Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Jakten på mørkets hjerte

Miljøpartiets Øyvind Strømmen har fulgt høyreekstreme i mange år og har vært hyppig i media etter 22. juli. Strømmen mener også miljøbevegelsen må vokte seg for at totalitære ideer slipper til.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Miljøpartiets Øyvind Strømmen har fulgt høyreekstreme i mange år og har vært hyppig i media etter 22. juli. Strømmen mener også miljøbevegelsen må vokte seg for at totalitære ideer slipper til.

oyvind-strommenØyvind Strømmen er politiker for Miljøpartiet De Grønne, men han har også forsket på høyreekstreme miljøer. (Foto: Arne Storrønningen)
Den 31 år gamle skribenten som er bosatt i Samnanger har travle dager. I flere år har han jobbet systematisk med å følge og kartlegge utviklingen av europeisk  fascisme og høyreekstremisme. Interessen for temaet blant redaktører, journalister og mange politikere har vært påfallende lav. Telefonsamtaler, epostmeldinger og god argumentasjon må til for å få spaltetilgang og oppmerksomhet. Høyreekstremisme var et tema i ytterkant av nyhets- og  aktualitetsbildet. Så smalt bomben utenfor regjeringskvartalet, og noen timer senere skjøt og drepte ugjerningsmannen 69 personer på AUFs sommerleir på Utøya, de fleste barn og unge.

Det forandret alt.

Siden kvelden 22. juli har Øyvind Strømmen vært en etterspurt kilde og ekspertkommentator i norsk og internasjonal presse. Strømmen har advart mot den framvoksende høyreekstremismen i lang tid. 

– Aldri har det vært verre å ha fått rett, sier Øyvind Strømmen. 

Han skulle gjerne vært foruten.

Allerede i 2007 i en artikkel i Samtiden, som han skrev sammen med Shoaib Sultan, advarte han mot å overse terror-trusselen fra høyreekstreme i Europa. «I kampen mot terrorisme virker europeisk og amerikansk opinion å ha sett seg blind på et karikert bilde av en av fiendene. De andre blir alt for ofte glemt. Det kommer til å bli utnyttet».

– Dette er det absolutt verste «hva-var-det-jeg-sa-øyeblikket»  jeg noen gang har opplevd,  sier Strømmen nå som advarslene dessverre viste seg å ha en uhyggelig berettigelse.


I likhet med mange andre gikk også Strømmens mistanke de første timene etter at bomben smalt i retning islamistisk terror.  «Skalaen og framgangsmåten ved bombeangrepet gjorde at mange  mistenkte islamistiske terrorister.  Det samme gjorde jeg, men  vi tok feil», skrev Øyvind Strømmen på bloggen sin i etterkant.

– Har vi sovnet i timen og tenkt at den 2. verdenskrigen har gitt Europa en evigvarende vaksine mot høyreekstreme krefter?

– Knapt noen forestilling er mer feil enn den om at høyreekstrem politikk ble utryddet i Europa en gang for alle i 1945. Men det er viktig å forstå at mange av de høyreekstreme gruppene i Europa har ulik opprinnelse og profil. Vi tar feil om vi betrakter de som en enhetlig bevegelse, mener Strømmern.

Vi snakker langt fra om et ensartet fenomen. Belgiske Vlaams Belang, for eksempel, har tydelige røtter i  europeisk fascisme. Geert Wilders frihetsparti i  Nederland er organisasjon med bakgrunn fra innvandringsmotstand og frykt for muslimsk innflytelse og samfunnsovertakelse. I Ungarn har det høyreekstreme partiet Jobbik fått plass i nasjonalforsamlingen som landets tredje største part – og som har kapitalisert mye på anti-sigøyner-retorikk. I  Sverige fikk Sverigedemokratene sitt gjennombrudd ved Riksdagsvalget høsten 2010.

– Det er bare noen eksempler. Vi har sett en betydelig framvekst av et mylder høyreekstreme grupper de siste årene, sier Strømmen. 

Den siste nyutviklingen av europeisk høyreekstremisme, som vi knapt har oppdaget enda, er de selverklærte anti-jihadistene .De anti-islamske partiene og kontra-jihadist nettverkene mangler fascismen og nynazismens anti-semmitisme og jødehat. Til gjengjeld er de sterkt preget av konspirasjonsteoriene om en muslimsk kulturkrig og overtakelse av politisk makt med sikte på å innføre en islamsk samfunnsorden i euorpeiske land.

Ifølge Strømmen er omkring 100 nettdebattanter så ekstreme at de kan være istand til å bruke vold. Ytringene og innleggene er så hatefulle og ytterliggående at neste steg lett kan være å utføre terror.  Strømmen mener også det er grunn til å rette kritikk mot redaktører og utgivere som har gitt esktremistene nett-tilgang.

– Det kanskje mest alvorlige er nok hvordan de anti-islamske konspirasjonsteoriene har fått innpass i den etablerte politiske retorikken. Vi kan høre sentrale politikere bruke argumentasjon og ord fra grupper de ellers ikke ville ta i med en ildtang. Et eksempel er Frp-leder Siv Jensens bruk av begrepet snikislamisering. Det er hentet rett ut fra Eurabia-tenkningen, sier Strømmen. 

Han mener det likevel blir feil å plassere Framskrittspartiet i selskap med europeiske høyreekstreme partier slik noen gjør nå.

– Da vet man lite om Frps politikk og enda mindre om høyeekstremismen og fascismen i Europa,  mener Strømmen. 

Selv mener han Framskrittspartiet må karateriseres som et høyreliberalt og høyrepopulistisk parti. Partiet står for en streng innvandringspolitikk, men har også sosialdemokratiske trekk innen helse- og velferdspolitikken.

– Vi står overfor en ytringsfrihetsutfordring i Norge. Det er viktig at religionskritikk og innvandringskritiske stemmer ikke tabuiseres i debatten. Det må være lov å ytre seg og være bekymret for de dårlige sidene ved det flerkulturelle Norge og de negative sidene  ved innvandring.  Folk må få lov til å være bekymret for for eksempel  hvordan noen grupper innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikk, uten at de stemples som rasister og fremmedfientlige. Politikerne må ha styrke til å lansere gode løsninger på de flerkulturelle utfordringene – løsninger som er rotfestet i demokratiske prinsipper. Hvis ikke sender vi mange rett over i hendene på høyreekstremistene, mener Strømmen.

Øyvind Strømmen mener også at miljøbevegelsen må vokte seg for at totalitære ideer og språkbruk skal få innpass.  Det finnes som en risiko for alle politiske organisasjoner og bevegelser. Særlig om målene er «messianske» og  knyttet til omfattende samfunnsforandring, så vil faren være tilstede for virkemidler som bryter med demokratiske grunnprinsipper. Det finnes elementer av totalitær og menneskefientlig tankegang i deler av den amerikanske dypøkologiske bevegelsen og blant ytterliggående dyrevernere.

– Samtidig  trenger vel også liberale og demokratiske  samfunn nye ,grønne forbud og begrensninger etter hvert som vi utvikler en større miljøansvarlighet? For noen tiår siden var det for eksempel normalt å røyke på kino- og i teatersalen. De færreste ser idag på slike røykeforbud som et brudd på demokratiske prinsipper?

– Å sørge for at bruk av natur-ressurser er langsiktig bærekraftige og at miljøet ikke påføres skade, vil fortsatt være en viktig politisk oppgave. Det er selvsagt ingen rett å opptre slik at drikkevannskilder blir tilsølet eller unike økosystem ødelagt.  Poenget mitt er at det også i grønn ideologi finnes en grøftekant å havne i.  Det må miljøbevegelsen være på vakt overfor. 

– Hovedkjennetegnet på grønn politikk er åpenhet og mangfold, mener Øyvind Strømmen: Biologisk mangfold og naturmangfold er viktig, men også kulturelt mangfold og meningsmangfold, og et mangfold i levesett og livsstil. Slik sett har de grønne partiene i Europa – mest i vest- vært en direkte motkraft til de brune politiske strømningene . Noe annerledes har det vært i denye østeuropeiske demokratiene, der en del grønne partier har hatt et mer konservativt tilsnitt, men uten at det har medført noen tilnærming til høyreekstremister. Et unntak fra denne mer konservative strømningen er det nye grønne partiet i Ungarn, LMP, som har markert seg mer til venstre i politikken og som har vært en tydelig motstemme til både nyfascistene i Jobbik og det sterkt konservative Fidesz.

– Norge reagerte med roser og rop om mer åpenhet og mer demokrati.  Kan vi forvente det samme dersom terroren blir endel av hverdagen. Vil vi da opptre like balansert?

– Vi har i alle fall et bedre utgangspunkt til å forstå folk som lever i  land hvor volden og terroren har blitt endel av dagliglivet. Det lettere å forstå hvorfor hat- og hevntanker kan vokse fram i omgivelser hvor bombene  - i flertall – har tatt plass som endel av hverdagens infrastruktur. Vi kan lettere forstå hvorfor boikott av Israel ikke er noen god ide, mener Øivind Strømmen.

– Bør Framtiden i våre hender og andre organisasjoner med en bredt samfunnsforandringsperspektiv –gå sterkere inn i flerkulturelle spørsmål?

– Det hadde ikke vært meg i mot, for å si det slik. Men jeg skal ikke råd om den organisasjonspolitisk utviklingsretningen for Framtiden i våre hender. Det klarer organisasjonen best selv.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!