Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Myggen i kjempens øye

Fiskeriaktivisten Margaret Curole har lagt seg ut med noen av de sterkeste kreftene i det amerikanske samfunnet. Derfor har hun blitt kvinnen BP og oljeindustrien i Mexicogulfen hater.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Fiskeriaktivisten Margaret Curole har lagt seg ut med noen av de sterkeste kreftene i det amerikanske samfunnet. Derfor har hun blitt kvinnen BP og oljeindustrien i Mexicogulfen hater.

– BP spilte rusisk rullet i Mexico-gulfen. Nå forsøker de desperat å dekke over det som skjedde, mener den amerikansk aktivsten. Folkevett traff henne i Lofoten hvor hun deltok for å advare mot norsk oljeboring.
Et halvt århundre med oljeutvinning utenfor Lofoten og stor risiko for en katastrofe, eller tusen nye år med ren natur og fisk? Valget er ikke så vanskelig, mener den amerikanske fiskeriaktivisten Margaret Curole.

Livet snudd på hodet

På torget i Kabelvåg byr den nordnorske augustkvelden på vindstille og tjue grader. I et lokale like ved kåserer Jan Otto Johansen om hvordan lage den perfekte Bacalao.

Latterbølgene etter NRK-veteranens morsomme anekdoter og mathistorier slår ut av de åpne vinduene fra andre etasje. På plassen utenfor sitter sommerkledde gjester rundt bordene og småprater med kaldt i glasset.

Jeg er her for å intervjue den amerikanske miljøaktivisten Margaret Curole fra organisasjonen World Forum of Fish Harvesters and Fish Workers.

Curole er i Lofoten for å medvirke under årets miljøfestival og Folkefesten mot oljeboring. Hennes historie om oljedramaet som utspiller seg langs den amerikanske kysten av Mexicogulfen er langt fra idyllisk. Den danner et dramatisk bakteppe for den norske debatten om oljeboring i nord og står i sterk kontrast til den sommerlige postkort-idyllen som møter dagens Lofotenturister.

Orkanen Katrina og den voldsomme oljekatastrofen i Mexicogulfen har snudd livet på hodet for rekefiskeren Margaret Curole og familien hennes.

En ny Erin Brockovich

I dag bruker den amerikanske aktivisten mesteparten av tiden sin i kampen mot BP og de store oljegigantene.

Hun er slett ikke lei seg for at mange sammenligner henne med Erin Brockovich, den amerikanske miljøforkjemperen som ble udødeliggjort av Julia Roberts i en prisbelønnet spillefilm. Margaret Curole og mannen mistet båten sin da orkanen Katrina herjet hjemtraktene deres i Luoisiana i 2005. Oljelekkasjen fra BP-riggen Deepwater- Horizson forandret hverdagen hennes nok en gang.

– Oljekatastrofen i Mexicogulfen er den største noensinne, både i USA og internasjonalt. Vi har fortsatt bare sett begynnelsen, mener hun.

– Ingen er i stand til å overskue konsekvensene av det enorme utslippet, forteller aktivisten med sterkt engasjement. Ettervirkningene fra Exxon Valdez – den gigantiske utslippet i prins Edward-sundet i Alaska fra 1989 merkes enda. BP-utslippene i Mexico-gulfen er kanskje opp mot 20 ganger større.

1 million familier berørt

BP-katastrofen vil trolig prege oss en hel generasjon framover. Øko-systemene og livsgrunnlaget langs kysten av de fem amerikanske delstatene som er rammet vil være merket av utslippene i flere tiår framover, tror Curole.

Verken det amerikanske samfunnet eller verden har erfaringer med en så stor utslippskatastrofe som dette. Minst 1 million amerikanske familier berørt. Men det kan være flere.

– Lekkasjen er tettet?

– Ja – men nå begynner livet etter katastrofen. For en hel kystbefolkning betyr det tap av levebrød, tap av natur, tap av identitet, tap av livsstil. Det finnes ingen raske fluktveier ut av katastrofen. Etterdønningene vil rulle resten av min levetid, tror miljøaktivisten.

BPs dekkoperasjon

Hun føyer til: Det finnes to versjoner av katastrofen. Den redigerte og sensurerte som møter de fleste av oss i nyhetsmediene, og den virkelige som oljeindustrien og myndighetene forsøker å skjule.

Etter at 11 arbeidere omkom og oljeutblåsningen var et faktum har BP og andre selskaper som er engasjert i Mexicogulfen gjort alt de makter for å kontrollere og sensurere informasjonsstrømmen ut i samfunnet.

– Hvordan?

– De ønsker å skjule hvilken kalkulert risiko selskapet aksepterte i jakt på maksimal fortjeneste. Det manglet ikke med advarsler om at noe var grunnleggende galt – flere måneder før lekkasjen. BPs ledelse ignorerte dem alle. De ansatte og andre eksperter som varslet fikk munnkurv.

Russisk rullett

– Katastrofen behøvde ikke ha skjedd?

– BP spilte russisk rullett i Mexicogulfen, mener Margaret Curole. Men hun mener det er feil å bare belaste den internasjonale oljegiganten for det som skjedde.

– Amerikanske myndigheter og hele oljeindustrien har kjent til de grunnleggende forholdene rundt dypvannsboringen utenfor den amerikanske kysten. Det vært god kunnskap om at teknologien bygger på prinsipper som er 40 til 50 år gamle, det har vært god kjennskap til hvilket risikonivå som eksisterte. Alt dette ble oversett med fullt overlegg, ifølge Curole.

Det nå BP og oljeindustrien forsøker er å skjule sporene etter både bakgrunnen for katastrofen og de dramatiske ettervirkningene av den.

Store strandområder er avsperret. Folkene som jobber med oppryddingen for godt betalt og beskjed om å holde kjeft. Forskere blir kjøpt til taushet og informasjon av stor betydning blir holdt tilbake.

– Hva slags informasjon?

– For eksempel knyttet til rensearbeidet. Vi vet at det blir brukt store mengder kjemikalier for å dytte oljen lenger ned i sjøen. Dette er kjemikalier som er bannlyst i EU. Oljen som flyter inn til kysten er ofte en en giftig grøt. Risikoen for skader på mennesker, fisk, planter og dyr, skyver oljeindustrien og BP under teppet.

Konservativ hippie

– Noen sammenligner deg med Erin Brockovich?

Margaret Curole smiler: – Joda, det er hyggelig. Brockovich er i likhet med meg uten jurdisk fagutdanning. Jeg drømte også om å bli advokat, men slå det fra meg for mange år siden.

Selv karakteriserer Curole seg som en konservativ hippie. Hun føler seg definitivt ikke hjemme på den tradisjonelle venstresiden i amerikansk politikk, men føler heller ikke slektskap med dagens republikanske holdninger.

I likhet med en ny gruppe amerikanske republikanere er hun bevisst posisjonen som det klassiske naturvernet har hatt i amerikansk politikk. Hun nevner president Ted Roosvelt som et eksempel på en konservativ politiker med et sterkt engasjement for naturvern og bærekraftig forvaltning av natur-ressurser.

Hun er i utgangspunktet ikke i mot oljeutvinning. Men mener dypvannsboring med dagens teknologi og kunnskap er en ren risikosport.

Oljeutvinning vil alltid være en bokstavelig talt skitten virksomhet. Hvorfor invitere oljeindustrien inn i sårbare økologiske områder? Du fikser bilen i garasjen, ikke hjemme i kjøkken.

Sats på fisken og turistene

– Hvilket råd har du til norske myndigheter om en eventuell oljevinning i Lofoten?


– Jeg mener det vil være et stort feilgrep. Oljeressursene i norsk farvann er på vei ned. Kanskje kan dere leve av olje og gass en stund utover i dette århundre, men tidshorisonten er uansett veldig begrenset. Fisken har vært her i tusenvis av år og vil fortsatt være en fornybar og langvarig ressurs, dersom den blir tatt vare på. Lofoten kan kanskje få status som et verdensarv-område. Verdien av at regionen forbindes med rent hav, unik natur, store forekomster av fisk og sjømat, er nesten av uvurderlig betydning.

Rørt til tårer

– Hvorfor ødelegge dette for å kortsiktig å skvise de siste dråpene olje. Jeg synes ikke valget er vanskelig – det behøver ikke være vanskelig for norske myndigheter heller, sier den amerikanske aktivisten.

– Jeg ble rørt til tårer da jeg så den flotte naturen her oppe. Vi har mistet våre naturperler på grunn av oljelekkasjen. Strendene hvor barna og barnebarna mine lærte og svømme – lærte å fiske, og fikk sine grunnleggende erfaringer med havet og kyst-naturen, er borte – om ikke for alltid – så i alle fall for resten av min levetid, forteller Margaret Curole og er nær ved å briste i gråt.

– Det som møter oss nå er tilgriset sjøfugl, avsperrede områder, sikkerhetsfolk, varselskilt osv. Det er vanskelig å forstå hva de lokale naturperlene og tilgangen til flott natur betyr før den dagen det er borte.

– Er målet ditt å bidra til å knuse BP?

– Det har ingen hensikt. Hvem skal da gjøre opp? Hvem skal da betale erstatning til fiskere og familier som har fått lagt privatøkonomien i grus? Nei. Jeg vil at de skal ta ansvar. Det ser jeg på som en viktig del av oppgaven min.

Jeg kommer ikke til å holde kjeft. Jeg vet det er mektige krefter i oljeindustrien og det amerikanske samfunnet som ønsker taushet.

Dette er den største natur- og miljøkatastrofen som har rammet planeten. Hvorfor skal vi tie? I det minste må vi tåle at sannheten kommer på bordet, avslutter den amerikanske aktivisten.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler