Grønn tungvekter

Miljøpartiet de grønne og Hanna Elise Marcussen vil ut av valgbåsen «andre partier» og må ha et gjennombrudd. I kommunevalget i september skal partiet inn i bystyret i Oslo og flere titalls kommunestyrer, og om to år skal de være et Stortingsparti. Siden Marcussen ble aktiv i 2007 har medlemmene strømmet til partiet. Fra å ha 270 medlemmer i 2007 har De grønne i dag rundt 1600 registrerte støttespillere som vil engasjere seg i et grasrotparti der den økologiske tenkningen er fundamentet for politikken.  

– Økologisk bærekraft må tenkes i all politikk. Det er et grunnleggende premiss for samfunnet vårt. Det handler om ressursgrunnlaget vi skal leve av, sier Hanna Elise Marcussen. Hun og partiet har kampstrategien klar. Politikken skal være konkret, løsningsorientert og moderne. Marcussen går for en miljøideologisk knockout og har en knallhard rett venstre klar for politiske festtaler uten konkrete resultater og mål som ligger et sted inn i neste tiår.

Talskvinnen til De grønne vokste miljøpolitisk korrekt opp med pandaklubb på barneskolen på Sandøya utenfor Tvedestrand. Sandøya er en av Sosialistisk venstrepartis bastioner og blant de norske øyene med størst tetthet av batikk, dugnader, oppfylte drømmer om å leve på landet, økologiske gulrøtter og brukskunst. På hjemstedet hender det at moren hennes får spørsmål om hvorfor datteren ikke valgte å engasjere seg i Sosialistisk venstreparti. En bunke løpesedler  ved kommunevalget i 2007 har kanskje litt av skylden.

– Jeg gikk med på å dele ut løpesedler. Det førte til at jeg umiddelbart ble satt opp som nummer 43 på lista til partiet for å fylle et hull som hadde oppstått. Det skjedde veldig fort og ble mye mer enn jeg først hadde tenkt meg, forteller Marcussen, som har vært altoppslukende aktiv i partiet siden.

Hun er et selv en del av velgergruppen De grønne vil engasjere politisk fram mot valget og som søsterpartiene i Sverige og i resten av Europa har vokst seg store på.   

– Vi har aktive som brenner for å endre samfunnet, ikke for å skaffe seg en politisk karriere. Medlemmene våre er urbane unge med høy utdanning som ønsker handling med utgangspunkt i konkrete løsninger. De er lei av fine festtaler. De drømmer ikke om å flytte på et småbruk på landet, men vil bo i en storby med et rikt kulturtilbud, spise økologisk mat og sykle til jobb. Det er dem vi vil engasjere politisk, forteller talskvinnen. 

– Få norske partier har fått miljøspørsmål til å angå folk i hverdagen. Politikerne er for lite flinke til å finne miljøtiltak som folk forstår. Det blir lite konkret og praktisk, og for mange store mål langt fram i tid, utdyper Marcussen.

Økologisk bærekraft må tenkes i all politikk.
Det er et grunnleggende premiss
for samfunnet vårt.

Hanna Marcussen

Å bygge opp et parti nesten fra grunnen er ikke nødvendigvis et dårlig utgangspunkt.

– Fordelen med å være et ferskt parti er at en slipper det gamle ideologiske slagget som andre partier drar med seg. Ideologiene som de andre partiene er tuftet på ble utformet for å løse problemer fra 1900-tallet og med rot på 1800-tallet, påpeker talskvinnen med dårlig skjult kamphumør.  

– Noen partier har forsøkt å grønnfarge ideologien og forsøkt å implementere økologisk tenkning inn i det ideologiske fundamentet som allerede ligger der. Jeg vil si at det ikke har vært så vellykket for en del av dem, utdyper Marcussen.

– Vi har en større smidighet til å forme ideologien etter det vi opplever som virkeligheten i dag. Utfordringene i dag er helt andre enn de vi hadde på 1900-tallet. I Miljøpartiet de grønne har vi en gründerånd og står friere til å finne løsninger på problemer. Vi må ikke innom en høyre-venstre ideologi først.

Kampen om de grønne velgerne er ikke alltid like vakker og temperaturen kan bli høy, ifølge Marcussen. «Dere ødelegger for oss og da kommer Frp i regjering på grunn av dere» er beskjeden som går igjen fra sinte tilhengere av Sosialistisk venstreparti.

– Det er ganske absurd. Flere av oss har fått høre akkurat den. For sakene vi arbeider for er det jo bra. Kanskje de andre partiene får strammet seg opp. Sånn sett er det bare fint at de blir sinte på oss, poengterer «stemmestjeleren».

På Facebook har Miljøpartiet blitt beskyldt for at Rødt ikke kom inn på Stortinget. At Venstre gikk under sperregrensen har de også blitt beskyld for, til tross for at Venstre mistet flere stemmer til Høyre enn De grønne, ifølge Marcussen, som ikke lar seg affisere av noen slag under beltestedet.        Det er det smittsomme engasjementet i Miljøpartiet som står i fokus for tiden.  

Vi har aktive som brenner
for å endre samfunnet,
ikke for å skaffe seg
en politisk karriere.

Hanna Marcussen

– Det som girer meg mest opp er å være på stiftelsesmøter til nye lokallag. Engasjementet til folkene en møter der smitter veldig. Det er en veldig positiv stemning av at «nå skal vi gjøre noe».

I 2008 hadde partiet 12 lokallag. I dag er de oppe i 40 med flere under oppseiling.

At Eva Joly stiller som presidentkandidat med søsterpartiet i Frankrike i ryggen merkes også her hjemme.

– Vi er en del av det samme europeiske partiet som henne. Det merker vi har en effekt.

Av kampsaker er det olje og økonomi som lettest tenner gnisten i det som i andre partier ville vært partilederen.

– Ingen er villige til å diskutere oljeproduksjonen samtidig som vi får høre hvor flinke vi er på klima. Det alt for lite reell politisk debatt om å fase ut oljeutvinningen i Norge. Viljen til å legge om og diskutere hva vi skal leve av når oljen tar slutt mangler. Vi ønsker å satse på en annen framtid, sier Hanna E. Marcussen.

Hun mener at investeringene i utbygging og forskning på olje bidrar til at det er noe annet vi ikke investerer i. Hun ønsker at investeringer og forskning flyttes bort fra olje og over på for eksempel fornybar energi.

I den økonomiske politikken er Marcussen kompromissløs når det kommer til  hva som må være fundamentet.  

– Vi ønsker å utfordre vekst som et mål i seg selv. Økonomien skal bidra til et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn. Da må vi ha andre mål enn bruttonasjonalprodukt for å kunne si om en økonomi er vellykket eller ikke.

Marcussen vil innføre et mål for økologisk bærekraft i Norge.

– Hvis en ser at bruttonasjonalproduktet går opp, men at vi blir mindre bærekraftige, så må økonomien omstilles etter det. Vi må ha et mål for sosial bærekraft også, for hvor vellykket vi er sosialt som land, mener hun.

Kampsakene til Miljøpartiet de grønne og Hanna E. Marcussen står i kø med et brennende engasjement. I Sverige har Maria Wetterstrand, Miljöpartiet de Grönas språkrør, blitt kåret til landets «Grønne dronning». Mens vi venter på at den grønne bølgen skal skylle inn over Norge kan vi ihvertfall konstaterer at landet har fått en slugger av en grønn tungvekter.

Navn: Hanna Elise Marcussen
Alder: 33
Sivilstand: Enslig
Profesjon: Talskvinne i Miljøpartiet de grønne
Utdanning: Arkeolog med møtet mellom romerne og den nordeuropeiske befolkningen som spesialfelt.
Opptatt av: Politikk, olje, økonomi, organisasjonsbygging.