøse fotturer. I kanten av regnskogene finnes også en mengde overnattingsmuligheter i alle standarder og prisklasser. I dag er turistindustrien knyttet til disse regnskogene mer innbringende enn tømmerindustrien var før den opphørte. Turismen bidrar således i stor grad til at lokalbefolkningen og myndighetene bevisstgjøres hvilken store betydning fortsatt bevaring av regnskogen har for landets identitet, økologi og økonomi.
Prue plukker opp en annen stor frukt, som er brun med store sprekker.
– Denne frukten er ikke i stand til å spre seg rundt i skogen fordi ingen dyr spiser den. Og eplet faller som kjent ikke så langt fra stammen. Treet kalles derfor idiotfrukt, forteller hun. Idiotfrukten er blant 12 av de 19 mest primitive blomster-plantene i verden som bare finnes i Daintree nasjonalpark. Kanskje er den en levning fra en tid da det levde større dyr i skogen som spiste frukten, og som derved bidro til å spre treet.
Regnskogen her har representanter for store deler av utviklingshistorien, fra de mest primitive trebregner og konglebregner til avanserte blomsterplanter. Man tror at de tropiske regnskogene i Australia har eksistert sammenhengende i over 120 millioner år. Derfor har disse skogene trolig vært et viktig senter for utvikling av frøplanter som finnes få andre steder på jorda.
En stor del av artene som finnes i disse regnskogene finnes ingen andre steder i verden. Blant annet finnes 700 plantearter, 23 froske-arter, 13 fuglearter og 11 pattedyrarter bare her.
Mange av artene har i tillegg en svært begrenset utbredelse innen Australias «Wet Tropics» og er ofte i tillegg truet. Et par arter av frosk er allerede utryddet og det finnes bare ett gjenlevende individ av en planteart. Noen pungdyr finnes bare i regnskog på de høyeste toppene, som mottar seks meter nedbør i året, mens idiotfrukten og enkelte andre treslag er knyttet til Coopers Creek og andre elvenære lavlandsregn-skoger.

Svin på skogen

Vi stopper ved en opprotet grop.
– Her har ville svin gravd etter røtter og andre plantedeler, forklarer Prue.
I likhet med kaninene hører ikke svin naturlig hjemme i Australia, men har rømt fra fangeskap. Prue kan fortelle at det lever hundrevis av ville svin i regnskogen her. De utgjør et stort problem, fordi de konkurrerer med andre dyr om føden og spiser fugler og andre dyr.
At mesteparten av gjenværende tropisk regnskog er vernet er altså ikke ensbetydende med at forvaltningen av disse skogene er uten utfordringer. Et problem er at millioner av de store fruktetende flaggermusene, som har en avgjørende rolle for spredning av mange regnskogstrær, dør i møte med elektriske gjerder som settes opp for å beskytte avlinger. At de vernete regnskogene fra før er oppdelt i en rekke større og mindre områder er også et problem i dag. I små områder dør dyr lett ut, da arealet ikke er stort nok til å huse alle artene. Man arbeider derfor for å restaurere korridorer med skog mellom områdene.
En voksende turisme har også enkelte negative følger. Den krever stadig større resurser til forvaltning av skogene – vesentlig mer resurser enn det som benyttes i dag. I noen områder med mangelfull forvaltning fører omfattende slitasje til erosjon og skader på vegetasjonen. Lokalt i Daintree er trolig tilretteleggingen for omfattende. Veier, hoteller og mennesker forstyrrer dyrelivet og stor trafikk fører til høy dødelighet blant dyr som krysser veier. Enkelte hoteller i Daintree bygges til og med inn i hittil urørte regnskogsområder. Likevel er disse problemene små sammenlignet med det bidrag turistindustrien har hatt i å verne regnskogene.
Viktige deler av regnskogen ved Daintree er fremdeles truet.
– Det er ikke alle private grunneiere som er like bevisste og idealistiske som Prue Hewett. Vi arbeider derfor med å kjøpe opp og verne de siste delene av den biologisk svært verdifulle lavlandsregnskogen som er lagt ut til salgs, forteller Allen Sheather i miljøorganisasjonen Daintree Rainforest Foundation. Private pengegaver er et viktig bidrag i dette arbeidet.

Håp for regnskogen?

Vi følger en jungelsti ned langs en elv, mot kysten. Plutselig åpner skogen seg og vi kommer ut på en endeløs, lang sandstrand, omkranset av palmer og store regnskogstrær. En hvitbukhavørn kommer fra reiret i skogen og seiler på brede vinger utover mot fiskebankene ute på korallrevet.
Her avløses den artsrike regn-skogen av et annet like artsrikt og unikt verdensarvområde under vann: Great Barrier Reef – verdens største levende organisme. 2800 korallrev ligger som perler på en snor, langs en kyststrekning som er like lang som Norges kyst og med et vernet areal som er tilsvarende stort som fastlands-Norges landareal. FN har også utpekt revene til unikt verdens-arvområde.
Det er et samspill mellom disse to økosystemene, med meget vakre kyster og regnskogsøyer. Tidligere tiders forvandling av regnskog til jordbruksland, som avgir store mengder næringsstoffer, forurenser korallrevene utenfor kysten. Dette viser at regnskogens helsetilstand og havets helsetilstand henger sammen som tråder i en vev.
Frem til 1988 var viktige deler av de tropiske regnskogene i Australia avvirket og en del av de gjenværende regnskogene rensket for treslag og dimensjoner som ga størst økonomisk gevinst. Men i dag vil du ikke lenger se fulle tømmerbiler som velter ut av regnskogen eller høre motorsagene brøle. Her er 9000 km2 av verdens mest opprinnelige tropiske regnskoger bevart for all ettertid innenfor det unike verdensarvområde «Wet Tropics», utpekt av FN.
Nå er skogen Australias utstillingsvindu for økoturisme, med et stort antall besøkende fra alle verdensdeler. Vi er inne i FNs internasjonale år for økoturisme, hvor Australia kan inspirere resten av verden til å se nye verdier i urørte naturområder. I andre regnskogland, for eksempel i Sørøst-Asia, er det en økende turistindustri knyttet til naturen. Håpet er at dette kan bidra til å bevisstgjøre myndigheter og lokalbefolkning om hvilken verdier disse skogene har – annet enn bare tømmer. Økoturisme kan på sikt bli økonomisk lønnsomt og bidra til å redde de gjenværende skogene.